På vei hjem og veien videre, med et smil og en tåre
Utenom et mirakel, har dette vært det siste IODP toktet med JOIDES Resolution. Det er dramatisk for et forskningsprogram, som har eksistert siden 1960-tallet.
Katrine og jeg skriver den siste bloggen fra boreskipet JOIDES Resolution med et smil og en tåre. En tåre, fordi ingen forskere, tekniker eller mannskap trolig kommer tilbake til JOIDES Resolution på IODP tokt igjen. Utenom et mirakel, har dette vært det siste IODP toktet med JOIDES Resolution.
Det er dramatisk for et forskningsprogram, som har eksistert siden 1960-tallet, hvor JOIDES Resolution har spilt en avgjørende rolle.
JOIDES Resolution har seilet jorden rundt de siste 40 år på IODP-tokt og gitt geologer fra hele verden mulighet for å forstå planeten vår bedre. Nå har forskningsrådet i USA valgt å avslutte leieavtalen på JOIDES Resolution.
IODP, et internasjonalt forskningssamarbeid, vil fortsette, men det blir kanskje uten amerikanerne i de neste årene. Og det er synd. Store forskningsspørsmål om for eksempel klima krever innspill fra hele verden.
Fredag 26. Juli 2024, kl. 12.00 hentet vi opp den siste sedimentkjerne på JOIDES Resolution. Da hadde vi samlet inn mer en 5300 m sedimenter på vår tokt. Nå er vi på transitt tilbake til Amsterdam, og vi har begynt med å rydde opp laboratoriene etter seks ukers non-stop jobb, med «dag» og «natt» skifter på 12 timer.
Dag og natt er relativt i Framstredet, fordi det er lyst hele døgnet! Innimellom jobben har vi sett midnattsol, men også tåke, regnbuer, høye bølger, ingen bølger, hvaler, lunder, noe sjøis og... til og med 5300 m sedimenter. De er nå alle pakket ned i kjølerom, og vi har begynt med å laste ned alle data vi har samlet fra computer serverne på skipet.
Prøvene, som vi vil analysere, blir gjort klar for å sende til laboratoriene våre i Norge, Italia, Tyskland, Spania, England, USA, Australia, Japan, Kina og India. Og teknikerne har begynt med a pakke ned laboratoriene ombord, fordi det var den siste tokt med JOIDES Resolution og IODP.
Men vi smiler også, fordi vi steamer nå mot land. Vi nærmer oss land, og det blir fint å se familiene våre igjen etter 2 måneder til sjøs. Alle er veldig glade for at vi klarte å bore mer en 5000 m sedimenter som kan lære oss om klima, paleoseanografi og isdekket på Svalbard de siste 4-5 millioner år. Det vil gi data som trolig kan hjelpe oss med å sette opp modeller for framtidens klima.
Så det er med et smil og en tåre at vi sier til neste gang til det fantastiske forskningslag, teknikere, og mannskap, vi har vært til sjøs med. Noen har blitt gode venner, nesten som familie. Noen skal vi trolig ikke se igjen.
Men forskerne skal se hinannen igjen i januar i Bremen i Tyskland for det såkalte «Sampling Party». Ikke tenk høy musikk på en lørdag kveld, men en uke med 12 timers skift, hvor vi skal se på alle sedimentkjernene igjen og ta flere prøvene ut til forskningen vår.
Alle forskerne fra toktet skal til det store IODP-lageret i Bremen, hvor IODP sine sedimentkjerner fra hele Atlanteren er oppbevart. Forskerne skal hjelpe hverandre å ta de prøvene de trenger.
Fordi en ting er veldig klar etter denne ekspedisjonen: Forskning blir bedre når man jobber sammen, med flere nasjonaliteter og ekspertiser. Så forskningen stopper ikke med slutten av tokten. Nei, nå begynner det egentlig.
Men, først en velfortjent ferie!