Hvor viktig er miljø og klima for dagens unge, og hva har klimastreikende ungdommer med demokratiutvikling å gjøre?

Disse og mange andre spørsmål skal forskere ved NTNU se nærmere på i den store skoleundersøkelsen International Civic and Citizenship Education Study, ICCS 2022.

Studien måler ungdomsskoleelevers kunnskaper om og forståelse av demokrati- og samfunnsspørsmål. Dette er tredje gangen Norge deltar i studien som tidligere ble gjennomført i 2009 og 2016.

Norge skårer høyt

En viktig del av undersøkelsen er å få vite mer om ungdommers kunnskaper om demokrati, og hvilke holdninger og syn de har på deltagelse i demokratiske prosesser og utøvelse medborgerskap. I de to tidligere undersøkelsene kom Norge og den norske skolen godt ut. Norske elever skårer høyt når det gjelder kunnskap om, holdninger til, og interesse for demokratispørsmål, sammenlignet med andre land.

Norge gjør det også relativt sett bedre på disse testene sammenlignet med PISA-undersøkelsen, der elever blir målt i matematikk, lesing og naturfag. Dette kan tyde på at den norske skolen gjør mye riktig med hensyn til opplæring i demokrati og medborgerskap.

Elevene viser stor grad av tillit til det politiske systemet og til at demokratiet fungerer. Likevel er det verdt å merke seg at de to foregående undersøkelsene viste at elever som har foreldre med høy utdanning skåret bedre enn elever med foreldre med lav utdanning, samt at jenter skårer bedre enn gutter.

Mer klima og miljø

Siden forrige undersøkelse er klima kommet enda tydeligere på dagsordenen og tusenvis av ungdommer har engasjert seg i klimasaken gjennom de såkalte skolestreikene, inspirert av den svenske aktivisten Greta Thunberg.

Disse streikene kan settes inn i en demokrati- og medborgerskapsramme og viser hvordan ungdom tar i bruk flere påvirkningskanaler i sin demokratiutøvelse. I den norske delen av ICCS har vi jobbet for å få klimaspørsmål tydeligere inn i selve undersøkelsen, for bedre å kunne fange opp dette politiske engasjementet blant ungdom.

Det er av flere grunner en møysommelig prosess og få endret spørsmålsbatteriet i ICCS-studien. For det første er undersøkelsen internasjonal og komparativ. Det vil si at alle de 30 andre deltagerne fra land rundt i store deler av verden, må være enige for at det skal kunne bli gjennomført endringer.

For det andre skal undersøkelsen kunne sammenligne utviklingstrekk over tid. Det betyr at IEA som er ansvarlig for studien internasjonalt, er restriktive med å endre eller legge til spørsmål, da det vil kunne går utover sammenlignbarheten med tidligere års studier.

Norsk forskergruppe har vært pådriver for å få inn spørsmål knyttet til klima og miljø

Miljø- og klimaengasjement har i tidligere undersøkelser blitt forsøkt fanget opp gjennom spørsmål knyttet til forbruks- og adferdsmønster. Vi i den norske forskergruppen har vært pådrivere for å få inn flere og andre spørsmål knyttet til klima og miljø. Det har vi lyktes med og nå har også mer aktivistiske former for demokratiutøvelse kommet inn der for eksempel deltakelse i skolestreik for klima utgjør et av spørsmålene.

Den kvantitative delen av undersøkelsen rulles ut i mars 2022 og omfatter 200 skoler og mange tusen niendeklassinger i hele Norge. Tilsvarende studie vil bli gjennomført internasjonalt i 30 land i løpet av 2022.

NTNU-prosjektet inkluderer også en kvalitativ studie hvor vi skal se nærmere på Kunnskapsløftet 2020 og hvordan de tverrfaglige temaene demokrati- og medborgerskap og miljø og utvikling blir implementert i skolen. Denne delen starter allerede i høst og det vil bli gjennomført dybdeintervjuer med ca. 150 lærere og rektorer, samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Kombinert vil den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen gi et godt bilde på hvordan det står til med både demokratiforstålensen og klimaengasjementet til norske ungdomsskoleelever.