Slanger, høye stiger og mye sol er blant farene jeg har tatt med i risikovurderinger før feltturer i Sør-Afrika. Arkeologer må nemlig, som alle andre, ha gode HMS-rutiner. Det betyr blant annet å gjøre en risikovurdering med kartlegging av hva som kan gå galt, hvor alvorlige følger det kan få og hvor sannsynlig det er at det skal skje samt beskrive hva vi kan gjøre for å unngå dette. Vi fyller derfor ut HMS-skjema med risikovurderinger og handlingsplan for å være godt forberedt i felt og et risikodiagram som plasserer hendelser etter sannsynlighet og konsekvens.

Utgravningen er arkeologens utekontor, men var en gang noens hjem. I steinalderen fantes imidlertid ikke et skarpt skille mellom bosted og arbeidsplass. Både matlaging, redskapsproduksjon og barneoppdragelse kunne legge igjen spor rundt ett og samme ildsted. De tidlige moderne menneskene som levde i sørlige Afrika for 130 000 til 70 000 år siden etterlot søppel som jeg ivrig graver meg gjennom og tar vare på, men fylte garantert ikke ut HMS-skjema med risikovurdering før de satte seg ned for å lage nye pilspisser. Vi vet likevel en del om de farene de var utsatt for. Her følger noen eksempler på forhold som verneombudet i mellomsteinalderen måtte være oppmerksom på:

Fare for å bli spist

Selv om tidlige moderne mennesker behersket både ild og våpen, fantes like fullt en fare for å bli angrepet og spist av rovdyr. Syreskader på enkelte beinrester fra tidlige moderne mennesker antyder at beina har blitt utsatt for magesyre, kanskje i magen til en hyene eller en leopard. Noen slike beinrester er dessuten funnet i gamle hyenehi. Hyener kan være både jegere og åtseletere, så det er ikke gitt at de angrep levende mennesker. Vi kjenner bare til noen få beinrester med denne typen syreskader, og det er vanskelig å si hvor ofte mennesker ble spist av rovdyr. I risikodiagrammet må uansett denne faren anses som svært alvorlig.

Mennesket er også et rovdyr. Funnstedet Klasies River i Sør-Afrika skiller seg fra andre lokaliteter med funn etter tidlige moderne mennesker på flere måter, og også når det gjelder beinrestene. For det første er det hovedsakelig funnet skallefragmenter fra voksne individer ved Klasies River, i motsetning til mange andre steder hvor det er en overvekt av melketenner fra barn eller ungdom. Beinfragmentene kommer fra flere personer, og disse personene besøkte stedet til ulike tider. I tillegg bærer mange av fragmentene fra Klasies River spor etter ild og varme, som om de var stekt eller brent. Enkelte har tolket dette som tegn på kannibalisme eller rituell brenning av personer. Det skal imidlertid sies at de fleste menneskebeina fra Klasies River ble funnet i 1967-1968 med en utgravingsmetode som vektla store fragmenter. Det er derfor mulig at skallefragmenter fra voksne ble funnet og tatt vare på, mens mindre rester etter både voksne og barn ikke ble registrert. Ild og varme påvirker dessuten materiale som ligger rett under ildstedet, og bein kan derfor ha spor etter varme selv om de ikke ble stekt på bålet. Vi snakker uansett bare om én lokalitet med mulige spor etter kannibalisme. I et HMS-perspektiv må forholdet derfor anses som svært alvorlig, men også (svært) sjeldent.

Fare for skader fra vold eller ulykker

De aller fleste melketennene som er funnet fra tidlige moderne mennesker har ikke skader og ser ut til å være felte på naturlig vis. En melketann fra Blombos Cave i Sør-Afrika, funnet i 1999-2000, representerer imidlertid et unntak. Tannen har ikke spor etter slitasje og roten er fremdeles under utvikling, noe som antyder at barnet var 1,5 år eller yngre da tannen forsvant. Denne fortannen kan være slått ut i en ulykke, ved et kraftig slag eller ved en annen hendelse som barnet kanskje eller kanskje ikke overlevde. Det kan også være at tannen vitner om et barn som døde av sykdom og ikke ble mer enn 1,5 år. I tillegg ble det i nærheten funnet fragmenter av tenner fra en eller to unge eller voksne personer, og disse fragmentene antyder også en uønsket hendelse hvor tenner ble slått ut og hvor personen(e) kanskje eller kanskje ikke overlevde. Vi kan bare spekulere hva som faktisk skjedde – kanskje en stein falt fra taket eller kanskje noen skled og falt ned på harde steiner med barnet i armene. I vår risikovurdering representerer dette klart noe alvorlig, men vi har ingen tegn på at slike ulykker skjedde ofte.

