På SPOT konferansen i Oslo 26-27.oktober snakket jeg om teknologi som et verktøy som kunne bidra til mer inkludering og mangfold. Jeg la vekt på kvaliteten på teknologidesign som nøkkelbetingelse for å oppnå dette.

Med kvalitet mener jeg teknologier som er evaluert av forskere i forhold til teknologiens potensiale for å fremme barns læring og utvikling. Noe av teknologiske løsninger som brukes i norske skoler og barnehager i dag oppfyller ikke kriteriene for god kvalitet.

På konferansen var det flere teknologileverandører som viste frem produktene sine. Deres vurderinger av det som er bra for barnet er basert på subjektive evalueringer (noen av dem bruker også kundes anmeldelser). Det betyr at innkjøper av teknologier, altså lærere, foresatte, IKT-rådgiverne og andre, må vurdere selv om påstandene fra leverandører stemmer.

Per i dag har de ikke noe offisielt verktøy for å gjøre det. Fokuset har vært på bruk av data og personvern - KS SkoleSec- prosjektet tilbyr veiledning i forhold til sikkerhetskrav til teknologier i skoler. IKT er fortsatt vill vest i mange barnehager og skoler: i begge sektorene er det fravær av fokus på ekstern evaluering av teknologiens kvalitet.

Denne situasjonen er ikke bra for verken barn eller voksne, og situasjonen er faktisk ikke bra for leverandørindustrien heller. Uten en felles objektiv evaluering av hva som er «høy kvalitet» i en digital ressurs, blir markedet og barnas læring fragmentert.

En av leverandørene jeg snakket med bekreftet det som vi hører gang på gang når vi snakker med kommuner. Ulike kommuner har ulike krav til leverandørene. Noen kommuner sender et langt dokument med spørsmål om teknologiens opprinelse og hensikt, mens andre kjøper apper inn uten noe spørsmål.

Enkelte kommuner har vært veldig bevisst på GDPR i flere år, mens andre begynner å stille spørsmål ved algoritmer nå. Leverandører svarer gjerne om hvordan deres teknologier er bygget opp, og hva slags læringsutbytte som kan forventes, men de ønsker seg mer konsistente forespørsler fra kundene. Hva måles de på?

Noen kommuner har investert i abonnement hvor enkelte skoler kan velge det som passer dem, mens andre kommuner kjøpe enkle apper. Vi ønsker oss en felles løsning for å unngå akkurat denne ulikheten mellom kommuner. Vi vet jo at større kommuner har flere ressurser, og dermed større mulighet for opplæring og kunnskapsdeling enn mindre kommuner.

Dette gjenspeiles i deres kompetanse om hva som er hensiktsmessig å bruke for barn og hva som er mindre bra. En felles IKT-pakke for alle kommuner hvor leverandører får betalt per nedlastning ville ha vært en mye mer rettferdig løsning. En slik pakke skal kun inkludere digitale ressurser som holder høy kvalitet – altså som er er basert på forskning, og som er eksternt evaluert for deres læringsutbytte.

Ulike leverandører har ulike muligheter for å investere i forskning og samarbeid med ulike eksperter, og krav om vitenskapelig bevis skal ikke ta knekken på innovasjon og mindre aktører.

Selv om vi har gode anbefalinger i mange forskningsrapporter, er ikke disse likt anvendbare av leverandører med ulike økonomiske modeller og ambisjoner. Som «spinn-off» fra Universitetet i Stavanger og med kommersialiseringsstøtte fra Valide AS bruker vi vår kunnskap når vi matcher forskere med kompetanse på ulike fagområder med leverandører i en "evidence as a service" forretningsmodell. Motivasjonen vår er å oversette kunnskap til praksis, og sørge for mer inkluderende og innovasjonorientert teknologibruk av norske barn.

Hvis vi ønsker å unngå negative effekter av teknologi på barn, kan vi ikke gå på akkord med kvaliteten. Den optimale løsningen er å skape en samarbeidsarena hvor forskere, utviklere og kommuner møtes for å sette og nå mål om å utvikle, bruke og vurdere teknologier sammen.

Regjeringen må ha forskningsbaserte teknologi som krav, og skape mekanismer som tilrettelegger for både små og store leverandører, og som gjør det mulig for alle kommuner å få tilgang til en slik arena.