Forskarar møter nye utfordringar i koronatider, skriver Zoe Koenig.
ZoeKoenigSenioringeniør, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Publisert
Medan eg skriv dette, sit eg i karantene i Bremerhaven i Tyskland. I august bordar eg den russiske isbrytaren Tryoshnikov for å møte det tyske forskingsskipet Polarstern ein stad rundt Svalbard og Framstredet.
Eg er deltakar på den siste mannskapsrotasjonen til MOSAIC, ein internasjonal ekspedisjon der Polarstern i løpet av eit heilt år driver gjennom Arktis. Målet er å sjå på endringane i Arktis som følgjer av klimaendringane, i atmosfære, i havet, i sjøisen, og for det biologiske.
Som følgjer av klimaendringane og den atmosfæriske oppvarminga smeltar sjøisen, og 2020 vil mest truleg bli ein ny rekord for utbreiinga av sjøis i September.
Polarstern starta ferden sin i oktober 2019, på den siberiske sida av Arktis, og dreiv med eit isflak til seint i juli, då flaket braut opp i småbitar i Framstredet!
Annonse
Rotasjonen på mannskapet skjer kvar andre til tredje månad, og vi er no på det siste teamet – vi erstattar Morven og Oliver, som har skrive i denne bloggen tidlegare.
Ettersom isflaket vårt ikkje eksisterar lengre, går våre arbeidsoppgåver no ut på å setje opp ein ny stasjon på isen lengre nord for å studere haustsesongen fram til byrjinga av oktober, når isen fryser på igjen.
Grunna koronasituasjonen måtte vi gjennom ei tovekers karantineperiode i Bremerhaven, og tre neseprøver. Heldigvis var alle testane negative, og vi fikk alle lov til å dra nordover.
Karantenetida blei brukt på å bli kjende med alle instrumenta vi kjem til å bruke i løpet av ekspedisjonen (altså las vi mange brukarmanualar), å bli kjend med forskarane vi skal bu med dei neste tre månadane, og sikkerheitstrening – korleis kommunisere på sjøisen, eller korleis vi oppfører oss når ein isbjørn besøker isflaket...
No er vi alle førebudde på å arbeide på sjøisen, og vi utnytter det varme sumarværet så lenge vi kan før vi drar mot Arktis!
Eit overblikk over kva som skal hende ombord på Polarstern.
UiB og Bjerknessenteret deltar i sommer på det som er regnet som historiens største polarekspedisjon: MOSAIC.
Forskningsarbeidet foregår i og rundt den tyske isbryteren Polarstern, som høsten 2019 ble fryst fast i isen i Sibir for å drive med isen i ett år. På havisen etableres en flytende arktisk «forskningslandsby» rundt Polarstern.
Ekspedisjonen er ledet av det tyske Alfred Wegener-instituttet (AWI)
Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), UiT-Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt.
På grunn av koronakrisen har forskningskampanjen måttet kaste om på planer og bytte av mannskap. Polarstern måtte bryte ut av isen for mannskapskift. Forskerne som nå reiser ut i slutten av mai, har vært gjennom to ukers karantene, og de blir på isen til august.
Morven Muilwijk er fysisk oseanograf og jobber sammen med marinbiologer og kjemikere med et spesielt fokus på skrugarder.
Skrugard
Skrugarder dannes ved at is kolliderer og presses over hverandre. Dette er ofte tykk is som egner seg som gjemmesteder for dyrene som lever her. Vi tror at skrugardene er viktigere enn noensinne nå som isen smelter i rekordtempo.
Den globale oppvarmingen gjør at havisen i Polhavet gradvis forsvinner, og om få år kan all is være nesten helt borte på sommeren. Hittil har dagens klimamodeller ikke klart å framskrive de raske endringene i Arktis, selv om modellene har vist trender i oppvarmingen. Men en ting fremstår som klart; isen smelter raskere enn modellene har vist.