På vei inn til kontoret en torsdag morgen går jeg gjennom en lang korridor med stengte dører. Er det noen på jobb i dag? Jeg ser det lyser fra et av kontorene som har vindu ut mot gangen. En kollega sitter i dyp konsentrasjon foran skjermen. 

Dagen min er full av kant-i-kant-møter på Teams, mange ubesvarte eposter og flere frister jeg må svare ut de nærmeste dagene. Kanskje vi møtes til lunsj, kanskje ikke. Jeg vet at mange kjenner seg igjen, i hvert fall i universitets- og høyskolesektoren, der jeg selv jobber.

Organisering påvirker arbeidsmiljø

Som hovedverneombud ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har jeg erfart hvilken betydning organiseringen vår har for arbeidsmiljøet. Vi er et ungt og stort universitet, med 8 campuser spredt over tre fylker. 

Mange av oss sitter spredt og har kollegaer og ledere som har kontorarbeidsplass andre steder enn en selv. God organisering av arbeidet, tydelig avklarte roller og ansvar, møtearenaer, informasjonsflyt og god dialog er avgjørende i et slikt landskap.

Det psykososiale arbeidsmiljøet har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er særlig viktig i dagens arbeidsliv, som vi vet preges av raske endringer, uforutsigbarhet, digitalisering, effektivisering, strammere økonomi, omstilling, konkurranse og økt press på produktivitet og kvalitet. 

Mange opplever samtidig stor grad av autonomi og fleksibilitet. Økt mobilitet, fjernarbeid og fjernledelse, hjemmekontor, mindre fysisk tilstedeværelse og digitale møteplasser gir nye muligheter – men kan også utfordre det psykososiale arbeidsmiljøet, og kan gjøre HMS-arbeidet mer krevende.

Nye krav til psykososiale arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøregelverket har nylig fått nye presiseringer når det gjelder krav til psykososialt arbeidsmiljø og hvordan vi skal forebygge og følge opp i praksis. Arbeidsmiljø handler om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet, og det skal gjøres på en slik måte at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige. 

De nye kravene gir oss et klarere bilde av hvilke faktorer som kan påvirke arbeidsmiljøet, som arbeidsmengde og tidspress, rolleklarhet og rollekonflikter, emosjonelle krav og støtte i arbeidet. 

Dette er ikke nytt, men presiseringene i regelverket bidrar til en tydeliggjøring av sammenhengen mellom hvordan vi opplever organiseringen av arbeidet, samspillet i arbeidsfellesskapet og medarbeidernes helse og velferd.

Diskusjoner om tomme kontorer, hjemmekontor og tilstedeværelse preger mange arbeidsplasser. «Ni‑kaffen» eller «to‑kaffen» er for mange blitt digital, eller kanskje helt borte. Færre fysiske møter kan påvirke hvordan vi møter kolleger og ledere i hverdagen. 

Mange har sterke meninger om behovet for fleksibilitet og autonomi, samtidig som andre etterlyser mer tilstedeværelse og levende arbeidsmiljøer der folk faktisk møtes.

Jeg opplever at disse diskusjonene ofte har et sterkt individfokus (hva er best for meg?) og i mindre grad retter oppmerksomheten mot det kollegiale fellesskapet og arbeidsmiljøet (hva er best for oss?). Hvordan finner vi balansen mellom individuelle behov og arbeidsfellesskapets behov? Kan spørsmålet «hva er best for meg?» suppleres med «hva kan jeg bety for mine kollegaer?» 

Ifølge Arbeidstilsynet avhenger et godt arbeidsmiljøarbeid av et godt samarbeid, mellom ledere, medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte. Et godt ytringsklima og en tillitsbasert kultur der det oppleves trygt å si ifra, der vi lytter, stiller spørsmål og foreslår forbedringer, er avgjørende. Nye regler gir oss et enklere språk for å snakke om psykososialt arbeidsmiljø. Og det er nettopp det vi må gjøre – snakke om det, sammen.

Å utvikle et godt arbeidsmiljø er lagarbeid!

Jeg bruker bevisst begrepet medarbeider. Medarbeiderskap og medvirkning innebærer ikke bare rettigheter, men også ansvar. Et trygt og godt arbeidsmiljø er et lederansvar, men vi har alle medansvar for at arbeidsmiljøet vårt er godt – for alle. Vi er medmennesker, også på jobb. 

