På fastlegekontoret, ikke på et romskip, er en pasient på grunn av tungpust. Legen snakker med pasienten, lytter på hjerte og lunger, og tar EKG og spirometri (pusteprøve). Legen tror problemet sitter i lungene eller hjertet. Det tas en blodprøve som kan være unormal hvis pasienten har hjertesvikt, men siden blodprøven må sendes inn til laboratoriet, tar det et par dager å få svar.

Hva om legen kunne tatt en titt på hjertet? Det ville vært nyttig. Legen har et ultralydapparat på kontoret, og får fram hjertet på skjermen. Men legen føler seg såpass usikker på tolkning av bildet at det ikke kommer noe ut av undersøkelsen.

Kan man gjøre tolkning av hjerteultralydbilder enklere?

Det må til hvis håndholdte ultralydapparater virkelig skal komme til nytte. Disse apparatene er relativt billige, og er å finne i frakkelomma hos leger på sykehuset, på fastlegekontor og i ambulanser.

De er langt ifra så avanserte som apparatene som brukes ved fullstendig hjerteultralyd, og de har begrensede muligheter for konkrete målinger. Det meste av bildetolkningen gjøres på øyemål, og hvis man tar i betraktning at de som bruker håndholdte ultralydapparater ofte ikke har spesialkompetanse på ultralyddiagnostikk, så blir det klart at det er en del usikkerhet rundt diagnose.

Ved Centre for Innovative Ultrasound Solutions (CIUS) og ultralydgruppa ved NTNU har vi utviklet en metode som måler hjertets pumpebevegelse automatisk. Tanken er å legge dette inn på framtidige håndholdte apparater.

Slik vil den som undersøker kunne få objektive tall å basere sin vurdering på, framfor å bruke øyemål. Som en del av utviklingen har vi testet metoden på ultralydbilder som er tatt opp med avanserte, stasjonære ultralydapparater.

De automatiske målingene var nesten like manuelle målinger tatt av hjertespesialister, og det gjaldt både når det var hjertesyke og friske som ble undersøkt. Ved å bruke fullstendige hjerteultralydundersøkelser utført av spesialist som «fasit», fant vi at de automatiske måleverdiene ga en god pekepinn på om hjertefunksjonen var normal eller nedsatt.

Resultatene er motiverende for videre utvikling. I pågående studier testes det ut automatiske målinger fra håndholdte apparater. Vi arbeider med å bruke kunstig intelligens og maskinlæring for å forbedre de automatiske målingene, i tillegg ønsker vi å måle flere funksjonsmål automatisk. Med nye støtteverktøy vil diagnostikk med håndholdt ultralyd bli vesentlig forbedret.