Fare for sykdommer og parasitter

«Det naturlige er at barna dine dør» heter en bloggpost fra Gunnar Tjomlid fra 2014. Tittelen spiller på at enkelte mener det unaturlig å vaksinere barn mot sykdommer, til tross for at vi vet at disse sykdommene kan føre til alvorlige komplikasjoner eller død. Forskere vet, som Tjomlid også skriver i sin tekst, at noen smittsomme sykdommer som meslinger og influensa fikk bedre grobunn da mennesket ble bønder som var mer fastboende og bodde tettere i større grupper. Dette betyr likevel ikke at sykdom var ukjent for jegere og sankere. Ulike former for herpesvirus eksisterte, for eksempel, lenge før moderne mennesker, og har kunnet gjøre både oss og våre forfedre syke. Sykdommer som har fulgt menneskelinjen lenge fører som regel til ubehag, men ikke nødvendigvis død. Reaksjoner som feber kan imidlertid være alvorlige nok i et samfunn med begrenset tilgang til febernedsettende og lindrende medisiner lik dem vi finner på butikken rundt hjørnet. Samtidig kan også «milde» sykdommer medføre komplikasjoner som tar livet av mennesker, selv om dette ikke skjer ofte.

Kontroll av ild og samlinger rundt leirbålet banet på et vis vei for fremtidige, og mer alvorlige, sykdommer. Rundt bålet fikk man mer kontakt med hverandre, og selv milde sykdommer kunne derfor spres lettere. En genetisk mutasjon har gjort det moderne mennesket mindre følsomt for røyk fra bålet enn våre nærmeste slektninger, men inhalering av røyk gjør også veien lettere for bakterier. Forskere har blant annet modellert hvordan tuberkulose oppstod, og kommet fram til at dette kan ha skjedd før landbruket og kanskje så langt tilbake som for 70 000 år siden. Som grunnlag for denne modellen ligger en antagelse om at bålrøyk bidro til gode forhold for sykdommen.

Samling av mennesker, for eksempel rundt bålet, skaper i tillegg gode forhold for parasitter. Genetiske studier av lus viser for eksempel at dagens lus har ulike avstamninger og kan vitne om kontakt mellom moderne mennesker og arter som Homo erectus. I tillegg tyder genetiske studier på at kleslus utviklet seg mellom 170 000 og 80 000 år siden, noe som betyr at tidlige moderne mennesker både hadde klær og ulike typer lus. Lus og kløe kan føles alvorlig nok for den som har det, selv om det er mindre alvorlig enn andre hendelser.

Generell risikovurdering

Flere større og mindre ting, i tillegg til de nevnt over, kunne være farlig for mennesker i steinalderen. Bålet kunne for eksempel sette fyr på klær og man kunne tråkke på skarpe gjenstander og pådra seg infeksjoner i sår. Både jeg og du som leser dette er etterkommere etter mennesker som overlevde og/eller unngikk alvorlige hendelser. Det gikk jo bra med mange, og arkeologer finner spor etter helt vanlige livshendelser som felling av melketenner. Jeg er nå likevel glad for at jeg kan føre opp førstehjelpsskrin, telefon for å ringe etter hjelp og verneutstyr i tiltaksdelen for risikovurderinger før felt.

Kilder:

Chisholm, Rebecca, James M. Trauer, Darren Curnoe & Mark M. Tanaka 2016. Controlled fire use in early humans might have triggered the evolutionary emergence of tuberculosis. PNAS 113:9051-9056. https://www.pnas.org/content/pnas/113/32/9051.full.pdf

Grine, Frederick E. 2016. The Late Quaternary Hominins of Africa: The Skeletal Evidence from MIS 6-2. I Africa from MIS 6-2: Population Dynamics and Paleoenvironments, redigert av Sacha C. Jones og Brian A. Stewart, side 323-381. Springer Netherlands.

Grine. Frederick E. & Christopher S. Henshilwood 2002. Additional human remains from Blombos Cave, South Africa:(1999–2000 excavations). Journal of Human Evolution 42: 293-302. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0047248401905251

Grine, Frederick E., Sarah Wurz & Curtis W. Marean 2017. The Middle Stone Age human fossil record from Klasies River Main Site. Journal of Human Evolution 103:53-78. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0047248416302305?via%3Dihub

Weiss, Robin: The Leeuwenhoek Lecture 2001. Animal origins of human infectious disease. Philosophical transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological sciences 356:957-977. https://royalsocietypublishing.org/doi/pdf/10.1098/rstb.2001.0838