Kanskje betyr det noe for kollegaene dine at du er på kontoret, slik at en faglig samtale over kaffekoppen kan gi nye ideer eller et nytt samarbeidsprosjekt. Kanskje handler det om å gi en klapp på skulderen, noen støttende ord, le litt sammen – eller bare være til stede. 

Tidspress og krysspress løses ikke ved fredagsquiz og kake, men gjennom at kollegaene dine vet hva du står i og spør om du har det bra, og at lederen din ser og anerkjenner deg og hjelper deg å prioritere slik at ikke belastningen blir for stor.

En god arbeidskultur og et trygt psykososialt arbeidsmiljø skapes gjennom dialog og gjennom samspillet mellom struktur, ledelse og kollegialt fellesskap. Hos oss snakker vi ofte om hvor viktig det er med levende campuser hvor studenter og medarbeidere trives og lykkes. 

Jeg er stolt av at USN ønsker å definere ambisjoner for menneskene, arbeidsmiljøet og campusene våre i universitetets strategi som vi jobber med i disse dager.

Betydningen av HMS-arbeidet for arbeidsmiljøet

Forebygging og utvikling av et robust og godt psykososialt arbeidsmiljø forutsetter et systematisk og kunnskapsbasert HMS‑arbeid, der både ledere, medarbeidere og verneombud deltar aktivt. 

Arbeidsmiljølovens formål går enda lenger: å sikre en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Å være i arbeid fremmer helse, når arbeidsmiljøet er godt.

Nasjonal statistikk om arbeidsmiljø viser at en tredjedel av langtidsfraværet kan relateres til forhold på arbeidsplassen, og muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er blant de mest vanlige diagnosene. 

Rundt 15 prosent av langtidsfraværet i Norge kan knyttes til psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Forebyggingspotensialet er stort, og derfor er det betimelig og bra at psykososialt arbeidsmiljø nå løftes, både i regelverket og i arbeidsmiljøarbeidet på våre arbeidsplasser.

Verden over er sikkerhet på arbeidsplassen en stor utfordring, og årlig dør det flere tusen mennesker i ulykker på arbeidsplassen og etter yrkesrelaterte sykdommer. 

Fordi forebygging av ulykker og yrkesskader er så viktig, markerer vi den 28. april den internasjonale verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, initiert av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Arbeidsskader skjer også i Norge, og utgjør om lag 11 prosent av alle skadetilfeller, ifølge STAMI. Heldigvis har vi et strengt HMS-regelverk som bidrar til forebygging. Men hvordan står det til med det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet? 

Årets markering av verdens arbeidsmiljødag setter søkelyset på et helsefremmende psykososialt arbeidsmiljø og forebygging av arbeidsrelaterte skader og sykdommer. Også psykososiale risikofaktorer kan knyttes til hele 840 000 årlige dødsfall, viser ILO i en ny rapport.

Verneombudenes nøkkelrolle

Som hovedverneombud ser jeg effekten av at vi i Norge gjennom mange år har jobbet systematisk og på lag med arbeidsgivere og med fagbevegelsen for å utarbeide strenge regler for å ivareta den fysiske sikkerheten for arbeiderne. 

Verneombudene har hatt en nøkkelrolle her for å oppdage brister og melde fra om uhell, og er et viktig bindeledd mellom arbeidsgiver og kollegaene vi representerer. Fra januar 2024 fikk verneombudet utvidet sitt mandat: vi skal også påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø ivaretas. 

I forbindelse med verdens arbeidsmiljødag vil jeg framsnakke verneombudene. De har en nøkkelrolle i det forebyggende arbeidet og i samarbeidet med ledelsen, medarbeiderne og tillitsvalgte om å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø. 

Engasjerte og kompetente verneombud som følger med og bidrar til at det psykososiale arbeidsmiljøet settes på dagsordenen i våre ulike arbeidsmiljø kan utgjøre en forskjell, både for den enkelte og for fellesskapet. 

Vi tilbringer mesteparten av vår våkne tid på jobb, og vi skal i helst være friskere når vi går fra jobb enn når vi kommer – men da må arbeidsmiljøet være godt.