Skognæringens miljøkartlegginger er underslag av natur i praksis
En ny rapport fra Biofokus avslører storskala og systematisk underslag av åpenbare miljøverdier i skognæringens miljøregistrering i Notodden. Naturen er den store taperen.
I Notodden har frivillige og fagbiologer fremskaffet mer kunnskap om miljøverdiene i skogen enn skogbrukets egen miljøregistrering, til tross for skogbrukets million-budsjett og store offentlige tilskudd. I forrige MiS-registrering fra 2009, ble bare en brøkdel av miljøverdiene fanget opp som nøkkelbiotoper.
Etter sterk faglig kritikk og store oppslag i media, skulle skognæringen «reise kjerringa» med nye miljøregistreringer sommeren 2025.
Med en spesialtilpasset instruks for kartleggingen og krav om grundig opplæring av kartleggingspersonell var det håp om at prosjektet ville fange opp de kjente naturverdiene med brannpåvirket furuskog, død ved, rik furuskog og tusenvis av rødlistede gammelskogsarter som allerede var dokumentert. Men slik ble det dessverre ikke.
Resultatene som foreligger disse dagene er slående. En ny rapport fra Biofokus viser vi at kunnskapsgrunnlaget som skognæringen leverer er skandaløst svakt. Mest alvorlig er avsløringen av storskala og systematisk underdokumentasjon av åpenbare miljøverdier som etter metoden skulle vært fanget opp.
Kontrollfunksjonene hos både skogbiologisk rådgiver og Statsforvalter har vært sterkt fraværende. Som følge av dette åpnes det opp for «miljøsertifisert» hogst av enorme arealer med internasjonalt viktig skog.
Rapporten fra Biofokus viser at:
Hele 80 prosent av viktige biotoper og tusenvis av rødlistede gammelskogsarter ble oversett. Konsekvensen er at det ikke stilles krav til å ta hensyn til disse ved sertifisert hogst.
Oppdraget fra myndighetene og skogeierne ble ikke gjennomført.
Viktige livsmiljøer for rødlistede arter ble systematisk oversett.
Skogområder som etter oppdraget skulle besøkes ble aldri oppsøkt for feltkartlegging.
Det svake kunnskapsgrunnlaget gjør det i praksis umulig for skogeierne å gjøre gode avveininger mellom bruk og vern.
Hva er miljøregistering i skog (MiS)?
La oss først gi en kjapp innføring i miljøregistreringen: Skognæringens miljøregistrering (MiS) er finansiert gjennom offentlige tilskudd og bidrag fra skogeierne, med forventning om at registreringene skal gi skogeier et godt kunnskapsgrunnlag for all skog som det skal drives skogbruk.
Skogeier er pliktig gjennom skogbrukslova til å ha oversikt over miljøverdiene i sin skog og ta hensyn til disse ved skogsdrift. Poenget er å få til et bærekraftig skogbruk som både sikrer miljøverdiene i skogen og som gir tømmerressurser.
Det er i hovedsak bransjen selv som står for miljøregistreringene. I følge MiS-metodikken skal kartleggerne avgrense livsmiljøer i skogen, det vil si viktige leveområder for rødlistede arter.
Eksempel på slike er areal med konsentrasjoner av død ved og gamle trær, eller områder med rik bakkevegetasjon. Etter at alle livsmiljøene er registrert, gjøres det ut et utvalg av de registrerte livsmiljøene, som videre blir bevart som nøkkelbiotoper.
Nøkkelbiotopene skal så forvaltes på en måte som opprettholder, eller forbedrer, forholdene for det biologiske mangfoldet. Nøkkelbiotopene legges inn i skogeiernes skogbruksplaner som hensynsområder og danner grunnlag for videre miljøsertifisert drift. En stor tetthet av miljøverdier kan danne grunnlag for frivillig vern.
Rammene for kartleggingen var skivebom
Så tilbake til Notodden. Vår rapport gransker revisjonen av miljøregistreringene som ble utført i kommunen i 2025. Oppdraget med kartlegging ble tildelt Glommen Mjøsen Skog med Tor Erik Brandrud fra NINA som fagbiologisk rådgiver.
Taksten med miljøkartlegging ble finansiert av et statlig tilskudd på 4,5 millioner kroner som dekket 50 prosent av kostnadene, resten ble dekket av skogeierne. For å få oversikt over prosessen gikk vi gjennom alle tilgjengelige rapporter, dokumenter, brev og møtereferat.
I tillegg utførte vi rekartlegging av enkelte skogområder som Glommen Mjøsen Skog hadde kartlagt for livsmiljøer etter den samme MiS-instruksen.
Rammene for MiS-kartleggingen ble lagt i 2023, der AT Skog i samarbeid med Tor Erik Brandrud i NINA fikk i oppdrag å lage en behovsutredning. En behovsutredning er et dokument som analyserer hvor det er behov for å kartlegge miljøverdier i kommende takst.
Sabima, Biofokus og NIBIO rettet tung faglig kritikk mot MiS-kartleggingene i Notodden fra 2009, og mente disse var gjennomgående mangelfulle. Det har også i mange sammenhenger blitt understreket at det finnes et stort potensial for uoppdagede viktige skogareal for biologisk mangfold i kommunen.
