Nå ligger det vitenskapelige boreskipet «JOIDES Resolution» vest for Svalbard og borer sedimentkjerner. Inntil videre har vi samlet in 3,5 kilometer sediment fra forskjellige steder. Den lengste sedimentkjernen er på 611 meter. 

Vi har faktisk fått opp mer sediment enn vi har boret. Det skyldes at sedimentene vi fikk opp ekspanderer fordi de ikke lengere er under trykk fra 1,5 kilometer lang vannkolonne og på grunn av gass i sedimentene.

Innen i sedimentkjernene finner vi leire, silt og ganske ofte også sand og store stein. Deler av sedimentene er blitt avsatt av en havstrøm, som beveger seg mot nord langs vestlige Svalbard, den såkalte Vest Spitsbergen Strømmen. 

Den tar med seg varmt vann fra Nordatlanteren og bidrar til et klima som er mildere på Svalbard enn klimaet i Nordøst-Grønland (samme breddegrad). Sand og steiner kommer fra et isdekke, som lå på Svalbard for noen hundre tusen år siden. I den geologiske tidsperioden Kvartær har dette isdekket vokst eller krympet når klima har vært kaldere eller varmere enn i dag. 

Våre sedimentologer om bord prøver å finne ut om de store steinene kommer fra isfjell eller direkte fra isdekket.

Katrine og Stijn undersøker fossile dyr og alger (foraminiferer og dinoflagellater) i sedimentkjernene. Det er viktig å undersøke dem fordi de kan fortelle oss hvor gamle sedimentene i sedimentkjernene er og hvordan klima og oseanografi var i fortiden. 

Foreløpige undersøkelser av foraminiferer og dinoflagellater, sammen med undersøkelser gjort av andre forskere om bord av nannofossiler og fossile diatomeer viser at den lengste sedimentkjernen (611 meter) går mer enn 3,5 millioner år tilbake i tid. 

Det betyr at sedimentene vi fikk opp, er eldre enn et av de første menneskelige fossiler, «Lucy», som levde i Afrika for ca. 3 millioner år siden. Et av våre viktigste spørsmål er om den varme havstrømmen har vært utenfor Svalbard hele tiden og hvordan den har påvirket isdekkene på Svalbard i kalde perioder, også når Framstredet var dekket med havis.

Vi tar også sedimentprøver som skal undersøkes for DNA på land etter toktet. De skal brukes til å studere hvordan det marine økosystemet har endret seg over tid. Når disse prøvene tas, er det viktig å unngå forurensning og påvirkning av prøvene. 

Derfor tas disse prøvene i et avlukket laboratorium, og forskerne må ta på seg masker og drakter, fordi den største forurensingen kommer fra oss. Det er veldig lite eldgammelt DNA i sedimenter, og hvis vi ikke tar på drakter, masker og hansker, forurenser vi prøvene med moderne DNA, inkludert vår egen DNA.