I Forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN) i smarte byer bruker vi pilotprosjekt for å teste og demonstrere ny teknologi og løsninger. Dette gjøres i tett samarbeid med partnere fra kommune- og industrisektorene.

I 2017 startet vi et samarbeid med Steinkjer kommune om å utvikle et pilotprosjekt på Lø i Steinkjer. Idéen var å bygge om det gamle distriktskontoret til NRK til en nullutslippsbarnehage. Men, i mars 2018 tok prosjektet en helomvending. Formannskapet i Steinkjer kommune bestemte seg for å rive NRK-bygget og heller bygge en ny barnehage. Beslutningen var basert på ønskene til de to barnehagene som skulle ha flyttet inn i NRK-bygget. Dette medførte at planene om å benytte prosjektet på Lø som et pilotområde FME ZEN ble skrinlagt.

Hvorfor endte et lovende forskningssamarbeid slik?

To ulike oppfatninger av prosjektet

For å finne svar på dette gjennomførte vi en etnografisk studie i samarbeid med Steinkjer kommune. Dette innebar at vi fulgte med på beslutningsprosessen og intervjuet flere fra prosjektgruppen, representanter fra barnehagene, kommunen og FME ZENs forskere.

Vi fant ut at aktørene hadde ulike behov som gjorde at de forstod prosjektet ulikt. Mens barnehagerepresentantene satte brukerne av bygget først, altså barn, foreldre og ansatte som skulle oppholde seg mye i barnehagen, var nullutslippsmålet førsteprioritet for kommunen og forskningssenteret.

Under planleggingsprosessen av pilotprosjektet opplevde representantene fra barnehagene at de ikke ble hørt. De følte at barnas behov var perifere for diskusjonene som fant sted. Da formannskapet i Steinkjer kommune tok avgjørelsen om å rive NRK-bygningen og heller bygge en ny barnehage på Lø, følte barnehagerepresentantene endelig at brukerne var i fokus. Representantene betraktet derfor historien om prosessen ved Lø som en suksesshistorie, der barn, foreldre og ansattes behov ble prioritert over bygg- og pilotprosjektets behov.

For representantene fra plan- og utviklingsavdelingene og forskerne i FME ZEN var beslutningen om å rive NRK-bygget en skuffelse. De så ingen motsetning mellom ZEN-konseptet «Bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser» og barnehagens behov, og så på pilotprosjektet som en spennende mulighet. Kommunen og FME ZEN klarte imidlertid ikke å etablere en felles forståelse for hva en nullutslippsbarnehage på Lø ville bety som barnehagenes representanter var komfortable med.

Det ble aldri etablert en felles forståelse for hvorfor oppgradering av NRK-bygget var en spennende mulighet.

Brukerne må med fra dag 1

Lærdommen er at ambisiøse miljøprosjekt bør synliggjøre brukernes behov fra starten av, støttet opp av en grundig og inkluderende kartleggingsprosess som gjøres i startsfasen. Dette kan bidra til en felles forståelse på tvers av faggrupper, og forebygge misforståelser og sterke motsetninger. Videre bør informasjon om miljøprosjektets mål og ambisjoner være tilgjengelig gjennom hele prosjektets utvikling, særlig i den tidlige fasen. Denne informasjonen må være lett å forstå for et bredt spekter av brukergrupper og bør avklare hvorfor prosjektet er viktig.

Hvis vi skal få gjennomslag for ambisiøse energi- og miljøprosjekt må vi unngå at det oppstår motsetninger mellom de store miljøutfordringer som skal løses og hverdagsbehovene. Alle er enige om at pilotprosjekteter er viktige hvis vi skal klare å redusere klimagassutslippene våre. Men, hverdagen byr på en rekke utfordringer som må løses. Vi skal jo levere ungene til barnehagen, komme oss til jobb i rett tid, handle, osv.. Et nullutslippsområde skal tilby løsninger for alt dette. Det skal bli et godt sted å bo. På Lø ble utfordringene knyttet til nullutslippsbygg mer tydelig enn løsningene.

Artikkelen er basert på en rapport for Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) i samarbeid med Steinkjer kommune i 2017 og 2018.