Helsetjenestenes viktigste misjon er å gi tjenester som bidrar til bedre helse. Men helsetjenesten har også en annen sentral oppgave, som vi kanskje ikke alltid tenker over: 

Å sørge for livslang læring og utvikling av helsepersonells ekspertise, samt å rekruttere og beholde viktig kompetanse.

Et av verktøyene for å lykkes med dette er bruken av simuleringsbasert læring. I sykehusene er simulering et etablert verktøy for læring, men ofte tenker vi på simulering som et «her og nå» verktøy. 

For eksempel for å forbedre kommunikasjon i team eller øve på utfordrende situasjoner. Det store, uutnyttede potensialet i simuleringsbasert læring ligger imidlertid i å bruke det som et utviklingsverktøy for å fremme livslang læring, engasjement rundt fagene og for å beholde fagpersonell.

Dette kan vi oppnå gjennom målrettede simuleringer som tar utgangspunkt i både de ansattes læringsbehov og ønsker, samt sykehusenes kompetansebehov, i et langsiktig, flerårig perspektiv. 

Vi må stille oss spørsmål som: 

Hvilken kompetanse trenger vi nå, om fem år og om ti år? Samtidig bør vi også spørre: Hvilken kompetanse har vi nå, og hvilken retning ønsker de ansatte å utvikle seg videre?

Erfaringsmessig vet vi at simulering kan skape både engasjement og tilhørighet. Når vi kombinerer faglig og pedagogisk gode simuleringer med målrettet planlegging og utvikling av fagpersonells kompetanse, legger vi til rette for både engasjement og faglig utvikling.

I en travel sykehushverdag er selvsagt tidsperspektivet alltid til stede. Simulering, fagutvikling og det å skape engasjement og tilhørighet krever tid. Men tiden som investeres i simulering, gir gevinster med mange positive ringvirkninger. 

Når simulering brukes strategisk og langsiktig, blir det et aktivt verktøy for å rekruttere og bevare den viktige kompetansen i sykehusene.