På tross av mental trening i forkant er det vanskelig å forberede seg på trykket og menneskehavet som møter en i Arendal. I begynnelsen tror du at hele bekjentskapskretsen din er til stede, helt til du skjønner at de aller fleste har du møtt gjennom TV-ruta. Statsråder og ledere fra privat og offentlig sektor siger rundt i mengden, helt til de blir stoppet av et kamera for å lire av seg noen forhåpentligvis velvalgte setninger.

For et forskningsmiljø kan det være krevende å forstå både målgruppen og hvordan man skal nå fram på en arena hvor ”alle” er til stede – samtidig. Til enhver tid konkurrerer du med 30-40 arrangement – hvor flere retter seg mot akkurat ditt tema og publikum. Den såkalte ”arendalsfoten” er et begrep som beskriver de nervøse rykningene som oppstår hvis intensiteten i møtet synker under kritisk nivå og folk begynner å tenke på alt de går glipp av andre steder.

Her snakker jeg av smertelig erfaring. Fjorårets event startet så bra, med over 60 personer til stede og interessante innlegg fra tungvektere innen industri og forskningsmiljø. Men ettersom innleggene kom og gikk, ble det stadig luftigere i salen. Til slutt satt vi igjen med ca like mange deltakere i salen som i panelet. Ikke akkurat motiverende å legge ned så mye ressurser i forskningsformidling når resultatet blir så magert!

I år gikk vi for gjenbruk. IPCC sin landrapport ble sluppet for en uke siden og vi tok sjansen på at den fortsatt hadde aktualitet nok til å trekke publikum. Klok av skade satset vi på et kortere arrangement med mer trøkk og kortere, fokuserte innlegg fra ledende aktører innen forskning og forvaltning. Med den eneste norske forfatteren i bagasjen var dette i alle fall på papiret en gylden mulighet til å profilere NTNU som en tydelig aktør også på klimaforskningsfeltet. (se blogg-innlegg fra Francesco Cherubini)

Fasiten vist seg å stemme med forventningene, faktisk godt i overkant. Lokalet ble akkurat passe overfylt, innleggene fra vår mann i IPCC, NINA og Miljødirektoratet satt som et skudd og publikum fikk slippe til med gode, relevante spørsmål og kommentarer. Vi hører også at landrapporten har blitt nevnt på mange andre møter enn vårt eget og at konklusjonene derfra opptar mange.

For oss som har jobbet med bærekraft en stund er det gledelig å registrere at tema som sirkulærøkonomi, klima og fornybar energi-omstilling fyller godt ut i den tjukke programavisa som er mer omfangsrik enn en gjennomsnittlig tabloid-avis. Hvordan jobber norske kommuner med bærekraftmålene? Hva skal til for å realisere hav-vind som et nytt norsk industri-eventyr? Kan offentlige myndigheter stille krav som dytter næringslivet i retning mer sirkulær-økonomi?

I myriaden av arrangement under Arendalsuka var det ett som gikk under radaren på de fleste. Andrea Tilche er nytilsatt professor ved NTNU og har i samarbeid med Universitetet i Tromsø dratt i gang en underskriftskampanje for å øke ambisjonsnivået for bærekraftsatsning innen universitetssektoren.

Tilche er ingen hvem som helst på miljøfeltet, han har ledet EU sitt klimaforskningsprogram fra 2010 og også ledet EU sin delegasjon inn mot IPCC. Fokus for dette nye initiativet er både forskning og utviklingsarbeid, undervisning og praktiske tiltak i egen virksomhet. Etter å ha samlet rundt 50 underskrifter fra blant annet flere rektorer ved norske universitet, legges kampanjen ut for offentlig signering under Arendalsuka.

Evig eies kun et dårlig rykte, heter det. Dersom du finner fram i jungelen og knekker koden for hvordan akkurat ditt budskap skal nå fram til din målgruppe, så gir det mening å bruke noen dager i august her på sørlandet.