Hele 4957 arter har fått den litt tvilsomme æren av å bli oppført på den nye rødlista for arter som ble publisert i november i fjor. Nesten 100 eksperter har bidratt til vurderingene i den nye Rødlista. Det tar lang tid å bli artsekspert, men å bli ekspert i å bruke og tolke resultatene er ikke like vanskelig. I denne teksten har vi samlet en del informasjon om Rødlista du kanskje ikke visste fra før? Og etter den siste tids debatt om hvordan det står til med artene i skogen, blant annet i Dagens næringsliv, lurer du kanskje på hva Rødlista EGENTLIG forteller om hvordan det går med artene i skogen? Vi har sett litt på det også.

La oss starte fra begynnelsen. Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra norsk natur. Og gjeldende Rødlista 2021 er den fjerde i rekken som er utgitt av Artsdatabanken og det er bestemt at Rødlista skal revideres hvert sjette år. Det betyr at neste etter planen kommer i 2027. For rødlistenerder er endringer mellom ulike utgaver av Rødlista veldig spennende. Mer om det senere. Først litt om hvordan arter havner på Rødlista. Det er nemlig flere veier til Rom.

Kriteriene

Tabell 1 sammenfatter det viktigste du trenger å vite om de ulike kriteriene som gjør at arter finner veien inn på Rødlista. Det er viktig å merke seg at arter kan oppnå sin kategori på mer enn ett kriterium, noe som oftest skjer på veldig fåtallige arter. De artene med aller svakest kunnskap på rødlista, DD-artene (DD = datamangel), kan ikke knyttes til et kriterium. Vi vet rett og slett for lite om dem. Ny kunnskap om disse vil derfor være svært verdifullt.

Kategoriene

Kriteriene fører artene inn i ulike rødlistekategoriene og disse er nok velkjent for mange. Figur 1 gir en oversikt over både rødlistekategorier og andre kategorier som brukes i rødlistearbeidet.

Vi antar at truethetskategoriene NT, VU, EN og CR er greie å forstå. Her øker risikoen for utdøelse mot venstre i figuren, helt til man kommer til det punktet der man antar at arten faktisk er utdødd, hvor arten får kategorien RE. I tillegg finnes en «mellomkategori» mellom CR og RE som heter «CR – trolig utdødd». Denne blir brukt en del siden det ofte kan være veldig vanskelig å anta med stor nok sikkerhet at en art er utdødd. Man har jo sjelden lett etter den over alt.

Hvem er DD – artene og hvor går veien videre?

Kategorien DD – datamangel, trenger nok en liten omtale. Dette er som tidligere nevnt de rødlistede artene vi vet minst om. Usikkerheten for disse artene er så stor at det ikke er forsvarlig å plassere dem i en annen kategori. Det er et krav at hele spennet fra LC til CR skal være mulig kategori.

Hva skjer så med artene etter at de har vært DD en periode? Skjebnen til de 43 moseartene som var DD på rødlista fra 2015 kan fortelle noe om dette. I 2021 er fortsatt ni av disse artene vurdert til DD, da kunnskapen fremdeles er dårlig. Kanskje har man ingen ny kunnskap siden forrige revisjon som man står derfor på stedet hvil. Videre har tre av mosene havnet i LC- livskraftig. Dette er kategorien vi ønsker flest mulig arter i, så det er bra. Videre har fire arter havnet i NT, 13 i VU, 7 i EN og 6 i CR. Disse tallene viser at kategorien DD huser mange arter som er veldig truet og som i et føre-var perspektiv bør få langs større oppmerksomhet i forvaltningen enn de har i dag. I Miljødirektoratets metoder for kartlegging og konsekvensutredning sidestilles DD-artene med NT-artene. Biofokus mener at DD-artene av føre-var hensyn bør vurderes høyere enn det. Dere som har orden på tellingen har nå kommet til 42 arter. Hva så med den siste mosearten som var DD i 2015? Den har havnet i kategorien NE – ikke evaluert. Det betyr at vi vet enda mindre om den enn vi trodde vi gjorde.

NE og NA – hva betyr det da?

NE betyr rett og slett at arten ikke er vurdert opp mot rødlistekriteriene i det hele tatt. Dette kan skyldes flere ting. For enkeltarter kan det bety at kunnskapsstatus er svært svak. Hele grupper av arter kan også havne ut som NE om taksonomien er veldig usikker.

NA – ikke egnet, brukes om arter som ikke kan vurderes etter rødlistemetodikken. Her finner man mange arter som ikke er naturlig forekommende i Norge. Disse artene har imidlertid sin egen liste – Fremmedartslista 2018. På denne lista er risikovurderingen motsatt, det vurderes altså hvordan artene truer norsk natur og dens naturlig forekommende arter.

Hvordan tolke endringer på rødlista?

Det finnes uante muligheter til å analysere rødlistedata og ikke minst endringene fra rødliste til rødliste. Alle data kan lastes ned til Excel og bearbeides videre. Rødlista er et viktig forvaltningsverktøy og overordnete miljømål tilsier at man ønsker at denne lista skal være så kort som mulig. Men hva er egentlig årsaken til at arter forsvinner ut av eller kommer inn på rødlista? Her må vi huske på at det ikke er endringene i denne seksårsperioden isolert vi vurderer, men endringer innenfor vurderingsperioden som spenner fra 10 til 100 år enten i fortid, framtid eller begge deler.

