Mange har stillesittende jobber i dagens samfunn, og behovet for å bevege på seg i arbeidsdagen kan være stort

Verdensdagen for fysisk aktivitet 6.april: Handling nå!

Visste du at Verdens helseorganisasjon anslår at cirka 5 millioner dødsfall kunne vært unngått hvert år dersom vi var mer fysisk aktive?

Siden 2002 har Verdensdagen for fysisk aktivitet blitt markert for å oppfordre til mer fysisk aktivitet i den generelle befolkningen i verden. I et behov for å forebygge mer for å reparere mindre, har fysisk aktivitet en sentral plass i fremtidens helse- og velferdstjenester. 

Faktagrunnlaget er stort når det gjelder effektene av fysisk aktivitet, samtidig som det dessverre går for sakte med å få verdens befolkning til å bevege seg mer:

  • Fysisk inaktivitet og dårlig fysisk form er regnet som en viktigere årsak til for tidlig død enn for eksempel overvekt, type 2 diabetes og høyt blodtrykk – til sammen.
  • Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for å påvirke hjernehelsen, enten det er de umiddelbare effektene av fysisk aktivitet på konsentrasjon eller det er de mer langsiktige effektene på forebygging av demens og psykiske lidelser.
  • Verdens helseorganisasjon anbefaler alle barn og ungdom om å bevege seg minst 1 time hver dag (også i helger og i ferier!), og alle voksne bør bevege seg minst 150 minutter per uke. Sitter du mye stille i hverdagen bør du øke det fysiske aktivitetsnivået til 300 minutter per uke.
  • Det er en sosial ulikhet i fysisk aktivitetsnivå, de som er mest fysisk aktive er de som har høyest utdanning og god økonomi.
  • Frem mot 2030 skal fysisk inaktivitetsnivå reduseres med 15 prosent - vi må handle nå!

Den internasjonale organisasjonen International Society for Physical Activity and Health (ISPAH) har laget en liste med åtte punkter for hvordan fysisk aktivitet kan inkluderes i politikk og samfunnsutvikling:

1) Aktive skoler

Aktive skoler har kvalifiserte kroppsøvingslærere, benytter fysisk aktivitet i deler av undervisningen i teorifag, har skolegårder og uteområder som innbyr til fysisk aktivitet, og legger til rette for at både ansatte og elever kan være fysisk aktive på sine premisser!

Elever i fysisk aktiv læring ved Vestsiden skole, Porsgrunn. Bildet er gjengitt med tillatelse fra rektor ved Vestsiden skole og publisert i sluttrapporten fra Liv og røre i Telemark (Bratland-Sanda et al., 2020)

2) Aktiv transport

Det må bli enklere for oss å bruke beina og sykkelen når vi skal transportere oss rundt. Visste du at bruk av el-sykkel gir omtrent samme helsegevinst som bruk av vanlig sykkel? Og visste du at 60 prosent av alle kjøreturer i Norge er på under 5 km?

3) Aktiv byplanlegging

Innen 2050 vil cirka 70 prosent av verdens befolkning bo i byer. Det er derfor viktig at byene bygges opp med tanke på at innbyggerne skal kunne være fysisk aktive. Det krever gode skolegårder, parker, godt utbygd nettverk av gang- og sykkelvei og godt utbygd og pålitelig kollektivtrafikk. 

Visste du at i Paris har det blitt tatt grep for å bedre forholdene for syklistene i byen, og dette har økt antall syklister med 54 prosent?

4) Aktiv helsetjeneste

Fysisk aktivitet er ikke bare effektfullt som medisin for en rekke livsstilsrelaterte sykdommer, det bidrar også til økt livskvalitet og et friskt perspektiv for de personene som bruker helsetjenestene. 

Samtale, veiledning og oppfølging av fysisk aktivitet med kompetent personale bør være tilgjengelig for alle brukere av helsetjenestene!

5) Folkeopplysning

I mange land er ikke kunnskapen i befolkningen om helsegevinstene av fysisk aktivitet god nok, derfor er det anbefalt på globalt nivå at informasjon om fysisk aktivitet skal vinkles positivt og fremheve de umiddelbare gevinstene på mental og sosial helse. 

Det anbefales også at informasjon skreddersys og målrettes til enkelte utsatte grupper. Informasjonen bør også bygge på prinsipper for psykologisk teori og sosial markedsføring.

Et konkret eksempel med folkeopplysning og kampanje er hentet fra Papirbredden som huser USN sitt campus i Drammen. Her er alle heisdørene foliert med en oppfordring til å velge trappene i stedet for heisen, et eksempel på en informasjon som kan hjelpe deg i å ta et aktivt, annerledes valg enn det du ville gjort på autopilot.

Heisdør på Papirbredden 2, Drammen, med aktivt budskap.

6) Idrett og trening for alle

Lek og deltakelse i idrett er en viktig kulturbærer globalt, og gjennom idretten finner mange sitt fellesskap og sin tilhørighet. Dessverre er det i Norge altfor mange unge som slutter med idretten fordi de ikke opplever at det er plass til dem. 

Vi trenger derfor både nok anlegg for å utøve idrett, og vi trenger nok trenere og ledere til å skape disse gode arenaene for lek, konkurranse, mestring og tilhørighet. Norges idrettsforbund har en visjon om idrett for alle, skal det bli en realitet så må særlig flere med minoritetsbakgrunn rekrutteres som utøvere, trenere og ledere.

Barn på sandvolleyballskole ledet av studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge.

7) Aktive arbeidsplasser

Mange har stillesittende jobber i dagens samfunn, og behovet for å bevege på seg i arbeidsdagen kan være stort. Aktive arbeidsplasser bør legge til rette for et fysisk og psykososialt arbeidsmiljø med rom for spontan fysisk aktivitet, fremme aktiv transport, legge til rette for aktivitet i jobben gjennom for eksempel gående møter, og gi arbeidstakerne mulighet for trening i arbeidstiden.

8) Aktive lokalsamfunn

For å oppnå aktive lokalsamfunn er det nødvendig med helhetlig tilnærming til endring av fysisk aktivitetsnivå i lokalbefolkningen. Det innebærer at det både settes inn tiltak på politisk nivå, programmer rettet mot for eksempel barnehager, skoler og sykehjem, og strukturelle tiltak knyttet til arealplanlegging og infrastruktur.

Voldsløkka idrettspark, Oslo.

Les gjerne mer om de åtte punktene for investering i fysisk aktivitet via denne linken.

Illustrasjon: ISPAH.org

 

 

Powered by Labrador CMS