I dag, 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse, og i 2025 har kampanjen temaet: psykisk beredskap – hvordan vi som individer, grupper og samfunn kan ruste oss mentalt for å møte usikkerhet, kriser og langvarige belastninger. (verdensdagen.no) 

Dette temaet gir oss en gyllen anledning til å løfte fram koblingen mellom psykisk beredskap og totalberedskap. Et perspektiv som går dypere enn tradisjonell kriseplanlegging og beredskap på tvers av etater. 

Hva mener vi med totalberedskap og kognitiv beredskap? 

Tradisjonelt har begrepet totalforsvar eller totalberedskap handlet om å sikre at ulike aktører — forvaltning, politi, helsevesen, forsvar, kommuner samarbeider og deler ressurser når kriser rammer. Men for å være robust mot de utfordringene vi står overfor i dag, må totalberedskap også inkludere en kognitiv dimensjon (SNL, 2025): hvordan folk forstår, erkjenner og håndterer risiko, usikkerhet og krisesituasjoner. 

Det betyr at beredskap ikke kan være noe som bare ligger i statlige planer eller profesjonelle aktører alene. Den enkelte borger må ha både vilje og evne til å bidra gjennom praktisk egenberedskap (for eksempel ved å ha et rimelig lager av nødvendige varer hjemme) og gjennom mentalt forsvar: kritisk tenkning, mediebevissthet og robusthet i møte med feilinformasjon, påvirkningsforsøk og digitale trusler. 

Når befolkningen har evne til å sortere informasjon, stille spørsmål ved kilder og motstå manipulasjon, styrker det ikke bare samfunnets samlede sikkerhet, det styrker også den psykiske beredskapen. For når vi har en viss følelse av kontroll og evne til å handle, reduseres stress, angst og sårbarhet. 

Fra forventning til egenkompetanse – en endring i perspektiv 

I helse- og velferdstjenestene har vi ofte en kultur der folk forventer at systemene «skal redde oss» når utfordringer oppstår. Men i et samfunn som ønsker større robusthet og motstandskraft, må vi skifte litt på perspektivet: Hva kan hver enkelt gjøre før kriser rammer – for å forberede seg selv mentalt og praktisk? 

Verdensdagen for psykisk helse 2025 ønsker å øke bevisstheten om dette, ved å inspirere til konkrete tiltak i skole, arbeidsliv, nærmiljø og i den enkeltes hverdag. (verdensdagen.no) Det handler om å bygge kompetanse som gjør oss bedre rustet til å møte uforutsette hendelser, snarere enn å vente til hjelpen faller ned fra oven. 

Dette krever: 

• Opplæring i kritisk kildebruk og digitale ferdigheter 

• Bevissthet om informasjonssikkerhet og digital sårbarhet 

• Psykososiale strategier: hvordan håndtere stress, usikkerhet og endring 

• Praktiske beredskapstiltak hjemme og i lokalsamfunn 

Psykisk beredskap som forebygging og styrke 

Vi vet at relasjoner er viktige. En studie av relasjoner i helsetjenester viser at en personorientert tilnærming med et positivt fokus kan utløse mekanismer som håp, trygghet og emosjonell støtte, noe som bidrar til bedre mestring av stress og usikkerhet. Overført til samfunnsberedskap innebærer dette at selve måten vi kommuniserer på i krisesituasjoner er et virkemiddel i seg selv – ikke bare innholdet i budskapet.

Når vi kombinerer den kognitive dimensjonen med praktisk beredskap, skaper vi et forebyggende perspektiv: ikke bare å reagere i kriser, men å bygge motstandskraft på forhånd. 

Dette gir flere fordeler: 

1. Økt selvmestring og kontroll – Når mennesker føler at de kan handle, reduseres angst og hjelpeløshet. 

1. Større kollektiv motstandskraft – Et samfunn der flere er mental ressurs for andre, ikke bare mottagere av hjelp. 

1. Bedre nytte av helsetjenester – Folk som har kapasitet til å ta vare på egen stabilitet, legger mindre press på hjelpesystemer. 

1. Robusthet mot informasjonstrusler – Evnen til å skille mellom pålitelig og villedende informasjon, og til å motstå manipulasjon. 

Hva kan du gjøre – og hva kan vi gjøre sammen? 

Positive følelser utvider handlingsrommet og bygger varige ressurser som selvmestring og sosial støtte (Fredrickson, 2004). I kriser betyr det flere handlingsvalg og mindre hjelpeløshet. Kommunikasjon som fremmer positive følelser, styrker relasjoner og mestring. Med andre ord; vi møter hverandre avgjør kollektiv robusthet.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse kan man tenke seg følgende tiltak: 

• I lokalsamfunn og organisasjoner: Arranger workshops i bevisst mediebruk, kritisk tenkning og stressmestring. 

• Arbeidsplasser: Tilby kurs i mental beredskap, refleksjon og resiliens. 

• Skole: Inkluder temaer som kildekritikk, informasjonskompetanse og psykisk styrke i læreplaner før kriser oppstår. 

• Hver enkelt: Sett av litt tid til å reflektere over egne reaksjoner på usikkerhet, bygg kunnskap om digitale trusler, gjør deg kjent med enkle praktiske beredskapstiltak hjemme. 

Avslutning 

Når vi markerer Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober, er det en mulighet til å løfte fram at menneskets psyke ikke er en passiv mottaker i kriser, men en aktiv komponent i totalberedskap. Psykisk beredskap er ikke en luksus eller ekstra lag – det er en nødvendig dimensjon i et samfunn som ønsker å være robust, handlekraftig og solidarisk. 

Styrket følelse av kontroll og redusert angst er viktige byggesteiner i egenkompetanse og bør trenes på i skole, arbeidsliv og frivillighet før kriser oppstår. Sammen kan vi bidra til at totalberedskap ikke bare handler om planer og institusjoner, men om oss – bevisste, kompetente og mentalt forberedte borgere.