Vi tar en tur til hovednaturtypen skog. Kan man si at 99 skoglevende arter som ble vurdert som livskraftige i 2015, men som ble rødlistet i 2021, har fått det reelt dårlig i norsk skog? Eller hva de 164 rødlisteartene som har tatt andre veien, ut av rødlista. Har de reelt sett fått det bedre? Her finnes ulike aktører som er tjent med å vri resultatene fra rødlistevurderingene i sin favør. Skognæringen mener på sin side at det går stadig bedre for artene i skogen. Men kan resultatene egentlig brukes til å si dette? Det er slik at hver gang en art endrer kategori så er det oppgitt en årsak. I figur 2 ser man en oversikt over årsakene.

I forvaltningssammenheng er man selvfølgelig opptatt av reelle populasjonsendringer. Har iverksatte tiltak hatt effekt? Tilbake i skogen er det kun 19 arter der reell populasjonsendring er oppgitt som årsak til endring. Av disse har 12 arter fått styrket sine populasjoner, mens 7 arter har gått andre veien. Dette er uansett et veldig lavt tall når vi totalt har 2438 rødlistearter i skogen. Dette betyr at 0,5 % av rødlisteartene i skog har dokumentet økning i populasjonsstørrelsen, men det for 0,3 % av artene har gått andre veien. Det kan selvfølgelig også være endringer i populasjonsstørrelse for arter der andre årsaker til endret kategori er oppgitt, men man har altså ikke god nok dokumentasjon til å anføre dette. Mange eksperter er nok generelt forsiktige med å oppgi reell populasjonsendring som årsak til endring siden kunnskapsgrunnlaget i mange tilfeller er svakt.

Ny kunnskap og ny tolkning av tidligere data er to viktigste årsakene til endret kategori. For arter der ny kunnskap har ført til endret kategori er et vanlig scenario at det er gjort nye funn av arten som viser at arten er mer eller mindre tallrik enn man tidligere har trodd. Man kan ikke si at disse artene reelt sett har fått det bedre eller verre av den grunn. Vi har bare beveget oss ett kunnskapsskritt nærmere hva som faktisk er reell status for artene. I skog er det slik at noen flere arter har gått fra en rødlistekategori til LC enn motsatt. De siste årene har det vært en betydelig økt kartleggingsaktivitet både fra fagbiologer og amatører. Mer kartlegging av arter gir altså et bedre kunnskapsgrunnlag. Det bør alle være interessert i, inkludert skognæringen. At noen arter går ut av Rødlista eller får en mindre alvorlig kategori bør alene ikke brukes av skognæringen til inntekt for at deres miljøhensyn fungerer.

For arter gitt endringsårsaken «ny tolkning av tidligere data» er det klart flere arter som har fått høyere enn lavere kategori siden 2015, noe som også gjelder i skog. Dette kan vanskelig tolkes på en annen måte enn at forholdene for mange arter befinner seg i en mer krevende situasjon enn man tidligere har trodd. Men dette sier heller ingenting om reelle endringer, verken den ene eller andre veien.

Føre-var holdninger

Rødlistemetodikken legger opp til en viss dynamikk ved at vurderingene skal være preget av en forsiktig føre-var holdning. For første gang er disse føre-var vurderingene bakt inn i IUCN sin metodikk. En liten sikkerhetsmargin er ofte nødvendig siden kunnskapen om veldig mange arter dessverre ikke er så god vi kunne ønske. En naturlig følge av dette er at flere arter vil få lavere enn høyere kategori ved revisjonsarbeid dersom man legger til grunn at det ikke skjer reelle endringer ute i naturen. Denne dynamikken er en naturlig følge av at usikkerheten reduseres etter hvert som kunnskapen om artene øker. I praksis betyr dette at flere arter i en tidlig fase av sitt liv på Rødlista vil kunne havne i en høyere kategori enn det som er reelt, enn i en lavere kategori enn det som faktisk er tilfelle. Denne praksisen kan også forsvares gjennom Naturmangfoldloven der kravet om føre-var vurderinger ligger inne i §9.

Tilbake til skogen. Vi har fått mye ny kunnskap om mange arter i skognatur de senere år. For mange av artene her som forsvant ut av rødlista nå i 2021 har ny kunnskap ført til at artene nå enten har for stor utbredelse til å slå ut på B-kriteriet eller for mange individer til å slå ut på C-kriteriet. Om populasjonsreduksjonen da ikke er rask nok til at A-kriteriet blir relevant, blir arten LC selv om den fortsatt er i tilbakegang og har relativt få individer. For arter som antas å befinne seg på grensen mellom NT og LC vil føre-var vurderinger av og til være tungen på vektskålen.

Vi håper denne gjennomgangen gjør det lettere å lese og tolke innholdet i Rødlista. Og nå som du er ekspert: Finnes det grunnlag for å si at det er en svakt positiv trend for artene i skogen? – Nei, det gjør nok ikke det, men den er heller ikke veldig tydelig negativ. Rødlista viser status quo - med en liten minus bak. Med andre ord: Situasjonen er fortsatt veldig alvorlig for mange arter i skogen.

Les mer om Norsk rødliste for arter 2021 på Artsdatabanken sine sider.