På Atlanterhavsveien kutter 400 millioner år gamle rosa årer urgammelt grunnfjell.
På Atlanterhavsveien kutter 400 millioner år gamle rosa årer urgammelt grunnfjell.

Reiser du Atlanterhavsveien i sommer kan du nyte denne veiskjæringen

Funfact, nerdestoff, turistattraksjon eller verdifull naturhistorie? Få ting skapte så stort engasjement og interesse på Twitter-profilen min i år, som når geologiske ganger eller årer kutter og krysser gjennom helt vanlig stein.

Publisert

Tenk om det var geologien de stoppet opp for, alle turistene. Langs Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal. Den nasjonale turistveien som trekker reisende fra hele verden med sju vakre bruer vi stadig ser avbildet i media.

Det er på en av de midterste holmene, Skipsholmen, vi finner den. Dagens store geologiske attraksjon. Her hvor utbyggerne av den nasjonale turistveien har laget et fantastisk stoppested, hvor en renskåret veiskjæring viser gamle hendelser dypt i jordskorpen.

Men hva trekker interesse blant de som fascineres av geologi? Neppe noe kan måle seg med tydelige geologiske relasjoner hvor det vi kaller ganger, det vil si årer hvor smeltet stein en gang strømmet og størknet.

I det fantastiske snittet gjennom fjellet ved Skipsholmen kan vi tydelig se strukturen i de grå gneisene, som danner berggrunnen i området. Men enda tydeligere lyser de rosa pegmatittene som kutter lagene i gneisen. Pegmatitt er ordet vi bruker for årer hvor mineralene danner store korn og er lett å se.

Disse pegmatittene er sprekker gjennom gneisen hvor smeltet stein en gang strømmet, størknet og dannet de grovkornede, rosa og feltspatrike årene. Slike pegmatitter i området har også blitt datert til 400 millioner år gamle.

Twitter liker pegmatitter

Så var det dette med sosiale medier da. Hva gjør vanlig stein attraktiv her? Få ting kan slå geologiske ganger, de som kutter gjennom andre bergarter. Da er naturen selv kunstneren og geologien lyser rett mot oss. På rett plass til rett tid, kan vanlig norske bergarter både skape stor interesse og fortelle spennende historier. Hva kom først og hva kom sist? Nettopp slike spørsmål kan vi svare på, ved å nøste videre opp i den gamle naturhistorien.

Ikke all stein slår an på sosiale medier, men geologiske ganger gjør det. Med Twitters 330 hjerter og 80 delinger (retweets) nådde Atlanterhavsveien ut til over 30 000 i løpet av kort tid. Ikke verst til å være stein. Og selv en helt vanlig norsk veiskjæring kan stå billedlig og kunstnerisk fram.

På min ønskeliste står en flott tavle på Skipsholmen som forteller de som stopper opp også litt om geologien nettopp her.

1650 millioner år lang reise

Langs veien i havgapet kan turistattraksjonen på Nordmøre også by på en naturhistorisk reise gjennom ufattelig lang tid. Den 1650 millioner år lange historien reisen skrev jeg tidligere om på forskning.no.

Granittiske bergarter som en gang størknet i jordskorpen for 1650 millioner år siden var starten på dagens nordvestland. Men først for om lag 400 millioner år siden ble bergarten og strukturene i steinen slik vi ser den i dag dannet. På det tidspunktet ble en enorm fjellkjede dannet i Nord-Europa. Når kontinentplatene kolliderte ble fjellene presset høyt opp, men jordskorpen også dypt ned. Den tydelige lagdelte strukturen vi ser i gneisene ble dannet dypt i jordskorpen, der sterke krefter rådde og hvor temperaturen var så høy at steinen delvis smeltet opp.

Med smeltet stein og streke krefter i omløp, trengte en del av disse flytende massene seg fram gjennom sprekker i fjellet. I dag finner vi rester av dette som de rosa pegmatittene som kutter gneisen.

Slik er det her på Skipsholmen, vi kan tydelig skille rose feltspat fra hvit kvarts og flakformet glimmer. Dette er vanlig mineraler vi finner mest av i den øverste delen av jordskorpen i dag. Men om vi leter godt, finner vi kanskje også et og annet mer sjeldent mineral. Pegmatitter er gode nettopp på det.

For flere innlegg om geologi, følg gjerne Ane.K.Engvik og NGU på Twitter.

Vi er også aktive på andre sosiale medier som Facebook, Instagram og Youtube.

Den tydelige lagdelte strukturen vi ser i gneisene ble opprinnelig dannet dypt i jordskorpen. I bakgrunnen skimtes den renskårne veiskjæringen og det karakteriske sjømerket på Skipsholmen sammen med noen av Atlanterhavsveiens mange bruer.
Den tydelige lagdelte strukturen vi ser i gneisene ble opprinnelig dannet dypt i jordskorpen. I bakgrunnen skimtes den renskårne veiskjæringen og det karakteriske sjømerket på Skipsholmen sammen med noen av Atlanterhavsveiens mange bruer.