Hvordan var klimaet for flere millioner år siden?
Graver i fortida for å få svar om fremtida: I sommer går startskuddet for en ekspedisjon til havet vest for Svalbard. Ekspedisjonen skal utforske jorden sin historie ved å hente data og prøver fra jordlagene under havbunnen.
Ekspedisjonen er i regi av International Ocean Discovery Program (IODP). IODP er et internasjonalt forskningssamarbeid. Sommerens toktet blir gjennomført med det vitenskapelige boreskipet «JOIDES Resolution» som er 143 meter langt og har et boretårn på 63 meter. 50 forskere og teknikere fra flere land skal delta, deriblant undertegnede.
6 millioner år tilbake i tid
På toktet planlegger vi å bore etter sedimentkjerner på fem ulike steder vest for Svalbard, fra havbunnen og ned til mellom 400 – 740 meter. Hovedmålet er å undersøke hvordan klimaet var i Arktis de siste cirka 6 millioner år. Vi vet fra før, at i løpet av denne lange tidsperioden gjennomgikk jordens klima endringer, som var varmere enn i dag til de mye kaldere istider. Når vi undersøker disse periodene kan vi bedre forstå klimasystemet, havmiljø og isbreer, og lettere forklare endringer som vil skje i framtiden.
Den internasjonale gruppen med forskere som skal delta på toktet har ulike fagekspertiser. Sedimentologene skal forstå hvordan isbreer på Svalbard har endret seg, paleontologer og geofysikere skal finne ut hvor gammel sedimentene er, og paleoseanografer skal innhente data om vannets temperatur i fortiden, fordi innstrømmingen av vannmasser fra Atlanterhavet mot nord påvirker lokal og globalt klima.
Fossile alger og dyr
Det er ikke mulig å få tak i instrumentelle målinger fra havet fra før cirka 1850, og derfor studerer vi i stedet fossile alger eller dyr og DNA fra sedimentkjerner fra havbunnen. Sammensetninger innenfor fauna og flora er for en stor del avhengig av havvannets temperaturer og havis og reflekterer dermed, hvordan havmiljøet og vannmassene var tilbake i tid.
De indirekte data av miljøfaktorene, som vi finner i sedimentkjerner, kaller vi proxy data. En sedimentkjerne er derfor et naturlig klimaarkiv, som kan gi en tidsserie av proxy data på for eksempel havis eller vanntemperatur.
Denne sommeren skal vi hente ut nye data for at vi kan etablere kunnskap om naturlige klimavariasjoner fra tidligere tider, og belyse de klima- og havendringer vi allerede ser i dag i Arktis. De første resultatene kommer allerede, når vi er ombord, men detaljerte undesøkelser skjer på land etter toktet