Bilde fra animasjonsvideo om forskningskommunikasjon:

Forskning får verdi gjennom kommunikasjon

Hva sier forskningen om hva som er god forskningskommunikasjon? Svaret på dette har endret seg, i takt med nye forståelser av publikum sin rolle og kapasitet, så vel som av forskernes egen rolle og praksis.

Tenkningen rundt forskningskommunikasjon har lenge vært preget av den lineære formidlingsmodellen der forskerens rolle er å opplyse det uvitende folket. På engelsk kalles denne modellen gjerne for the deficit model – underskuddsmodellen – med henvisning til hvordan publikum er ansett som lekfolk med manglende forståelse av forskning.

I denne modellen er kommunikasjonen enveis, der forskeren er avsender og folket mottaker. Forskeren bidrar med forskningsbasert informasjon og fyller eventuelle kunnskapshull folket måtte ha, for eksempel gjennom popularisering av forskning. Forventningen er at ved å bidra med presis og troverdig kunnskap, så vil også folket handle rasjonelt i tråd med kunnskapen de er gitt.

Men «folket» er ikke uvitende og forskeren er også en del av folket. Folk flest har nå tilgang til et vell av kunnskap fra mange ulike kilder. Enhver bærer med seg et sett av forståelser og erfaringer som former hvordan en fortolker informasjon, og som deles i møter med andre. Erkjennelsen av dette har endret premissene for hvordan man tenker rundt forskningskommunikasjon.

I dag er man vel så opptatt av at forskere kan gå i dialog med og engasjere publikum. Publikum er ikke bare mottakere, men også borgere og brukere av forskning. Det snakkes om public engagement - altså mye større grad av involvering og at brukere kan bidra i utviklingen av forskningsbasert kunnskap.

Det endrede fokuset, fra opplysning til samproduksjon, gjenspeiles også i forskningspolitiske føringer til forskernes kommunikasjon. Forskere forventes ikke bare å formidle forskningen gjennom tradisjonelle kanaler som aviser og andre medier. De skal gå i dialog med og engasjere ulike brukere gjennom hele forskningsprosessen, og medvirkning og samhandling er også blitt forskningspolitiske honnørord.

I forskningsprosjektet ENERGISAM fokuserer vi på samspillet mellom forskere, kommunikatører og brukerpartnere. Vi har valgt å se nærmere på to forskningssentre med stor grad av brukerinvolvering.

En liten smakebit av hva vi har funnet, kan du se her (med lyd):

Video: NIFU (Norsk Institutt for Studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning) og Visual Lab

Powered by Labrador CMS