Husker du historien om Albert Åberg som grugledet seg til skolestart? Og så viste det seg at det var frøken som hadde hatt det aller verst og som hadde ligget våken hele natta før første skoledag?

Nå står vi igjen ved starten av et nytt skoleår, med om lag 2000 nyutdannede lærere som skal finne sin vei inni dette fantastiske yrket. Det skal kartlegges, planlegges, undervises, evalueres, og rapporteres. Og ikke minst skal det samarbeides mellom lærere og spesialpedagoger, slik at elever som trenger spesialundervisning kan få best mulig utbytte av skolehverdagen.

Både lærere og spesialpedagoger deler nemlig et felles ansvar for elever som mottar spesialundervisning. De er avhengige av et effektivt samarbeid mot felles mål, der de ikke bare deler ansvar, men også ressurser og kompetanse.

En amerikansk undersøkelse viser at nye lærere og spesialpedagoger ofte bekymrer seg for samarbeidsoppgaven som de står foran. Vil de få nok tid til å planlegge samarbeidet? Vil samarbeidspartnere oppleve dem som kompetente nok? Og vil de klare å få til en god dialog når de kanskje har forskjellige synspunkter om inkludering for elever som trenger ekstra hjelp?

Tid er en begrenset ressurs i de flestes arbeidshverdag, og dette gjelder kanskje spesielt i skolevesenet. Derfor er det viktig at det settes av fast og regelmessig tid til samarbeid i lærernes arbeidsplaner.

Skolen bør også hjelpe lærere og spesialpedagoger med å finne fram til effektive strategier for å utnytte den knappe samarbeidstiden best mulig. Samarbeidstiden bør brukes målrettet, der man går rett på sak og følger en spesifikk agenda.

Samarbeidstiden er ikke en «bli-kjent»-tid for lærer og spesialpedagog, selv om dette også er viktig for et produktivt samarbeid. I stedet bør oppmerksomheten rettes mot elevenes behov, og tre spørsmål kan bidra til å strukturere den tilgjengelige tiden:

1) Hva skal undervises

2) Hvordan skal stoffet formidles

3) Hvem av elevene trenger ekstra faglig eller atferdsmessig støtte?

For det første spørsmålet er det sannsynligvis faglærer som har best oversikt over hvilke læringsmål elevene bør oppnå og innenfor hvilken tidsramme dette skal skje. Det andre spørsmålet besvares best når lærer og spesialpedagog lar hverandres styrker og kompetanse utfylle hverandre. Og det tredje spørsmålet vil ofte være spesialpedagogens hjemmebane, der det skal kartlegges hvilken type støtte hver av elevene trenger.

For å effektivisere samarbeidet i enda større grad, kan det være hensiktsmessig at både faglærer og spesialpedagog utarbeider faktaark for planlegging av undervisningen. Faglige faktaark kan inneholde informasjon om faglige mål og didaktiske fremgangsmåter, mens spesialpedagogiske faktaark kan for eksempel inneholde informasjon om elevenes styrker og utfordringer. Kombinasjonen av denne faglige og spesialpedagogiske informasjonen kan brukes til utforming av et passende undervisningsopplegg for den enkelte eleven.

For etablerte lærere gjelder det å vise raushet og åpenhet, slik at nyutdannede lærere og spesialpedagoger opplever et faglig fellesskap. Evnen til å dele kunnskap, gode kommunikasjonsferdigheter og viljen til å sette av tid til samarbeid er forutsetninger for et slikt fellesskap. Og det kan hjelpe nyutdannede lærere og spesialpedagoger til å sove bedre om natten.

Kilde:

Da Fonte, M.A. & Barton-Arwood, S.M. (2017). Collaboration of General and Special Education Teachers: Perspectives and Strategies. Intervention in School and Clinic, 53(2), 99-106. DOI: https://doi.org/10.1177%2F1053451217693370