På 1990-tallet jobbet jeg på et psykiatrisk sykehus i Sverige. Der møtte jeg Anna, en 22-åring innlagt etter en alvorlig overdose. I begynnelsen sa hun ikke mye, men etter hvert kom det fram at hun ofte hadde hatt selvmordstanker. 

Da jeg spurte om når depresjonen hadde startet denne gangen, svarte hun: «Forrige uke. Som alltid.» Hun beskrev overgangen fra å se verden i farger til å oppleve den som helt bekmørk i løpet av få dager. 

Noen dager føltes fullstendig uutholdelige, før hun igjen følte seg som «en annen person» resten av måneden. Anna mente det fantes et mønster i dette, med de tyngste dagene alltid før menstruasjonen.

På den tiden var premenstruelt syndrom (PMS) et velkjent begrep, ofte omtalt både medisinsk og kulturelt, i forbindelse med fysiske og følelsesmessige symptomer før menstruasjon. Derimot var premenstruell dysforisk lidelse (PMDD), som innebærer betydelig mer alvorlige symptomer, relativt ukjent (1). 

Først i 1994 ble PMDD formelt anerkjent som en egen diagnose. På sykehuset var det derfor en utfordring å få forståelse for at hormonelle svingninger kunne føre til alvorlige selvmordsforsøk.

Anna ble diagnostisert med tilbakevendende depresjon, og fikk behandling med antidepressiva, samt psykoterapi for å lære å gjenkjenne tidlige tegn på depresjon.

Jeg har ofte undret på om vi gjorde nok for henne etter utskrivelsen. Jeg har aldri glemt Anna, ikke fordi hun var den eneste med en lignende historie, men fordi hun representerte mange som kjempet i det stille med en lidelse helsevesenet manglet tilstrekkelig kunnskap om.

Depresjon i et kjønnsperspektiv

Kvinner har omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle depresjon sammenlignet med menn. Dette er en forskjell som er observert globalt og bekreftet gjennom en rekke studier (2). Før puberteten er forekomsten av depresjon omtrent lik mellom gutter og jenter (3,4), men etter puberteten øker den betydelig mer hos jenter.

Denne forskjellen vedvarer gjennom store deler av voksenlivet. Etter overgangsalderen begynner forskjellene å jevne seg ut; risikoen for depresjon blir lavere hos kvinner, mens den synes å øke noe hos menn i høy alder (Zitzmann).

Depresjon påvirkes av en kompleks sammensetning av biologiske, psykologisk og sosiale faktorer, hvor kjønnshormoner som østrogen og progesteron spiller en viktig rolle hos kvinner (Nogrady). 

Hos kvinner ser det ut til at risikoen for å utvikle depresjon henger sammen med de viktigste endringene i kjønnshormoner gjennom livet.

I barndommen, med lave hormonnivåer, er depresjon sjelden. I puberteten, når nivåene stiger, øker depresjonsrisikoen. I de reproduktive årene forblir depresjonsraten høy, mens den gradvis reduseres etter overgangsalderen, når hormonene synker.

Hvordan kan kjønnshormoner påvirke psyken?

Kjønnshormoner som østrogen, progesteron og testosteron kan påvirke flere av hjernens transmittersystemer (Barth). Et transmittersystem er et signalsystem i hjernen som gjør det mulig for nerveceller å kommunisere med hverandre.

Istedenfor ord bruker hjernen kjemiske signalstoffer, som for eksempel serotonin, dopamin, eller GABA. Disse stoffene slippes ut fra en nervecelle og fester seg på en annen celle, omtrent som en nøkkel som passer i en lås. Slik kan nervecellene «snakke» med hverandre og styre alt fra hvordan vi tenker, føler og reagerer.

Østrogen og testosteron

Selv om vi fortsatt ikke fullt ut forstår den nøyaktige mekanismen for hvordan kjønnshormoner påvirker depresjon, er det noen interessante funn. Østrogen, for eksempel, kan ha en positiv effekt på humøret vårt ved å øke nivåene av serotonin og dopamin i hjernen (Barth). Disse to stoffene er viktige for å regulere humør, søvn og motivasjon.

Østrogen hjelper også hjernen med å tilpasse seg og danne nye forbindelser, og høye nivåer av hormonet kan hjelpe kroppen med å håndtere stress bedre. Men det er viktig å merke seg at bildet er komplekst – østrogen kan både dempe og forsterke stressreaksjoner, avhengig av dosering, kontekst og hvilke reseptorer som aktiveres.

