I gjengrodde områder, på oppsmuldrede steinflater i fjæra finner vi den. Det svarte mineralet grafitt, som oppsprukken skifer er det ofte vanskelig å oppdage. Men når vi først har sett det, vet vi hva vi skal lete etter. Der hvor skiferlagene er rike på grafitt har den gjerne en svartglinsende sølvaktig utseende. Vi tester funnet ved å gni tommelen på en oppskrapt steinflate – når tommelen blir farget grå vet vi at berget er rikt på grafitt. Akkurat som i gråblyanten, som nettopp er fylt med mineralet grafitt.

Grafitt består av elementet karbon, C. I bloggen «Bergtatt» skrev vi tidligere om mineralene grafitt og diamant som «to sider av samme sak». Begge mineralene består av ren karbon, mens det er atomgitteret elementet innordner seg i som bestemmer krystallstrukturen, utseende og egenskapene.

I grafitt ligger karbon som tynne lag som lett sklir over hverandre, derfor er det et av de mykeste mineralene vi har. Og derfor gir det oss blyantstreken og maler oss skitten.

Et kritisk råstoff

En del av grafittforekomstene i Vesterålen har vært kjent lenge og er nevnt allerede på 1850-tallet. Gamle gruvesjakter, grånet reisverk av tre, forseglede borehull og gjengrodde slagghauger vitner om nedlagt aktivitet der det tidligere har vært drift. Men siden den gang har kunnskapen og bruken av mineralet forandret seg.

Nå har grafitt blitt et kritisk råstoff, et attraktivt mineral, som vi igjen er på jakt etter. Med «kritisk råstoff» menes ikke et mineral som er dyrt eller som det er mangel på, men som har stor økonomisk betydning og der produksjonen domineres av et fåtall land. Endring i geopolitiske forhold kan gjøre tilgangen usikker.

Det er den flakformede grafitten som er ettertraktet – den som er dannet under omvandling av berggrunnen dypt i jordskorpen. Derfor leter vi Vesterålen, blant gneiser og granittiske bergarter, omvandlet og dannet ved høye temperaturer for millioner og milliarder av år siden.

«Fra luften, på land og til vanns»

I gjengrodde områder finner vi den – ikke bare fordi grafitt-skiferen lett smuldrer opp men også fordi den ofte opptrer sammen med karbonat-bergarter som gir grobunn for et frodig landskap. Derfor må vi lete. Vi undersøker kjente forekomster med nye metoder – og håper at nye undersøkelser kan avdekke grafitt over større områder.

Siden 2012 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført ny kartlegging i Vesterålen. Grafitt er et av de få mineralene som leder strøm. Derfor har geofysiske undersøkelser ved hjelp av fly og helikopter, som måler elektrisk ledningsevne, vært til hjelp for å påvise områder med grafitt. Og de potensielle grafitt-sonene kan følges gjennom fjell, under myrene og på tvers av fjord. Med støtte fra fylkeskommunene i Nordland og Troms blir mineralletingen fulgt opp på bakken med mer detaljerte undersøkelse, boringer i berget og innsamling av steinprøver. Et arbeid der NGUs forskere på geofysikk, mineralressurser, berggrunnsgeologi og laboratorieundersøkelser jobber sammen.

Det «grønne» mineralet

Berggrunnen har til alle tider blitt utnyttet som en ressurs og bidratt til utviklingen av sivilisasjonen vår. I dag bruker vi råstoff fra berget til moderne infrastruktur, i bygninger og samferdsel, men også i de mest dagligdagse gjøremål. Og med krav til grønne energiløsninger, ser vi behovet for nye mineralske råstoffer for å utvikle samfunnet videre.

Nå er det også grafitt vi har behov for - som smøremidler, i borevæske, i smelte- og metallurgisk industri. Og kanskje mest av alt framover til oppladbare batterier for verdens nye og «grønne» bilpark.

Denne bloggen er skrevet sammen med Håvard Gautned, forsker ved Norges geologiske undersøkelse