– Rundt hver tiende elev i ungdomsskolen oppgir at de er plaget av depressive symptomer. Det er om lag dobbelt så mange jenter som gutter som har depressive plager, sier Else Marie Lysfjord Juul. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og stipendiat ved Nord universitet.

Juul er en av tre forskere som undersøkt forekomsten av depressive symptomer blant barn og unge i alderen 11 – 14 år på tvers av ulike fritidsaktiviteter.

Depressive symptomer kan være alt fra nedstemthet, tap av livsglede, slitenhet, redusert selvfølelse, redusert konsentrasjon, skyldfølelse, søvnvansker til selvmordstanker, ifølge Juul.

Minst depresjon blant idrettsungdom

­Elever ved samtlige barne- og ungdomsskoler i to kommuner i Trøndelag ble inkludert i studien.

Resultatene viser at de som deltar i idrett rapporterer lavere nivåer av depressive symptomer sammenlignet med de som bare deltar i kulturelle aktiviteter. Det gjelder både elever som bare driver med idrett og de som gjør det i kombinasjon med kulturelle aktiviteter.

– Studien bekrefter en betydelig forekomst av depressive symptomer blant barn og unge og gir ny kunnskap om variasjon i forekomsten av depressive symptomer, sier Juul.

Mest depresjon blant jenter som driver med kultur på fritida

I alt 1750 elever mellom 11 og 14 år ble bedt om å besvare spørsmål som kartlegger depressive symptomer. De ble også spurt om hvilke fritidsaktiviteter de deltok i.

Å delta i idrett var eksempelvis om de gikk på treningsstudio, var med i konkurranser eller spilte fotball, håndball og lignende.

Kulturelle aktiviteter var for eksempel kunst og kulturskole eller korps og band.

Oppsummert viser studien at:

• Av barn og unge som deltar i både idrett og kulturaktiviteter, var det 15,1 prosent av jentene og 6,9 prosent av guttene som har høy grad av depressive symptomer. Det vil si at de har mange symptomer på depresjon.
• Blant de som ikke deltar i hverken i idrett eller kulturaktiviteter på fritida, var det flere som hadde mange symptomer på depresjon: 20,8 prosent av jentene og 15,2 prosent av guttene.
• Andelen som har høy grad av depressive symptomer steg enda mer for barn og unge som deltar i kulturelle aktiviteter: 25,7 prosent av jentene og 21,4 prosent av guttene.
• De som deltar både i idrett og kultur oppgir minst depressive symptomer.

Idrettsungdom har bedre selvbilde

Det er vanskelig å forklare årsakene til en så ulik forekomst av depressive symptomer blant barn og unge, mener Juul, for årsakene er komplekse. Det kan være mange ulike faktorer som spiller en rolle.

Tidligere studier blant eldre ungdommer fra 13 til 19 år har vist at å delta i idrett gir positive effekter for den psykiske helsen.

– Ungdom som driver med fysisk aktivitet har bedre selvbilde og mindre angst og depresjon enn de som er ensomme eller inaktive. Det kan vi anta også gjelder for yngre ungdommer og det kan forklare at barn og unge som deltar i idrett rapporterer mindre depressive symptomer, sier Juul.

Fysisk aktivitet er bra for den mentale helsen

Barn og unge som ikke driver med idrett, kan føle seg utenfor. For de fleste barn og unge er med i idretten. Så hvordan er det å ikke være en del av fellesskapet ?

– Kan det gi seg utslag i høyere forekomst av depressive symptomer? Det har vi ikke svar på, sier forskeren.

Hun mener resultatene i denne studien gir grunnlag for videre forskning på den mulige helsefremmende betydningen av å delta i idrett og på årsaken til de ulike nivåene av depressive symptomer blant barn og unge som deltar i ulike fritidsaktiviteter.

I Norge deltar over 80 – 90 prosent av barn og unge i organisert idrett i løpet av barndommen. Det betyr at idretten har en svært viktig rolle i folkehelsearbeidet, opplyser Else Marie Lysfjord Juul.

– Nå tyder både vår og andre studier på at fysisk aktivitet er positivt også for den mentale helsen til barn og ungdom, konkluderer forskeren.

Referanse:

Else Marie Lysfjord Juul, Odin Hjemdal og Tore Aune: Kan fysisk aktivitet og deltakelse i kulturaktiviteter dempe utvikling av depresjon blant barn og unge? Psykologi i kommunen, nr. 6 2019

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nord universitet?

Offentlige ansatte tør ikke å være kreative på jobben

Brugde siler inn plastpartikler

Jenter kommer også i stemmeskifte