Hva slags virksomhet bruker mest landarealer i dag? Jeg liker å spørre studentene i industriell økologi om dette. Nesten alle svarer galt. Det riktige svaret er beiteområder. I dag bruker vi nesten halvparten av de isfrie arealene på planeten vår til å mate dyr og ikke mennesker. Arealforvaltning er derfor nøkkelen for at vi skal nå klimamålene våre.

Men vi har konkurranse om bruken av landarealer, og disse arealene et begrenset: vi er avhengige av land til dyrefôr, mat, fibre og tømmer, vi må bevare det biologiske mangfoldet og alle økosystemtjenestene landarealet gir oss. Og på toppen av det har vi klimaendringer.

Torsdag 8. august la FNs internasjonale klimapanel (IPCC) frem en ny spesialrapport om klimaendringer og bruken av landarealer. NTNU bidro, og jeg fikk lov til å være med som forfatter. Rapporten inneholder den nyeste vitenskapelige kunnskapen om klimaendringer, ørkenspredning, ødeleggelse av land, bærekraftig forvaltning av land, matsikkerhet og endringer i utslipp av klimagass i terrestriske økosystemer.

Den ser også på sammenhengen mellom de ulike, konkurrerende måtene arealer brukes på, og hvordan disse kan påvirke klimaet i framtida. Rapporten gir politiske beslutningstakere enda flere grunner til å handle raskt for å dempe utslippene av klimagasser. De må iverksette tiltak for å sikre at arealbruken bidrar til å løse klimaproblemet.

Konkurrerende bruksområder, smarte valg

Rapporten analyserer mer enn 7000 publikasjoner. Den ser på mulige framtidige scenarier for å finne ut av hvilke endringer som må til for å greie å begrense oppvarmingen til 1,5 C. Å bruke disse scenariene ga oss muligheten til å se hva som må gjøres – og når – for å nå 1,5 C-målet.

For eksempel, hvis samfunnet går over til et mer plantebasert kosthold, mer effektivt landbruk og matproduksjonssystemer, og tar i bruk nye, renere energiteknologier i stort omfang, gjør dette landområder tilgjengelig for viktige tiltak for å redusere klimaendringene. Det kan eksempelvis være å dyrke flere trær eller bioenergiavlinger.

Vi vil uansett trenge mye land for å redusere klimaendringene. I et fremtidsscenario som gjør oss i stand til å oppfylle klimamålene trengs nye skogområder på rundt 7,5 millioner km2 innen slutten av dette århundret. Eller et område omtrent på størrelse med Australia.

Men vi så også på et mer ressurskrevende fremtidsscenario. I det fant vi at det er nødvendig å bruke 7,5 millioner kvadratkilometer til bioenergiavlinger så tidlig som i 2050 for å holde temperaturen under 1,5 C. For å bruke mer bioenergi under dette scenariet, må vi også ta i bruk mer og tidligere karbonfangst og -lagring.

Under alle scenariene må land brukes til både bioenergi og til skog, så vel som til matproduksjon og annen menneskelig bruk. Bioenergi må på plass sammen med alle de andre alternativene for å redusere klimaendringene og for å oppnå 1,5 C-målet. Vi bør ikke tenke på dette som en konkurranse mellom bruk av land til skog og energiavlinger. Vi trenger begge deler.

Vi har et valg

Da vi så på de forskjellige scenariene, kunne vi også vurdere hvordan disse mulige fremtidene påvirker forskjellige deler av kloden når det gjelder matvaresikkerhet, forringelse av land og andre negative effekter. Dette ga oss muligheten til å vurdere hvordan vi kan gjøre dette på best mulig måte.

Vi har et valg når det kommer til hvilken risiko vi vil ta, basert på den samfunnsøkonomiske utviklingen. Hvis samfunnet ikke utvikler seg på en bærekraftig måte, er risikoen for landforringelse og usikkerhet i mattilgangen mye høyere, spesielt i utviklingsland. I tillegg må mottiltakene utformes nøye for å sikre at de har en gunstig effekt.

Et eksempel på hvordan et velmenende program kan ha uønskede eller uventede effekter er Kinas “Grain for Green”-program, en massiv treplantingsinnsats. Det er som nevnt viktig å plante trær som suger opp karbon for å dempe den globale oppvarmingen. Dette er også et verktøy som brukes til å reversere tap av jord til erosjon, og en av grunnene til at Kina begynte på programmet. Men i Kina plantet de trær som ikke opprinnelig hørte hjemme i landet. Disse fremmede trærne tok opp mer vann enn lokale tresorter ville ha gjort. Dette har økt risikoen for vannmangel i disse områden.

Spis flere planter og invester nå

Ett punkt i den nye rapporten som har skapt mye oppmerksomhet, er at samfunnet i større grad bør gå over til et mer vegetarisk kosthold gjennom balanserte dietter, med plantebaserte matvarer basert på grovt korn, belgfrukter, frukt og grønnsaker, nøtter og frø. I tillegg bør den animalske produksjonen baseres på å fremme lokal robusthet og tilpasning mot klimaendringer og bærekraft med lave utslipp av drivhusgasser. Dette er gode tiltak som genererer betydelig merverdi for menneskers helse, i følge sammendraget for beslutningstakere i landrapporten.

Det står klart at samfunnene må endre seg på disse måtene, og samtidig må vi forbedre og intensivere landbruksproduksjonen. Blant annet i Afrika er det er et gap mellom hva landarealet potensielt kan produsere og det som produseres. Her er det et stort behov for forbedringer. Vi må produsere mer med mindre innsatsfaktorer, slik at land blir tilgjengelig for annen bruk. Dette krever at vi må endre oss. Vi trenger sektorovergripende endringer i livsstilen vår og i økonomiene.

Disse tiltakene er ikke gratis. Men selv om dette vil koste penger, understreker IPCC-rapporten at kostnadene ved å forholde seg passivt blir større enn kostnadene ved å handle umiddelbart på mange områder. Det betyr at penger brukt nå på dette området kan sees på som en sunn investering for framtiden.