Testosteron er en annen spiller i denne sammenhengen. Hormonet kan bidra til å beskytte mot depresjon, ved å heve nivåene av serotonin, og særlig dopamin. Når testosteronnivåene er for lave, kan det føre til slapphet og lav livsglede, noe som gjør det lettere å føle seg nedstemt.

Testosteron hjelper også hjernens evne til å tilpasse seg og redusere kroppens stressrespons (Walther), noe som sammen bidrar til økt mental motstandskraft.

Nevrosteroider og sårbarhet for hormonelle svingninger

Flere nyere studier tyder på at såkalte nevrosteroider spiller en viktig rolle for kvinners psykiske helse (Nogrady). Nevrosteroider er steroidhormoner som produseres i nervesystemet og bidrar til å regulere hjernens funksjoner.

Noen nevrosteroider har beroligende effekter, mens andre kan stimulere hjernens aktivitet. Spesielt har det vært fokus på to biprodukter av progesteron, kalt allopregnanolon og iso-allpregnanolon (McEvoy).

Allopregnanolon virker beroligende og reduserer angst ved å forsterke GABA-systemet, som er det mest sentrale hemmende systemet i hjernen. Iso-allopregnanolon virker derimot som en «naturlig brems» på allopregnanolons hemmende effekt.

Forenklet kan man si at de to nevrosteroidene er to sider av samme mynt: den ene roer oss ned (allopregnanolon), mens den andre sørger for at vi ikke roes ned for mye (isopregnanolon).

Balansen mellom dem kan være viktig for vårt mentale velvære.

Kvinner opplever betydelige hormonelle svingninger gjennom livet. Dette skjer spesielt i forbindelse med menstruasjonssyklusen, graviditet og fødsel, samt i tiden før overgangsalderen.

En mindre gruppe kvinner ser ut til å være spesielt sårbare for slike hormonelle svingninger. Dette inkluderer kvinner som rammes av tilstander som PMDD, barseldepresjon og depresjon i forbindelse med overgangsalderen.

Hva ligger bak PMDD?

PMDD kjennetegnes av alvorlige depressive symptomer, angst, intenst sinne, søvnproblemer og selvmordstanker (1). Symptomene begynner uken før menstruasjonen (etter eggløsning) og forsvinner kort etter menstruasjonens start.

Etter eggløsningen synker østrogennivået, mens progesteronnivået stiger. Progesteronet når deretter sitt høydepunkt, før det raskt faller rett før menstruasjonen. Studier antyder at PMDD-symptomer skyldes plutselige endringer i nivåene av iso-allopregnanolon.

En nylig studie antyder at en kunstig form av iso-allopregnanolon kan redusere PMDD-symptomer (Bæckstrøm), men mer forskning er imidlertid nødvendig for å bekrefte dette.

Hormonell berg- og dalbane

Under graviditeten opplever kvinner betydelige hormonelle endringer, hvor nivåene av østrogen og progesteron gradvis stiger gjennom hele svangerskapet, før de faller drastisk etter fødselen (cervin-Barthet). Denne plutselige hormonelle nedgangen kan bidra til utviklingen av barseldepresjon hos noen kvinner (Deglianis).

I 2024 godkjente det amerikanske legemiddelverket (FDA) et nytt legemiddel for barseldepresjon. Middelet er en kunstig form av allopregnanolon. Virkningsmekanismen er fortsatt ikke helt klarlagt, men forskerne antar at allopregnanolon kan forbedre funksjonen til dårlig fungerende GABA-A reseptorer hos kvinner med barseldepresjon (Deglianis).

I overgangsalderen opplever kvinner igjen betydelige hormonelle svingninger. Selv om overgangsalderen ofte fører til redusert østrogen, kan nivåene være uregelmessige, med både perioder med økt og redusert produksjon, mens progesteronnivået vanligvis faller relativt jevnt.

Forskningen på nevrosteroiders effekt på depresjon i overgangsalderen er begrenset, men en nylig studie antyder at svingninger i nevrosteroider, som allopregnanolon, kan bidra til depresjonssymptomer i denne livsfasen (Williams, 2024).

Hormonelle endringer med alder

Mens kvinner er mer utsatt for hormonrelaterte depresjoner i reproduktiv alder, ser vi en økning i depresjon hos menn senere i livet. Studier viser at menn med lavt testosteron har økt risiko for depresjon, selv etter justering for alder og andre faktorer (Zitzmann).

Kvinner produserer også testosteron, og etter overgangsalderen slutter eggstokkene å produsere østrogen og progesteron, mens testosteronnivåene synker mindre. Derfor kan testosteron bli det dominerende kjønnshormonet hos eldre kvinner, selv om nivåene fortsatt er lave sammenlignet med menn.

