Mer gammel skog

Med grunnlag i en ny NIBIO-rapport, skriver kommunikasjonsrådgiver i NIBIO i Nationen den 24. januar at arealet med gammel skog i Norge øker. Det høres bra ut, men det er viktig å se på tallene bak overskriftene. Hva slags skog er det egentlig snakk om?

Det er den lavproduktive skogen som det først og fremst har blitt mer av. Skog over 160 år på lav bonitet, dvs. på mark der tilveksten ikke er så god, har økt fra 3,6 % i 2002 til 8,0 % i 2017. Dette kan være positivt for artsmangfoldet knyttet til saktevoksende, skrinn skog. Samtidig hogges slik skog fortsatt.

Ser vi på den høyproduktive skogen så er andelen over 160 år 0,1 % i 2017 og det har ikke vært en prosentuell økning i tidsperioden. Det vil si at kun 1 promille av den høyproduktive skogen er over 160 år og at andelen har ikke blitt større. Artsmangfoldet knyttet til slik skog har altså ikke fått bedre kår i det siste. Denne promillen av skogen er heller ikke automatisk fredet fra hogst, men skal likevel være beskyttet som livsmiljø etter skogbrukets miljøkartlegging (MiS).

Dessverre har senere års analyser vist at miljøregistreringene i skog (MIS) ikke fanger opp mer enn 14 % av arealet som uavhengige biologer kartlegger som biologisk viktig areal, slik at det ikke er sikkert at den eldste promillen av høyproduktiv skog faktisk blir stående.

Mindre gammel naturskog

I en annen NIBIO-rapport, Naturskog i Norge, får vi et litt annet bilde. Her dokumenteres det tydelig at arealet med høyproduktiv skog som aldri har vært flatehogd minker raskt. Dette er den gammelskogen som har størst funksjon for artmangfoldet, og for rødlistede arter.

I løpet av de siste 25-30 årene er arealet av middels- og høyproduktiv granskog som aldri har vært flatehogd redusert med minst 49 % på landsbasis. I skogfylkene Østfold-Akershus-Hedmark er gammel granskog på middels og høy bonitet redusert med 61 % i samme tidsperiode. På landsbasis er 70% av den produktive skogen i Norge flatehogd minst én gang og i skogfylkene Østfold-Akershus-Hedmark har 87 % av den mer produktive granskogen vært flatehogd.

Den gamle høyproduktive granskogen som aldri har vært flatehogd, som i NIBIO-rapporten kalles naturskog, er altså halvvert i løpet av 25-30 år. Dette er en svært kort tidsperiode sett fra generasjonstiden til et grantre, som gjerne kan bli 100-200 år på høyproduktiv mark, og over 300 år på skrinnere jordsmonn. Dette var skog med viktige leveområder for arter som er avhengige av intakte prosesser, gamle trær og død ved i flere nedbrytningsklasser i produktiv skog, inkludert leveområdene til mange rødlistearter. Artsdatabanken skriver at 84 % av de truete artene i skog er knyttet til gammelskog.

Nationen og NIBIO bygger ikke tillit til norsk skogbruk ved å lage overskrifter basert på en begrenset del av kunnskapsgrunnlaget. Vi trenger en balansert fremstilling av skogens tilstand og skogens roller i dagens samfunn.

Denne teksten bygger på en tekst som først ble publisert i Nationen.