Morgenutsikt fra broen på forskningsskipet Polarstern.(Foto: Elin Darelius)
En god morgen å lete etter oransje bøyer på
Forsker Elin Darelius finner det hun har ventet på i fire år.
ElinDareliusFørsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning
Publisert
Romkameraten min Lucy har arbeidet med CTD-en gjennom halve natta, så hun sover godt i køyesengen under meg, når jeg sniker meg ut og opp til broen like før klokken syv.
Det er en nydelig morgen. Spredte isflak rundt oss, og noen isberg i horisonten – men folkene på dekk er mer opptatt av skjermene enn av utsikten. Svein, en kollega fra Bergen, kommer bort til meg og forteller meg at de har sett på «fiske-finneren».
Fortøyninger/moorings
En fortøyning, eller «mooring», er et anker med en line som vi fester instrumenter og flytebøyer for å holde den stående i vannet.
Fortøyningen måler havstrømmer, saltinnhold, temperatur og/eller oksygeninnhold til vi kommer tilbake et år eller to senere (denne gangen hele fire år!).
Hvordan den ser ut kommer an på hva vi ønsker å måle, men du kan se et eksempel i bunnen av artikkelen.
«Det» er fortøyningen jeg satte fra meg for fire år siden, og jeg er så lettet over at de fremdeles er her! Det er så mange ting som kan gå galt når man setter ut fortøyninger i Antarktis – spesielt når vi venter fire år på å plukke dem opp!
Når kapteinen kommer til broen kaster han et blikk på isen og gir klarsignal til å «slippe». Noen kommandoer i datamaskinen sender ut et akustisk signal til fortøyningene om å slippe ankeret.
Annonse
Noen minutter senere har oransje bøyer dukket opp fra havet, og samlet seg med isflakene noen hundre meter fremfor oss.
To timer senere er alt på dekket, og skipet har allerede fart mot neste stasjon.
Jeg vet ikke hva som skjer der, men jeg vet hva jeg skal gjøre nå: Laste ned fire år med data. Men aller først må jeg vaske vekk fire år med biologi som har kolonisert instrumentene mine.
Legoninja på forskerferd
I 2019 var legoninjaen med Dr. Petra Langebroek til EastGRIP-stasjonen på Grønland. I år er han med Polarstern til Weddellhavet.
Bli med til verdens avkroker! Å forske på store klimaspørsmål kan innebære å la seg fryse inne i Polhavet eller å lete etter DNA på bunnen av Grønlandshavet. Når Bjerknessenterets forskere drar på feltarbeid i Arktis og Antarktis, krever det store skip og år med planlegging. Men en utflukt til nærmeste myr kan også være en ekspedisjon i klimaets tjeneste.
Denne bloggen begynte som en del av det som er regnet som historiens største polarekspedisjon – MOSAIC, og har blitt utvidet til å omfatte alle våre polare tokt, derav navnet «I polhavene». Bloggen har fått forlengelse med flere ulike tokt til polare strøk i både nord og sør på kloden.
Du vil møte forskere fra både UiB, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet, Bjerknessenteret for klimaforskning er nemlig et samarbeid mellom disse fire partnerne.