Kan vi ha høy beredskap med dårlig fysisk form? 

Den 8. mai markerer vi frigjøringsdagen og veterandagen. Dette er en dag for å hedre alle som har tjenestegjort for Norge, både i Forsvaret og som sivilt personell. Samtidig minner dagen oss om noe viktig: Beredskap handler ikke bare om utstyr og planer, men om mennesker.

Når vi snakker om totalberedskap, tenker mange på matlagre, nødstrøm og beredskapsetater. Men det handler også om hvor godt vi som mennesker er rustet til å håndtere kriser over tid. Når alvorlige hendelser rammer, er det ikke bare systemene som testes, det er også oss, med konsekvenser for individ, gruppe og samfunn.

I kriser kan vi bli utsatt for både fysisk og mental belastning, samtidig som vi må samarbeide med andre. Hvor lenge klarer vi å yte før kommunikasjon og oversikt svikter? Vi må også håndtere frykt, usikkerhet og informasjonskaos, og ta gode valg under press.

Fysisk og psykisk robusthet er derfor en sentral del av egenberedskapen. Den påvirker både vår evne til å stå i langvarige kriser og hvor godt beredskapsaktører kan gjøre jobben sin. På samfunnsnivå bidrar en robust befolkning til økt økonomisk og operativ bærekraft.

Veteraners erfaringer med belastning over tid

Veteraner vet hva det betyr å stå i krevende situasjoner over tid, det å oppleve fysiske og psykiske påkjenninger som kan vare i dager, uker eller måneder. De vet hvor viktig det er å være fysisk forberedt, men også hvor avgjørende det er å være mentalt rustet. Veteraners erfaringer med hvordan lite søvn, høyt stressnivå og fysisk utmattelse påvirker oppmerksomhet, situasjonsbevissthet, reaksjonstid og beslutningsevne viser oss noe veldig viktig: at god beredskap handler om å tåle fysisk og psykisk stress, håndtere usikkerhet og klare å fungere når situasjonen blir vanskelig. Derfor må fysisk og psykisk helse ses på som en del av totalberedskapen.

Helse som beredskap – fra livsstil i barneårene til robusthet som voksen 

At fysisk form påvirker både fysisk og psykisk helse er godt dokumentert (Pedersen & Saltin, 2015), og fysisk trening er et av våre viktigste tiltak for å forebygge og behandle livsstilssykdommer. God helse handler også om søvn, kosthold, psykisk motstandskraft og livskvalitet, og i et beredskapsperspektiv er det avgjørende å bygge robusthet tidlig i livet.

En studie av over 600 barn viste at bare rundt en tredjedel oppfyller anbefalingene for daglig fysisk aktivitet, og at særlig resiliens og søvn er avgjørende for livskvalitet (Bottolfs m.fl. 2020). Samtidig varsler Forsvaret om for lav fysisk form blant unge. Det er vanskelig å se for seg høy totalberedskap uten en befolkning med god fysisk og psykisk robusthet. Samtidig er det aldri for sent å starte – trening har god effekt i alle aldre (Støren m.fl. 2017). Robusthet kan bygges gjennom hele livet, men må prioriteres bedre.

Barrierer for fysisk aktivitet – og behovet for kompetanse 

Kampanjer og kunnskap alene er ikke nok, hvis det ikke omsettes godt nok i praksis. Mange opplever barrierer mot trening, som tidspress, helseutfordringer eller de kan ha negative erfaringer med fysisk aktivitet. For noen er også skam og kroppsbilde en hindring (Sabiston m.fl. 2022). Derfor trengs det bedre systemer og mer bruk av fagkompetanse, som helse- og treningsfysiologer, i forebyggende arbeid på tvers av skole, arbeidsliv og helsetjenester. Fysisk og psykisk helse må ses som en investering i samfunnssikkerhet – og krever tydelige prioriteringer.

Fellesskap som beredskap 

Relasjoner er avgjørende for et robust samfunn. Mennesker med sosial støtte tåler belastninger bedre. Forskning på «community resilience» (samfunnsresiliens) peker på at samfunn med høy tillit, frivillighet og sterke nettverk håndterer kriser bedre (Norris m.fl. 2008). Frivillige organisasjoner, lokalmiljø og naboskap er derfor viktige deler av beredskapen.

Vi kan ikke overlate alt til myndighetene 

Pandemi, krig og ekstremvær har vist at myndighetene ikke kan løse alt alene. Vi må alle bidra gjennom å ta vare på egen helse, bygge relasjoner, ha grunnleggende egenberedskap og snakke åpent om reaksjoner i utrygge situasjoner.

Veterandagen minner oss om at beredskap starter med menneskene. Erfaringer fra veteraner og beredskapsaktører viser at det til syvende og sist er mennesker som omsetter planer til handling. Uten robuste mennesker har vi heller ikke robust beredskap.

Denne forståelsen, at fysisk og psykisk helse er en grunnmur i totalberedskapen, er også et hovedfokus for forkonferansen til Folkehelsekonferansen 2026: «Psykisk og fysisk beredskap – grunnmurer i totalberedskap og folkehelse». Skal vi styrke beredskapen fremover, må helse integreres i alle sektorer, fra skole og barnehage til arbeidsliv, helsevesen og offentlig planlegging.