Fagfeltet bevaringsbiologi undersøker hva som truer det biologiske mangfoldet på jorda, og hvordan vi kan hindre at arter dør ut og økosystemer forsvinner.

En bevaringsbiolog studerer og jobber med truede arter, og hvordan vi kan forvalte våre biologiske ressurser på en bærekraftig måte. Ikke all natur er verneverdig, og bevaringsbiologen har fagkunnskapen som trengs for å skille mellom bevaringsverdige og mer trivielle arealer.

Som vitenskap er bevaringsbiologien nært knyttet til økologi, altså vitenskapen om organismers interaksjon med miljøet, og populasjonsbiologi – en gren av økologien der man studerer mønstre og prosesser innen en populasjon.

Bevaringsbiologi en tverrfaglig disiplin, som overlapper med og vurderer andre sider ved saken enn de naturfaglige, som økonomi, sosiologi, geografi, etikk og naturforvaltning.

Hva er naturmangfold og hvorfor er det relevant for oss mennesker?

Denne våren fastslo FNs naturpanel at vi står overfor en naturmangfold-krise, relatert til og like alvorlig som klima-krisen, og at utryddelse av verdens arter også truer menneskets egen overlevelse. Internasjonalt er hver fjerde art truet, i Norge hver femte.

Naturmangfold – også kalt biologisk mangfold eller biodiversitet – er summen av mangfoldet i naturen vår; forskjellene innenfor en art, mellom artene og mellom økosystemene artene lever i. Naturmangfoldet representerer artenes evne til å ha tilpasset seg ulike livsgrunnlag gjennom evolusjonen, gjennom millioner av år. På den måten er livets genetiske bibliotek lagret i artene våre, og når artene dør ut forsvinner også disse evolusjonære linjene for tilpasning og overlevelse.

Naturmangfoldet sørger for livsviktige økosystem-tjenester som rent drikkevann, frisk luft, pollinering av matplanter og fisk i havet, og disse tjenestene forutsetter intakte økosystemer. Enkeltarter, også i Norge, kan gi oss livsviktige medisiner og teknologi, og naturen har stor verdi som opplevelses- og rekreasjonskilde. Dessuten vil mange påstå at naturens arter har egenverdi og rett til å eksistere, uavhengig av nytteverdi for mennesket.

Hva er vår rolle i Biofokus?

Vi i Biofokus er bevaringsbiologer som jobber i skjæringspunktet mellom forskning, kartlegging og naturforvaltning. Vår jobb er å få frem kunnskap om norske arter og naturtyper slik at samfunnet får solid og stedfestet kunnskap om den naturen som skal forvaltes. Vi er artsspesialistene som finner de sjeldne eller truede artene, og økologene som avgrenser de viktige leveområdene eller økosystemene. Vi er på plass i felt, i skogen, på beitemarken eller i byen hvor vi vurderer i hvilken grad akkurat dette arealet er viktige for biologisk mangfold. Bevaringsbiologens funksjon i et prosjekt er altså å belyse naturverdiene og vurdere på hvilken måte disse eventuelt kommer i konflikt med planlagte tiltak. I visse prosjekter jobber vi også med å finne avbøtende tiltak, vurdere restaurering eller planlegger å nyskape viktige naturelementer.

Når beslutningstakere avgjør arealendringer, som utbygging av nye boligfelt, nye veier etc., brukes kunnskapen om arter og naturtyper i planleggingen for å vurdere konsekvensene av naturinngrepet. Feltbiologens kunnskap kommer også til nytte ved prioritering av arealbruk i landbruk og skogbruk. Vi kan bidra med kunnskap om hvilke kulturmarker som krever spesiell skjøtsel og hvilke skoger som trenger hensyn eller vern for å opprettholde de biologiske verdiene. Men langt ifra all natur er verneverdig. Den kartleggende biologens rolle i arealforvaltningen er å hjelpe samfunnet å prioritere mellom areal som har små biologiske verdier og de som har større.

Kartlegging gir kunnskap om konsekvenser

Naturverdiene vi registrerer er sterkt knyttet til akkurat det stedet der de blir funnet og brukshistorien til dette arealet. Natur er ikke noe man bare kan flytte rundt på. Et tre på 300 år står der det står, en myr ligger akkurat der den ligger i terrenget og jordsmonnet og de økologiske sammenhengene i en gammel skog har utviklet seg over mange tregenerasjoner. Detaljert kunnskap om naturgrunnlaget i et gitt område vil derfor være av stor verdi når samfunnet skal ta stilling til bruk eller vern av arealer.

For å gi forutsigbarhet og mindre konflikter mellom utbygging og bevaring, er det viktig at slik kunnskap kommer på bordet tidlig i planprosesser. Altfor ofte kommer biologen inn i et prosjekt etter at det er brukt mye ressurser på planlegging av utbygging med utredning av forskjellige tema. Dersom prosjektet da blir stoppet av myndighetene grunnet biologens funn oppstår en helt unødvendig konflikt og ofte økonomiske tap. Gode kartlegginger som oppfyller Naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget, og som utføres tidlig i en planprosess, gir som regel rask og god behandling i forvaltningen. Både utbyggere og natur liker forutsigbarhet.

Med solid kunnskap i ryggen kan beslutningstakere veie fordeler og ulemper med et tiltak og ta en godt begrunnet beslutning - innenfor rammen av det omfattende lovverk som styrer norsk naturforvaltning. Vi i Biofokus prøver å bidra med denne kunnskapen.

Les mer om Biofokus på våre hjemmesider.