Drammen sykehus og Drammen kommune har startet prosjektet «Min jordmor».

«Min jordmor», et prosjekt med helhetlig oppfølging av gravide gjennom svangerskap, fødsel og barselperioden

Gravide og deres partnere etterspør mer helhetlige modeller med kontinuitet i oppfølgingen gjennom svangerskap, fødsel og barselperioden. Prosjektet «Min jordmor» ved Drammen sykehus har som mål å tilby nettopp det.

Gravide, fødende og nybakte familier ønsker å oppleve en sammenhengende omsorg gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og de vil helst være delaktige i sin egen omsorg. Dagens omsorgsmodell oppleves ofte som fragmentert og utrygg. Den gravide følges av fastlege og/eller jordmor i kommunen i svangerskapet. Når man kommer på føde- og barselavdelingene er det helt andre jordmødre og leger som overtar omsorgen. 

Samhandlingen mellom de ulike aktørene er ofte mangelfull, og pasientene opplever å få sprikende informasjon. Kvinnene ønsker at omsorgen skal organiseres slik at man har samme jordmor under svangerskapet, fødselen og tiden etterpå, fordi en slik kontinuiteten vil gi dem økt følelsesmessig trygghet. 

Slike omsorgsmodeller, hvor det legges sterkere vekt på relasjonen mellom jordmor og den gravide, har frem til nå vært ressurskrevende tilbud til friske gravide med normale svangerskap uten behov for smertelindring under fødsel (som f.eks. ABC ved Ullevål sykehus (nå nedlagt), Luna ved Bærum sykehus, Storken ved Haukeland sykehus og Fødeloftet ved Stavanger universitetssykehus). 

«Midwife-led continuity of care» 

«Midwife-led continuity of care» (MLCC) er en samlebetegnelse på omsorgsmodeller hvor gravide tilbys helhetlig omsorg med en-til-en oppfølging under svangerskap, fødsel og barselperioden. Slike modeller gir mulighet for nettopp kontinuitet mellom jordmor og den gravide, og fremmer den personlige relasjonen. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at alle land med godt utdannede jordmødre innfører MLCC i svangerskapsomsorgen (World Health Organization, 2018 og World Health Organization, 2016). En variant av MLCC er «caseload midwifery»-modellen, hvor et lite team av jordmødre har ansvaret for et bestemt antall gravide og deres familier. Modellen er forsket på internasjonalt, og har vist gode resultater både når det gjelder pasientsikkerhet og tilfredshet blant jordmødre og gravide. 

Kvinnene som deltok rapporterte om økt psykologisk trygghet og hadde lavere behov for smertelindring under fødsel. De ble oftere fulgt opp av en jordmor de kjente under fødsel og rapporterte om en mer positiv fødselsopplevelse. Sannsynligheten for å føde vaginalt var høyere, og det ble sjeldnere brukt sugekopp/tang og utført akutte keisersnitt. Det er også vist like gode eller bedre utfall for barna, bl.a. gjennom færre premature fødsler (Sandall J, 2016; Rayment-Jones 2015; Medley N, 2018; Kildea S, 2018).

«Caseload midwifery»-modellen, hvor en liten gruppe jordmødre følger en kvinne uansett risikofaktorer gjennom hele forløpet, representerer noe helt nytt i Norge, men er kjent fra bl.a. Sverige, Danmark og Storbritannia. Det virkelige gullet i denne omsorgsmodellen er nettopp at den kan breddes ut til alle gravide, uavhengig av risikoprofil. 

Den gravide vil ikke måtte overføres til en annen del av helsetjenesten ved nyoppståtte komplikasjoner under svangerskap eller fødsel. For i denne modellen vil jordmor følge kvinnen dit hun har behov for å være, om det er på lavrisikofødestue, operasjonsstuen, eller på en fødestue spekket med all mulig moderne teknologi. 

Kvinnen kan få den smertelindringen hun ønsker under fødsel, og selv om hun skal forløses med keisersnitt, føde vaginalt i seteleie eller har et barn som trenger utvidet overvåking under fødsel, kan hun tilbys denne omsorgsmodellen. 

Modellen kan også bidra med å både rekruttere og beholde jordmødre ved norske fødeavdelinger. Vi har i de senere årene vært vitne til at mange jordmødre slutter, særlig ved de store sykehusene, og det rapporteres om en bekymringsfull mangel på jordmødre i hele landet.

