Debattinnlegget ble først publisert på forskersonen.no den 18. oktober 2022.

Moderne driftsformer i skogbruket med flatehogst, ensartede kulturskoger og hogst av disse hvert 60-120 år, er ikke forenelig med å ivareta våre sårbare og rødlistede gammelskogarter. Det er flateskogbruket som er hovedårsaken til at skoglevende arter opptar halvparten av de trua artene på rødlista.

I et svar til en artikkel på forskning.no der jusprofessor Ole Kristian Fauchald peker på skognæringens manglende regulering sammenlignet med andre næringer med tilsvarende naturinngrep, skriver administrerende direktør i Skogeierforbundet Per Skorge at «å sammenlikne skogbruk med varig nedbygging av natur, er ikke bare en fullstendig avsporing, det er også helt feil.»

Han begrunner dette bl.a. med at det plantes nye trær på hogstflatene.

Skog er ikke bare trær

Skorge har rett i at vi får nye trær etter hogst, og at tømmerressursen er fornybar. Svakheten i Skorges argumentasjon er at skog er ikke bare trær, men et samspill mellom tusenvis av arter, der de fleste av våre rødlistede gammelskogsarter er knyttet til faser av skogsyklusen som det tar mye lenger enn 60-120 år å utvikle. I mange tilfeller hundrevis av år, for furu- eller eikeskog opp mot tusen år.

En rekke sopp, lav og insekter er avhengige av skoger med kontinuerlig tilgang på død ved fra trær som først har levd i noen hundre år, og videre blitt nedbrutt i hundre år. Disse artene vil aldri kunne overleve i ensartede skoger med hogstsykluser på 60-120 år, heller ikke på et varig nedbygd areal.

I Follsjå-landskapet i Notodden kommune foretar skogeiersamvirkene som Skorge representerer, flatehogst på areal som er dokumentert som internasjonal viktig brannpåvirket lavlands-furunaturskog.

Disse skogene er levested for over hundre rødlistede arter, mange i store bestander, andre som eneste kjente levested for disse i Norge. De viktigste egenskapene med disse skogene er fleraldrede tresjikt, jevnt innslag av gamle trær på flere hundre år og død ved i mange forskjellige nedbrytningsstadier.

De aller eldste dødvedelementene, såkalte «kelo-elementer», er rester etter furutrær som spirte for hundrevis av år siden, noen så langt tilbake som til middelalderen. Slike eldgamle dødvedelementer spiller en nøkkelrolle for en rekke rødlistede insekter, sopp og lav.

Kelo-elementer er død ved dannet fra gamle, saktevoksende furutrær med mye kjerneved og som gjerne er tettvokste. Disse sølvgrå stammene kan stå i 200 til 500 år som stående død ved, for deretter sakte å brytes ned som liggende død ved i nye århundrer.

Den svært lange utviklingstiden gjør kelo-elementene spesielt utsatt for hogstpåvirkning. De er derfor svært sjeldne i lavlandet og nær befolkede områder i Norge og resten av Norden, og de er nærmest borte fra skogene videre sørover i Europa.

Uforsvarlig skogsdrift

Flatehogstene som har blitt utført i Follsjå-landskapet frem til dags dato, er derfor ikke forenelig med å ta vare på de mange rødlistede gammelskogsartene og deres leveområder.

Svært få furutrær blir spart ved hogstene, all stående død ved (inkl. kelo-elementer) blir systematisk hogd. og mye av den liggende døde veden blir kjørt i stykker. Variasjonen i trealder nullstilles, kontinuiteten i død ved brytes.

Videre legges det til rette for at det skal komme opp ensaldrede monokulturer på hogstflata, som innrulleres i raske hogstsykluser slik at gamle trær og kelo-elementer ikke får tid til å nydannes. Denne type drift gjør at leveområdene til krevende gammelskogsarter knyttet til furu forsvinner og aldri blir gjenskapt.

Problematikken rundt lang restaureringstid og forringelse av natur understrekes i den nye konsekvensveilederen til Miljødirektoratet. Her regnes naturtyper som ikke kan restaureres i løpet av 25 år etter et inngrep, som sterkt forringet.

Det vil si at en flatehogst av en verdifull naturskog med en kontinuitet på 500 år, ville sprenge skalaen for negativ påvirkning, og i en konsekvensvurdering uten tvil gi svært stor negativ konsekvens for naturmangfold, tilsvarende en varig nedbygging.

Formelt vern og mer skånsom drift

Optimal forvaltning for å ivareta naturverdiene er først og fremst formelt vern av alle de viktigste naturskogsarealene. Dette gir langsiktig sikker bevaring av områdene samtidig som skogeiere får god økonomisk erstatning.

Parallelt med dette bør arealene som ikke vernes, drives mer skånsomt. Økt bruk av luk­kede hogstformer, mer fokus på å spare alle viktige nøkkelelementer, unngå gjødsling og treslagsskifte, er noen aktuelle tiltak.

Videre bør det settes fokus på å gjenskape fleraldrede bestand, og gjennom skjøtsel skape viktige nøkkelelementer for artsmangfold i ensaldrede og strukturfattige bestand. I tillegg er det avgjørende at det med jevne mellomrom forekommer kontrollerte skogbranner for å opprettholde det branntilknyttede artsmangfoldet og skogstrukturen på sikt.

Ønsker Skorge velkommen til skogs

Vi ønsker Skorge velkommen ut på tur i skogen for å diskutere utfordringene ved dagens flateskogbruk og hvordan vi best kan ivareta det biologiske mangfoldet i landskapet. Naturkrisa i skogen er her nå og den forverres for hver naturskog som hogges.