Likevel konkluderte behovsutredningen med at det ikke var behov for feltsjekk av eldre skog med mangelfull kunnskap, men at fokuset skulle ligge på å besøke areal som allerede var godt dokumentert som viktig natur, som bl.a. viktige naturtyper i Naturbase og tette konsentrasjoner av rødlistearter i Artskart.
I praksis førte dette til at minimalt med ny miljøinformasjon ble samlet inn til skogeiernes skogbruksplaner i 2025 og den mangelfulle kartleggingen fra 2009 dannet fremdeles grunnlaget for miljøhensyn ved hogst i store deler av kommunen. Denne prioriteringen ble videre godkjent av alle aktuelle sertifiserte tømmerkjøpere og Statsforvalterens landbruksavdeling.
Miljøverdiene forsvant fra kartet
Selve kartleggingen var preget av en alvorlig underrapportering av livsmiljøer som i henhold til oppdraget og kartleggingsmetodikken skulle vært fanget opp. Kart over hvor Glommen Mjøsen Skog hadde utført feltarbeid, avslørte at mange titalls naturtyper som ifølge oppdraget skulle vært besøkt, ikke var blitt oppsøkt.
For å undersøke kvaliteten på registeringene gjennomførte vi våren 2025 en feltundersøkelse i enkelte områder som Glommen Mjøsen Skog hadde kartlagt. I forbindelse med denne kartleggingen ble det blant annet dokumentert store tettheter av død ved i den nasjonalt viktige naturtypen ved Skarpmotjønn.
Tettheten av død ved som vi fant var egentlig ingen overraskelse, da naturtypen fra tidligere er gitt høyeste verdi, beskrevet som dødvedrik naturskog, og der Artskart viser funn av 17 ulike rødlistede arter knyttet til død ved fordelt på over 100 funn.
Dette peker mot et ganske unikt skogområde og alle varsellamper som tilsier viktig natur burde blinke. Likevel rapporterte Glommen Mjøsen Skog kun 1,7 prosent av de reelt forekommende livsmiljøene inn til skogeier (se kartfigur).
Myndighetene åpner for miljøsertifisert hogst av internasjonalt viktig skog
Etter at feltarbeidet var ferdig ble det vedtatt på et møte med takstutvalget, Statsforvalter og kommunen, at det kun var Glommen Mjøsa Skog sine MiS-registreringer som skulle gjelde som hensynsareal ved videre miljøsertifisert hogst. Alle andre tidligere dokumenterte miljøverdier kunne sees bort fra.
Med et pennestrøk var flere kvadratkilometer med internasjonalt viktig skog og leveområder for hundrevis av rødlistede arter åpnet for miljøsertifisert hogst. Brysom kunnskap for næringsaktørene var dermed fjernet fra kartet.
At skogeierne får et svakt og minimalt kunnskapsgrunnlag er det helt klart tømmerkjøperleddet som tjener mest på. Slik kan størst mulig areal med tømmer gjøres tilgjengelig for hogst. Samtidig er det tømmerkjøperorganisasjonene som setter rammene for miljøkartleggingen og utfører selve kartleggingsarbeidet. Markedet i den ene enden og skogeieren i den andre enden av næringskjeden har trolig et mer objektivt syn på dette.
Det er innlysende at kundene som betaler for miljøsertifisert tømmer er opptatt av at reelle miljøhensyn er tatt og reglene i lov og sertifisering er fulgt. Vi antar at det også finnes mange ulike interesser hos skogeiere utover salg av tømmer. For eksempel er ordningen frivillig vern basert på at skogeier har kjennskap til større og ekstraordinære naturverdier på sin eiendom, noe et svakt og minimalt kunnskapsgrunnlag ikke gir.
Den omfattende underrapporteringen av natur med høy biologisk verdi undergraver også skogeiernes mulighet til å oppfylle deres lovpålagte kunnskapskrav.
Når næringas kartleggere overser åpenbare naturområder som biologer og frivillige allerede har påvist, er det et problem. Det viser en manglende vilje og evne til å gi samfunnet et godt nok kunnskapsgrunnlag til å kunne velge mellom bruk og bevaring.
Rapporten peker på betydelig svikt i både prosjektledelsen og den biologiske kompetansen som har vært benyttet i prosjektet. Landbruksmyndighetene og skogbiologisk rådgiver har ikke gjort en god nok jobb med å kontrollere og følge opp at miljøregistreringene faktisk utføres slik de er tenkt.
Løses ikke før bukken skilles fra havresekken
Miljøregistreringene i Notodden er bare ett av veldig mange eksempler på at manglende kunnskap fremskaffet av de som baserer sin inntekt på hogst, fører til at de siste restene med nasjonal og internasjonal viktig skog går tapt.
Resultatene fra Notodden viser hvordan omfattende naturunderslag kan oppstå i et slikt system, samtidig som det peker på et behov for bedre lovverk og større grad av uavhengig kontroll og kvalitetssikring.
Videre må det sikres et klart og tydelig skille mellom de som lager kunnskapsgrunnlaget og brukerne av dataene, slik at man fjerner uheldige bindinger mellom kartlegging og næringsinteresser. Bukken kan ikke lenger passe på havresekken!