Hos menn er situasjonen motsatt; med alderen opplever de ofte høyere nivåer av østrogen, hovedsakelig grunnet omdanning av testosteron til østrogen (Zitzmann). Dette medfører at kvinner og menn blir mer like hormonelt med alderen, noe som kan føre til skjeggvekst hos kvinner og utvikling av bryster hos menn.

Psykisk sårbarhet for hormonelle svingninger: en klinisk realitet

Det er interessant å se hvordan de tre nevnte tilstandene – PMDD, barseldepresjon og depresjon i overgangsalderen – henger sammen. En nylig stor svensk registerstudie avdekket at kvinner med alvorlig PMS, eller PMDD har femdoblet risiko for å utvikle barseldepresjon (Yang Q). Tilsvarende har også kvinner med barseldepresjon ofte en historie med PMDD.

I overgangsalderen begynner hormonene å svinge betydelig. For kvinner med PMDD, som allerede er sterkt påvirket av hormonelle endringer hver måned, kan disse svingningene forverre deres depresjonssymptomer (Sander).

Noen studier viser også at kvinner med PMDD kan oppleve flere fysiske symptomer, som hetetokter og nattesvette, når de kommer i overgangsalderen (Yang Y). 

Det er viktig å understreke at de aller fleste kvinner opplever ingen, eller kun milde følelsesmessige symptomer ved hormonelle svingninger. Imidlertid kan en liten gruppe oppleve at slike svingninger både utløser og forverrer depressive symptomer, og det er viktig å anerkjenne denne gruppen. 

Fremdeles mye vi ikke vet

Hvordan det gikk for Anna, den unge kvinnen jeg møtte på en psykiatrisk avdeling i Sverige på 1990-tallet, vet jeg dessverre ikke. Jeg håper imidlertid at hun har hatt det bra og fått best mulig behandling.

Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om hvordan hormoner påvirker psyken, men forskningsartikler om dette temaet publiseres stadig oftere, og de neste 10-20 årene vil bli svært spennende med hensyn til nye oppdagelser.

Referanser:

1. Yonker KA. AJOG 2018. Premenstrual disorders - American Journal of Obstetrics & Gynecology. 

2. Kessler R, Bromet EJ. Annual Review of Public health 2013. The Epidemiology of Depression Across Cultures | Annual Reviews.

3. Elliot ML et al. Journal of Epidemiology and Global Health 2018. Depression in Rural Communities and Primary Care Clinics in Chiapas, Mexico | Journal of Epidemiology and Global Health.

4. Barth C, Villringer A, Sacher J. Frontiers in Neuroscience 2015. Sex hormones affect neurotransmitters and shape the adult female brain during hormonal transition periods - PubMed.

5. Nogrady B. Nature 2022. The hormonal keys to depression.

6. McEvoy et al. Int Rev Psychiatry 2019. Full article: Allopregnanolone and reproductive psychiatry: an overview.

7. Walther A et al. The antidepressant effect of testosterone: An effect of neuroplasticity? Neurology, Psychiatry and Brain Research 2019.

8. Bäckstrom T, Ekberg K, Hirschberg AL et al. Psychoneuroendocrinology 2021. A randomized, double-blind study on efficacy and safety of sepranolone in premenstrual dysphoric disorder - PubMed.

9. Servin-Barthet et al. Nat Rev Neurosci 2023. The transition to motherhood: linking hormones, brain and behaviour | Nature Reviews Neuroscience.

10. Deligiannidis, K. M. et al. JAMA Psychiatry 2021. Effect of Zuranolone vs Placebo in Postpartum Depression: A Randomized Clinical Trial - PubMed.

11. Williams K. Current Opinion in Obestrics and gynecology 2024. Perimenopausal depression: review of recent findings and implications for future research.

12. Zitzmann M. Andrology 2020. Testosterone, mood, behaviour and quality of life - Zitzmann - 2020 - Andrology - Wiley Online Library.

13. Yang Q, Bränn E, Elizabeth R. Bertone- Johnson ER et al. PLOS Medicine 2024. The bidirectional association between premenstrual disorders and perinatal depression: A nationwide register-based study from Sweden | PLOS Medicine.

14. Sander B, Gordon JL. Curr Psychiatry Rep 2021. Premenstrual Mood Symptoms in the Perimenopause - PubMed.

15. Yang Y, Valdimarsdottir UA, Manson JAE et al. JAMA Open 2023. Premenstrual Disorders, Timing of Menopause, and Severity of Vasomotor Symptoms - PubMed.