Covid 19 pandemien har vist viktigheten av å styrke den nasjonale digitaliseringsstrategien i skoler og barnehager. Pedagogisk bruk av digitale verktøy har vært integrert i Rammeplan for barnehagen siden 2017. Likevel finnes det få felles digitaliseringsstrategier mellom ulike kommuner og barnehager.

Mens de fleste kommuner har utarbeidet en strategi for håndtering av personvern, finnes det store forskjeller og mange ulike praksiser i forhold til pedagogisk bruk av digital teknologi (dvs. både digitale verktøy og digitale ressurser) med barnehagebarn.

Utfordringer

I motsetning til skoler står barnehager overfor ulike dilemmaer når det gjelder kjøp og bruk av digitale verktøy og ressurser. For eksempel gir det liten mening i å kjøpe utstyr for en-til-en-bruk eller å abonnere på de samme appene for alle barna i barnehagen.

Skjermtid frarådes for 1-åringer, og barnehagelærere foretrekker ofte bærbart utstyr som egner seg for bruk både innendørs og utendørs (for eksempel digitalt mikroskop). Men slikt utstyr er dyrt og ofte trengs det også apper for å styre aktivitetene (og det medfører et behov for datavern og bruk av ekstra maskinvare som for eksempel iPad-er).

Barnehager har et tydelig oppdrag i å utjevne sosiale forskjeller mellom barn, og samspillskvalitet mellom barnehagelærere og barn er en definerende kvalitetsfaktor i dette oppdraget. Godt samspill læres gjennom utveksling av gode strategier og god praksis med eksempler fra ulike miljøer og ulike typer interaksjoner. For at en slik god praksis skal nås alle barn, må den systematisk deles og støttes av forskning. Hvordan kan vi oppnå det?

Gode eksempler

PUST prosjektet har jobbet med lærende nettverk som metode sammen med ansatte fra flere barnehager siden 2019. Dette forskningsbaserte samarbeidsprosjektet hadde som mål å utvikle og styrke barnehagepersonalets profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom et workshop-basert kompetanseutviklingsprogram. To forskere fra Universitetet i Tromsø og to forskere fra Universitetet i Stavanger har samarbeidet med sine nettverk av lokale barnehager i Sør-Rogaland og Tromsø.

På hver workshop deltok minst to representanter fra hver barnehage og ledelsen (styrer) ble også invitert til noe av samlingene. Dette var viktig for å skape en helhetlig tilnærming i hver barnehage og unngå at all IKT-bruk delegeres til én person. Det å ha en sparringsperson eller kontaktperson dedikert til digitalisering viste seg å være en klar fordel for bedre organisering på kommunenivå. Deltakerne spurte derfor om vi kunne invitere digitaliseringsrådgiver fra en av kommunene for å dele sine erfaringer knyttet til implementering av digital teknologi i barnehagene.

Det ideelle stedet for disse workshopene var DDV «Didaktisk digitalt verksted» på UiS (og tilsvarende på UiT) hvor barnehagepersonalet kunne teste og utforske ulike digitale verktøy og ressurser som ble gjort tilgjengelig av universitetet. Hensikten var å vise hvordan teknologi kan brukes som en integrert del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen, i tråd med rammeplanen og på en måte som tilfører barns læring merverdi. Det betyr at fokus var på kreativ bruk av digital teknologi sammen med barnehagebarn. For eksempel digital museumstur på skjerm i forhold til kunst, kultur og kreativitet eller installasjon av webkamera i en fuglekasse for å snakke om natur, miljø og teknologi.

Veien videre?

Bortsett fra noen forfriskninger dekket av universitetet, mottok prosjektet ingen ekstern finansiering og overlevde på grunn av ren entusiasme av alle involverte. Deltakerne ønsker å fortsette med nettverket, utveksle erfaringer og lære av hverandre, gjerne direkte med produsenter av digitale verktøy og digitale ressurser for barnehager. Per i dag finnes det ikke en nasjonal ordning for slik forskningsbasert nettverksbygging og profesjonell digital kompetanse for barnehagelærere. Det nasjonale initiativet «lærende nettverk» avsluttet i 2009 og nåværende REKOM-ordning fokuserer på ulike teamer, ikke spesifikt på digital kompetanse.

PUST prosjektet er et eksempel på hvordan frivillig innsats kan oppnå mye. Swedish Edtest er et eksempel fra nabolandet på hvordan myndigheter kan legge til rette for et samarbeid mellom barnehagelærere, forskere, og produsenter av digitale verktøy og ressurser. Disse gode eksemplene bør bli standard praksis.