I Sverige har Skogsstyrelsen nettopp levert sin rapport til myndighetene om hvordan klimaendringene vil påvirke skogen, noe som vil legge føringer for et bærekraftig skogbruk. Skogmyndighetens analyse viser at staten risikerer milliarder i årlige tap, som følge av økt frekvens av storm, kraftigere branner, tap av biomangfold og intensivering av rotråte og barkebilleangrep – naturlige følger av de kommende klimaendringene her i nord.

For å minimere skaderisikoen anbefaler skogmyndigheten tiltak som øker variasjonen i skogene (altså unngå monokulturer med tettplantet, hurtigvoksende gran, som er normen), å prioritere restaurering av våtmarker og redusere flatehogst og risikoen for kjøreskader.

-Bruken av skog må klimatilpasses i et langsiktig perspektiv så vi får den tilveksten nødvendig for å erstatte fossil energi, men også for å trygge biologisk mangfold, fastslår Skogsstyrelsens David Ståhlberg i rapporten.

Andre anbefalte tiltak er å utvikle hensynssoner for biologisk mangfold, blant annet ved å aktivt tilrettelegge for døende trær og død ved i skoger med mangel på dette. Skogsstyrelsen er også klar på sin anbefaling om å redusere flatehogst og de resulterende store, åpne hogstflatene, både for å redusere risikoen for vannrelaterte skader og for en større variasjon på landskapsnivå, til nytte for biologisk mangfold og friluftsliv. Dessuten understrekes viktigheten av å unngå flatehogst der erosjon, ras eller skred kan skade infrastruktur, tomter, viktige samfunnsfunksjoner eller biologisk verdifulle vann.

Flere stormer og branner, mer flom og ras

- Vi ser i vår analyse at tidligere kjente trusler mot skogen kommer til å øke, men at også nye skadelige elementer står i kø for å slå til, sier Ståhlberg, som ledet arbeidet med den nye rapporten.

-Derfor må skogeieren i større grad variere tresortene i skogen og ta ansvar for å plante riktig tresort på riktig jordsmonn for å minimere økonomisk tap og bortfall av tilvekst.

I 2005 herjet stormet Gudrun både i Norge og i Sverige, og i nabolandet blåste 100 000 hektar skog overende. Skogsstyrelsen oppfordret også da skogeiere om ikke å plante mer gran, da tretypen har vanskelig for å takle stormer og andre klimarelaterte utfordringer, som brann. Andelen løvtrær som plantes årlig er 6 prosent.

I Norge presenterte nettopp Miljødirektoratet rapporten Klimakur 2030, som er ganske ullen rundt hvordan den norske skogen skal driftes bærekraftig: "Noen få skogtiltak gir effekt innen 2030, mens de fleste tiltakene vil ha full effekt først på lang sikt. For å oppnå den langsiktige effekten må tiltakene gjennomføres raskt. Eksempler på tiltak som kan settes raskt i gang, er skogplanteforedling, planting av skog på nye arealer, planting med riktige treslag og høy tetthet, ungskogpleie, nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt." Det er usikkert i hvilken grad disse forslagene er forenelige med et bærekraftig skogbruk.

BioFokus anbefaler heller å se mot Sverige, hva angår bærekraftig skogbruk i møte med klimaendringene. Det blir dessuten spennende å følge det nyoppstartede forskningsprosjektet i regi av NMBU og NIBIO, som skal vurdere klimasmart skogbruk i Norge.