For ett år siden ble det publisert en nyhet i mange av verdens store mediekanaler. Det amerikanske legemiddelverket (FDA) hadde godkjent et nytt legemiddel med indikasjon «barseldepresjon». Middelet ble av mange sett på som en «game changer», når det gjelder behandling av barseldepresjon. 

Det nye middelet er en kunstig form av et progesteronlignende hormon (Allopregnanolone) som lages naturlig i kroppen. Når en kvinne blir gravid utsondres det store mengder av dette hormonet, men etter fødselen synker nivåene kraftig i løpet av få dager. Dette kan hos noen føre til økt psykisk sårbarhet. 

Rask bedring ved alvorlig barseldepresjon 

Legemiddelet virker på en annen måte enn andre antidepressive midler, ved at det påvirker andre reseptorer i hjernen (GABA-A). Helt eksakt hvordan det virker er ikke klarlagt, men hypotesen er at kvinner med barseldepresjon har dårlig fungerende GABA-A reseptorer, og at tilførsel av det progesteronlignende hormonet får disse reseptorene til å fungere bedre. 

Studier har bekreftet at tilførsel av dette hormonet gir bedring hos kvinner med alvorlig barseldepresjon (Deligiannidis). Derimot har ikke middelet hatt den samme effekten på depresjoner som har oppstått ved andre perioder i livet (Pine). Det kan derfor se ut som at depresjon i barselperioden har til dels andre årsaksmekanismer, selv om symptomene er like. Det trengs imidlertid mye mer forskning, før man kan si noe med sikkerhet. 

Hormoner påvirker hjernen

Forskere har lenge prøvd å finne ut mer om risiko- og årsaksmekanismene bak fødselsrelaterte depresjoner og hvorfor kun noen personer får det. Fokuset var lenge hovedsakelig rettet mot psykososiale risikofaktorer. I senere år har det kommet stadig mer forskning på biologiske faktorer. 

Når en kvinne blir gravid, utsondres det veldig store mengder hormoner, faktisk mer enn ved noen annen periode i kvinners liv (Cervin-Bartet). Nivåene av østrogen, progesteron og kortisol øker suksessivt i løpet av svangerskapet, for deretter å stupe kraftig etter fødselen. Ammingshormonet prolaktin og velværehormonet oksytosin synker også etter fødselen, men øker hver gang man ammer. 

Siden 50-tallet har vi vært klar over at hormoner påvirker hjernen i faser med sterk utvikling, som barndom og pubertet. Det er derfor overraskende at vi først i senere år har begynt å fundere på om det samme gjelder under graviditet og barsel (Drew). Stort sett alle organsystemer i kroppen påvirkes av hormoner under graviditet og barsel, så hvorfor ikke hjernen? 

Å bli mor forandrer hjernen drastisk

Nyere studier viser at graviditet og moderskap kan forandre hjernen ganske dramatisk, og så mye at noen forskere i dag ser svangerskap og fødsel som en kritisk periode i hjernens utvikling, på samme måte som for eksempel barndom og pubertet (Carmona). 

Menneskehjernen består av om lag hundre milliarder nerveceller, kalt nevroner. Når hjernen utvikles oppstår det forbindelser (synapser) mellom disse nevronene. I begynnelsen dannes det langt flere nevroner og forbindelser enn vi trenger. Mye av dette tilbakedannes, avhengig av hvilke stimuli hjernen utsettes for. Forbindelser vi ikke trenger fjernes, mens forbindelser som er nyttige og velfungerende forsterkes. 

Man kan si at det skjer en stadig omorganisering og effektivisering i hjernen, slik at nettverkene tilpasses omgivelsene. Vi sier at hjernen er plastisk, det vil si formbar. Plastiske endringer av hjernen skjer hele tiden, men vi vet at det skjer ekstra mye i faser av livet, der vi er i sterk utvikling. 

Enorm endring i mammahjernen

Den første kontrollerte studien av mammahjernen med moderne hjerneavbildningsteknikk (MR) kom i 2016 (Hoekzema 2017). Forskerne sammenlignet hjernebilder fra før og etter svangerskapet. 

Resultatene bekreftet at det skjer store endringer i noen av de største og mest komplekse nettverkene i hjernen, og særlig i de områdene som har med sosial tenkning å gjøre. Forskerne kunne konstatere at deler av hjernen krymper bitte litt, særlig i hjernens grå substans (Hoekzema 2022). 

Derimot skjedde ikke det samme i det såkalte standardnettverket (the Default Mode Network). Standardnettverket er et nettverk av hjerneceller som har betydning for blant annet empati, og for å få et sterkere bånd til det nyfødte barnet.

Ut fra de kunnskaper vi har i dag, er det ingen fare for mor, eller foster å bli undersøkt med MR under graviditet. Likevel har forskere vegret seg for MR-undersøkelser av gravide, av frykt for skadelige effekter. 

