Gode, men mangelfulle råd om forebygging og behandling av depresjon
Helsedirektoratet har bedt om høringsinnspill, i høringssvaret fra USN er det særlig to faktorer vi etterlyser.
Helsedirektoratet har gjennomført en høring om de reviderte, nasjonale faglige rådene for fysisk aktivitet i behandling og forebygging av depresjon.
Miljøene ved Universitetet i Sørøst-Norge som har gitt et høringssvar er de følgende: ledergruppa for strategisk forskningsområde «Fremtidens helse- og velferdstjenester», forskningsgruppa Health and Exercise in a Lifecourse Perspective, og faggruppe psykisk helse og rus.
Overordnet mener vi forslagene til den nye rådene er en god utvikling, og at det inneholder mye bra. Samtidig er det særlig to faktorer vi etterlyser: brukerstemmen og kravet til kompetanse og forpliktelse.
Brukerstemmen
Gjennom hele dokumentet er det uklart hvor brukerstemmen er. Vi savner også inkludering og henvisning til forskning på brukerstemmene og brukerinvolvering i utarbeidelse av faglige råd, og hvordan slik brukerinvolvering kan øke treffsikkerheten og relevansen av de faglige rådene.
Brukerinvolvering bygger på et demokratisk syn på kunnskapsutvikling der praktisk erfaring, levde erfaringer og forskningsbasert kunnskap sees sammen.
Ved USN er faggruppe psykisk helse og rus et miljø med internasjonalt ledende kompetanse på brukerinvolvering, samskaping og samarbeidsbasert forskning innen dette feltet.
Vi er derfor opptatt av at dette også skal komme til uttrykk i faglige råd for fysisk aktivitet for personer med helseutfordringer knyttet til psykisk helse og rus.
Kompetanse hos personell og forpliktelser i tjenestene
Vi mener rådene må være tydelige på at fysisk aktivitet bør være veiledet og tilpasset, og vi mener det bør stå eksplisitt at fysisk aktivitet og trening som skal inngå i planer for behandling bør være regelmessig og strukturert.
For å få til dette må også rådene være tydelig på krav og behov for kompetanse hos de personene som skal veilede og tilpasse den fysiske aktiviteten og treningen.
Behovet for treningsfaglig kompetanse er i høringsutkastet kun nevnt i forbindelse med individuelle treningsopplegg. Det må komme frem at slik kompetanse også trengs for gruppetreningstilbud til denne brukergruppen, og både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Det er viktig å forstå at skyld, skam og stigma er viktige barrierer for personer med depresjon sin deltakelse i fysisk aktivitet. Personell som skal veilede og følge opp dette må ha kompetanse på og anerkjenne negative erfaringer og opplevelser fra fysisk aktivitet og trening, samtidig som det spilles på personens ressurser.
Personer med depresjon kan både oppleve skyld, skam og et selv-stigma for at de har en psykisk lidelse, og i tillegg kan de oppleve skyld, skam og stigma over dårlig fysisk form, manglende mestring og overvekt. Personer med overvekt opplever oftere stigmatisering fra helsepersonell på grunn av sin kroppsstørrelse (Jeffers et al., 2024), og dette bør rådet eksplisitt adressere.
Behovet for, og et krav til, treningsfaglig kompetanse må forplikte helsetjenestene i ansettelse av personell. Det bør også komme tydelig frem hvem som har ansvar for implementering av rådene i kommunalt psykisk helsevern og i primær-, sekundær- og spesialisthelsetjenesten, og hvordan forankre dette som del av behandlingstilbudet i de ulike delene av helsetjenesten.