«Min jordmor»

Drammen sykehus og Drammen kommune har sammen startet et prosjekt basert på denne omsorgsmodellen, som vi har kalt «Min jordmor». Dette startes opp som et prosjekt fordi det er nødvendig å teste hvordan vi best kan innføre og bredde ut en slik omsorgsmodell for at tilbudet skal bli bærekraftig. 

Jordmødrene i prosjektet vil være ansatt i kommunen og på sykehuset, og vil i starten organiseres i to team på fire jordmødre hver. Hvert team vil følge opp omtrent 160 gravide i løpet av et år. 

Den gravide vil følges opp av en primærjordmor, men vil møte alle fire jordmødre i teamet i løpet av svangerskapet, bl.a. gjennom fødselsforberedende kurs. Alle svangerskapskontrollene vil skje hos primærjordmor eller en av de andre jordmødrene i teamet på en helsestasjon, ved hjemmebesøk eller telefonkonsultasjoner. 

Den gravide vil få sitt eget lille team av jordmødre som hun kan kontakte ved spørsmål eller bekymringer. De to anbefalte ultralydundersøkelsene vil skje på Drammen sykehus, og jordmoren i teamet vil henvise den gravide til fastlege eller fødeavdelingen ved Drammen sykehus, dersom det blir behov for det. Når fødselen starter, vil en jordmor i teamet følge den gravide inn på sykehuset og være tilstede under fødselen. 

Jordmoren vil besøke på barselavdelingen, og etter hjemreise vil den samme jordmoren komme på hjemmebesøk. I hjemmet vil jordmoren bl.a. undersøke, ta blodprøve av barnet og gi ammeveiledning. Det vil også tilbys vanlig etterkontroll på helsestasjonen med kontroll av sting, samtale om fødsel med forløsende jordmor, bekkenbunnskontroll og prevensjonsveiledning. 

I «Min jordmor» er hovedmålet å tilby gravide kvinner en sammenhengende omsorg fra et lite team av jordmødre gjennom hele svangerskapet, under fødsel og i barselperioden. Vi tror også at prosjektet kan bidra til en økt samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og gjøre det lettere å rekruttere og beholde jordmødre både ved Drammen sykehus og i Drammen kommune.

Prosjektet er støttet med innovasjonsmidler fra Vestre Viken og fra Helse Sør-Øst, og har fått oppmerksomhet fra Helsedirektoratet (Ny nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen, 2024) og Helse- og omsorgsdepartementet (Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027). Det er også planlagt å forske på prosjektet parallelt med innføringen, med fokus på bærekraft, pasientsikkerhet og tilfredshet blant gravide og helsepersonell.

Fordi denne omsorgsmodellen kan tilbys alle grupper av gravide, kan den være en viktig del av den fremtidige svangerskaps- og fødselsomsorg i Norge slik den skisseres i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024. Her ønsker man nettopp en mer helhetlig og sammensveiset oppfølging av gravide i tråd med de gravides egne ønsker.

Referanser

  • Kildea S, Simcock G, Liu A, Elgbeili G, Laplante DP, Kahler A, Austin MP, Tracy S, Kruske S, Tracy M, O'Hara MW, King S. Continuity of midwifery carer moderates the effects of prenatal maternal stress on postnatal maternal wellbeing: the Queensland flood study. Arch Womens Ment Health 2018 Apr;21(2):203-214. doi: 10.1007/s00737-017-0781-2. 
  • Medley N, Vogel JP, Care A, Alfirevic Z. Interventions during pregnancy to prevent preterm birth: an overview of Cochrane systematic reviews. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 11. Art. No.: CD012505. DOI: 10.1002/14651858.CD012505.pub2. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD012505.pub2/full
  • Rayment-Jones H, Murrells T, Sandall J. An investigation of the relationship between the caseload model of midwifery for socially disadvantaged women and childbirth outcomes using routine data - a retrospective, observational study. Midwifery 2015 Apr;31(4):409-17. doi: 10.1016/j.midw.2015.01.003. 
  • Sandall J, Soltani H, Gates S, Shennan A, Devane D. Midwife-led continuity models versus other models of care for childbearing women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 4. Art. No.: CD004667. DOI: 10.1002/14651858.CD004667.pub5.  https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD004667.pub5/full
  • Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Helsedirektoratet, 2024. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen
  • Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Kapittel 7; En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Helse- og omsorgsdepartementet; 2024. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonal-helse-og-samhandlingsplan-2024-2027-kortere-ventetider-og-en-felles-helsetjeneste/id3028011/
  • World Health Organization. WHO recommendations: intrapartum care for a positive childbirth experience. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2018. 
  • World Health Organization. WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2016.  https://www.who.int/publications/i/item/9789241549912
Powered by Labrador CMS