En amerikansk forsker som selv var gravid, stilte imidlertid nylig opp som prøvekanin. Hun fikk sin hjerne skannet 26 ganger gjennom svangerskap og barsel. 

Resultatene fra denne studien viste at den grå substansen i hjernen hennes krympet fire prosent, mens den hvite substansen vokste seg sterkere frem til andre trimester (Pritchet 2024). Deretter gikk den gradvis tilbake til normalen. Hva denne styrkingen av hvit substans betyr, vet ikke forskerne, men lignende endringer har tidligere blitt observert hos tenåringer som gjennomgår pubertet, og da blitt koblet til en forbedring av kognitive ferdigheter (Lebel). 

Samlet gir alle disse funnene en forståelse for den enorme omveltningen og omstillingen av hjernen som skjer i løpet av veldig kort tid. Man kan si at hjernen omkobles og effektiviseres for å kunne møte babyens behov. Men en slik stor omstilling medfører også en økt psykisk sårbarhet. 

Hva med å bli pappa?

I en studie ble en gruppe fedre undersøkt med hjerneskanning før og etter at de ble pappaer (Martinez-Gracia). Det ble samtidig tatt bilder av en gruppe barnløse menn. For de barnløse ble det ikke oppdaget noen forskjeller i det totale volumet av hjernebarken, mens forskerne fant en ørliten reduksjon av hjernebarken blant de nybakte fedrene. Endringene var imidlertid noe mindre enn hos mødrene. 

Det betyr at påvirkningen på hjernen sannsynligvis ikke bare er styrt av graviditetshormoner, men at bare det å ha nær kontakt med et spedbarn påvirker oss. Hjernen omstilles til å kunne ivareta et barn. 

Hjernen blir yngre av å bli forelder

I 2019 gjennomførte en sveitsisk-norsk forskergruppe en studie der de skannet hjernene til 12 000 middelaldrende kvinner (de Lange 2019). Ved hjelp av hjerneskanning og algoritmer ble hjernene aldersbestemt. Forskerne sammenlignet deretter dem som hadde barn med dem som ikke hadde barn. 

Resultatene viste at mødre som hadde barn i gjennomsnitt hadde syv måneder yngre hjerner enn dem som ikke hadde fått barn. Lignende resultater fra en helt ny studie tyder på at å bli forelder, uavhengig av kjønn, virker foryngende (de Lange 2024). Den foryngende effekten var imidlertid litt sterkere blant mødrene. Funnene kan tolkes som at det å bli forelder revitaliserer hjernen. 

Immunsystemet er annerledes enn vanlig

Lenge ble fødselsrelatert depresjon hovedsakelig koblet til hormonendringer. Men det er ikke bare hormoner som varierer under svangerskap og barseltid. Det gjør også immunsystemet. Siden fosteret delvis er et fremmedelement i mors kropp, oppfører cellene i immunsystemet seg annerledes enn vanlig. Kroppen må sørge for at fosteret ikke støtes ut. Immunsystemet må derfor balansere mellom å tolerere fosteret og å beskytte mor og foster mot infeksjoner. 

I de aller første månedene av svangerskapet er det en forhøyet immunaktivering, midten av svangerskapet er så en roligere fase, og på slutten er det igjen høyere aktivitet, spesielt når fødselen nærmer seg. Etter fødselen dempes immunaktiviteten gradvis. 

Endringer i immunsystemet kan gi psykiske sykdommer

Det er velkjent at forstyrrelser i immunsystemet kan gi psykiske plager, som for eksempel tap av energi og initiativ ved influensa. Vi vet også at søvnmangel og emosjonelt stress kan trigge immunsystemet og medføre økt inflammasjon. 

De siste årene har forskere kunnet påvise direkte biologiske sammenhenger mellom endringer i immunsystemet og psykiske lidelser. Tidligere har man trodd at immunendringene kom som følge av den psykiske lidelsen, men nye studier tyder på at det også kan være omvendt. Det vil si at immunendringer kan bidra til psykiske symptomer og sykdommer (Kandaker). 

Hvordan kan man forklare dette?

Når vi har en infeksjon, eller betennelse vil immunforsvaret vårt aktiveres. For å bekjempe betennelsen, bruker immunforsvaret stoffer som til vanlig, når man er frisk, har andre viktige funksjoner i kroppen. Et eksempel er signalstoffet serotonin, som bidrar til å regulere appetitt og humør. Ved en betennelse kan serotoninlageret brukes opp, som gjør at matlysten forsvinner og humøret faller. 

Tidligere i år ble det publisert en stor svensk registerstudie som viste en kobling mellom autoimmune sykdommer og økt risiko for barseldepresjon. Kvinner med autoimmune sykdommer, som for eksempel MS, ulcerøs kolitt og cøliaki, hadde høyere risiko for å rammes av barseldepresjon, men også omvendt (Brænn). Det vil si at depresjon ga økt risiko for å få en autoimmun sykdom. Resultatene tyder på at det finnes en immunologisk mekanisme bak fødselsrelatert depresjon.

