I en fersk kronikk adresserer vi betydningen av å utdype diskusjonen rundt begrepet evidens i forbindelse med bruk av digitale læremidler i skolen.

For at digitale teknologier skal kunne ha en positiv innvirkning på læring, er det avgjørende at teknologien er evidens-basert. Med evidens menes her belegg fra uavhengig forskning på at teknologien har en positiv påvirkning på barns læring.

Det finnes ulike typer forskning og måter for å legge til rette for å oppnå EdTech-evidens. Her er en kort oversikt:

Grunnforskning og oppdragsforskning

Flere norske universiteter utfører grunnforskning i digital læring, med flere store prosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU. Grunnforskning kan i dette tilfelle avklare generelle mønstre eller ulike typer digital læring.

Oppdragsforskning kan brukes for å måle kvaliteten av en spesifikk app eller plattform for å forbedre deres design. Oppdragsforskning faller ofte under dedikerte forskningsinstitusjoner som for eksempel NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). 

Oppdragsforskning kan være spisset og ikke nødvendigvis av interesse i internasjonale forskningstidskrifter, men det betyr ikke at det ikke er forskning på toppnivå.

The Centre for Research Quality and Policy Impact Studies, som er en del av NIFU, har etablerte rammeverk og forutsetninger for hva som regnes som forskning av høy kvalitet. Disse gjelder både for oppdrags- og grunnforskning.

Empirisk forskning: Effekt og prosessevaluering

For å forstå verdien av en digital ressurs trengs det både effektevaluering,  det vil si en systematisk vurdering av effekten av ressursbruk og prosessevaluering, som innebærer å kartlegge faktorer som hemmer eller fremmer god bruk av de digitale ressursene.

Resultatene fra begge typer forskning kan føre til utvikling av kvalitetsindikatorer som brukes for å avgjøre om en digital ressurs skal brukes i skoler eller ikke. Både effektevaluering og prosessevaluering kan utføres av universitetene eller oppdragsforskningsorganisasjoner.

Utfordringen i Norge per i dag er at empirisk forskning om EdTech ikke er systematisk organisert eller at pågående bruk av EdTech i klasserommet ikke er tilrettelagt for forskning. Det finnes derimot flere kunnskapsoversikter som systematisk formidler kunnskapen om ulike aspekter av utdanningsteknologi.

Kunnskapsoversikt

Kunnskapssentere har som regel ansvar for databaser som består av artikler, rapporter og anbefalte ressursser som bedømmer effekten av ulike tiltak (for eksempel Education Endowment Foundation i England eller What Works Clearinghouse i USA).

Kunnskapssenteret i Norge, KS ved Universitetet i Stavanger, organiserer kunnskapen ut fra hvilke tiltak som har mest effekt, i form av kunnskapsoversikter og metaanalyser (analyse av analysen).

For å lage et godt kunnskapsgrunnlag må det foreligge empiriske studier, altså studier/forskning som har direkte gjennomført i klasserommet, der effekter og prosesser har blitt analysert. I Norge har vi svært få slike studier, derfor baseres kunnskapsoversikter ofte på internasjonal forskning.

Siste kunnskapsoversikt peker på behovet for å utvikle en infrastruktur for mer systematisk samarbeid mellom disse tre aktørene i Norge.

Et nasjonalt senter for digital læring

For å kunne gjennomføre empirisk forskning, trengs det et godt samarbeidsmiljø mellom lærere, forskere og utviklere av digitale ressursser. Derfor har jeg fremmet forslaget om et nasjonalt senter for digital læring for å støtte samarbeid mellom akademia, EdTech leverandører og skoler/barnehager. 

Et nasjonalt senter kunne synligjøre relevant kompetanse på tvers av Udir, KS, IKT Norge og universiteter, og bringer all kunnskap på et sted.

Med et felles senter kommer flere bransjer sammen for å få lavere kostnader og bedre oversikt av aktiviteter på tvers. Dette sparer ressurser og motvirker dobbeltarbeid. Videre kan senteret fungere som en inkubator for startups og sammen med bransjen utvikle best praksis og veiledninger som følger samme standarder av kvalitet. Hvordan kunne et slikt senter opprettes?

Mange lurer på hvorfor vi ikke har et dedikert senter for et så viktig område som digitalisering av læring. Det tidligere IKT-senteret (som var lagt ned i 2018 etter flere år som nasjonalt koordinerende enhet) savnes, selv om et nytt senter ikke trenger å ha samme struktur.

GETN nettverket av EdTech testbeds gir direkte innsikt i ulike modeller i Sverige, Belgia, Australia, England, USA osv. om hvordan en kan samle ekspertise og ressurser. Fellesnevneren er at de samarbeider med forskere, lærere og leverandører i såkalte testbeds .

Testbeds kunne være en del av det nasjonale senteret i Norge og åpne mulighet for selskap å med-finansiere arbeidet, gjerne proporsjonelt av selskapets størrelse. Eksempler på testbeds finnes også i EdTech Lithuania og Edtech Station i Belgia. Offentlig-privat samarbeid har fungert veldig bra i Helsinki Education Hub.

For å fremme ambisjoner i Strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, er det viktig å skape et godt kunnskapsgrunnlag basert på god forskning. Et nasjonalt senter kunne legge til rette for høy kvalitet på digital læring innen både i forskning og innovasjon. Evidens og erfaring viser at det er på høy tid at dette virkeliggjøres.