Det gjøres for tiden en rekke studier på sammenhengen mellom immunaktivitet og fødselsrelaterte psykiske sykdommer. Samlet sett kan det se ut som at immunaktivering har betydning, men at det ikke er entydig koblet til nivået av aktivering, men snarere en ubalanse i immunsystemet (McCormack). 

Komplisert samspill mellom psykologiske, sosiale og biologiske faktorer

I løpet av kort tid har det kommet masse ny forskning som viser oss at både hormonelle og immunologiske faktorer kan kobles til barseldepresjon. Ved hjelp av ny teknikk kan vi nå også påvise endringer i hjernen som kan kobles til adferd og humør. 

At det er påvist flere biologiske virkningsmekanismer, betyr ikke at fødselsrelatert depresjon er en rent biologisk sykdom. Psykologiske og sosiale faktorer, som negative livshendelser, relasjon til partneren, eller manglende sosialt nettverk, er også faktorer som kan bidra. 

Sannsynligvis vil også den biologiske komponenten kunne variere i styrke. Vi vet at små variasjoner i arvestoffet, som koder for signalstoffer i hjernen, kan bidra til at noen personer blir mer sårbare for belastninger og har økt risiko for å utvikle depresjon. Det kan også være med på å forklare hvorfor noen klarer seg bra, på tross av mye belastninger. 

For å komme videre, må vi prøve å forstå det kompliserte samspillet mellom psykologiske, sosiale og biologiske faktorer. De siste årene har vi fått stadig mer kunnskap om hvordan kropp og sjel henger sammen. Den nye kunnskapen støtter den biopsykososiale modellen. 

Viktig forskning for å finne ny og bedre behandling

Det nye legemiddelet mot barseldepresjon, som vi skrev om innledningsvis, er et lite skritt i riktig retning. Fødselsrelatert depresjon er, som andre depresjoner, en heterogen gruppe. Medisinen vil derfor ikke fungere på alle. Vi har fortsatt lite klinisk erfaring med middelet og det er mye vi ikke vet om bivirkninger. 

Middelet går over i morsmelken og vi vet ennå ikke om det kan skade babyen. Foreløpig er legemiddelet ikke godkjent i EU, og det vil derfor sannsynligvis ta lang tid før det blir tilgjengelig i Norge. 

Likevel er det svært positivt at det blir utviklet nye spesifikke medisiner for barseldepresjon. Denne forskningen er viktig for å finne nye og bedre behandlingsmetoder i framtiden. Det publiseres nå forskningsartikler om dette temaet i en rasende fart. De neste 10-20 årene kommer til å bli spennende. 

Referanser:

1. FDA Approves First Oral Treatment for Postpartum Depression | FDA; https://www.fda.gov/news-events/press-announcements/fda-approves-first-oral-treatment-postpartum-depression

2. Deligiannidis KM, Deligiannidis S, Maximos B et al., Zuranolone for the Treatment of Postpartum Depression. American Journal of Psychiatry, 180:9 (2023). https://psychiatryonline.org/doi/10.1176/appi.ajp.20220785

3. Pine D. Zuranolone Treatment for Depression: Steady Progress in Mechanism-Focused Therapeutics? American Journal of Psychiatry, 180:9 (2023). https://psychiatryonline.org/doi/10.1176/appi.ajp.20230537

4. Servin-Barthet et al. Nat. Rev. Neurosci. 24, 605–619 (2023). https://doi.org/10.1038/s41583-023-00733-6

5. Drew L. How pregnancy transforms the brain to prepare it for parenthood. Nature 632, 22-24 (2024) https://doi.org/10.1038/d41586-024-02447-w

6. Carmona 2024. Pubertet og svangerskap forbereder hjernen, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6865685/

7. Hoekzema, E. et al. Nature Neurosci. 20, 287–296 (2017). https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.1910666116

8. Hoekzema, H. et al. Nature Commun. 13, 6931 (2022). https://www.nature.com/articles/s41467-022-33884-8

9. Pritchet 2024. https://www.nature.com/articles/s41593-024-01741-0

10. Lebel et al. The Development of Brain White Matter Microstructure. Neuroimage 2018. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6030512/

11. Martinez-Garcia et al., First-time fathers show longitudinal gray matter cortical volume reductions: evidence from two international samples. Cerebral Cortex (2023). 21;33:4156-4163. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36057840/

12. de Lange, A. G. et al. Proc. Natl Acad. Sci. USA 116, 22341–22346 (2019). https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.1910666116

13. de Lange et al. Psychoneuroendochronology 2024. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306453024000842

14. Kandaker et al. 2017 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5817424/

15. Bränn et al., Molecular Psychiatry 2024. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38191927/

16. McCormack C. Is There an Inflammatory Profile of Perinatal Depression? Current Psychiatry Reports 2023 https://link.springer.com/article/10.1007/s11920-023-01414-y