Hestehov – et lite lyspunkt i hverdagen
Mange nordmenn ser fram til at våren kommer. Vi gleder oss til at dagene blir lengre og at vårsola begynner å varme. I naturen er det mange tegn på at våren er i anmarsj.
Det første vårtegnet: Her om dagen fikk vi tilsendt et bilde som gjorde oss både glade og frustrerte. Det var noe lite og gult. En hestehov. Og ikke hvilken hestehov som helst. Det var årets første, både for oss og for vår venn som sendte bildet.
En liten gul gledesspreder. Et vårtegn!
Å gledes over at hestehoven dukker opp i grøftekanten er vi helt klart ikke alene om. Vi tror nesten hestehoven må være Norges mest fotograferte blomst? Alle aviser med respekt for seg selv trykker bilder av barn med de første hestehovene. Kanskje er det til og med den blomsten flest nordmenn kan navnet på? Og ganske sikkert en av de aller første vi lærer å kjenne igjen.
En lite kravstor plante
Hestehoven er ikke spesielt kravstor når det gjelder voksested. Den trives godt langs veikanter, langsmed jorder eller i grusen ved enden av parkeringsplassen. Den er med andre ord ikke sjelden. Den er heller ikke spesielt viktig som indikator på miljøtilstand, eller på jordas beskaffenhet, ei heller på klimaendringer eller på noe i det hele tatt egentlig.
Men hestehoven er et tidlig vårtegn – og vårtegn er noe veldig mange setter pris på her i landet langt mot nord. Et raskt søk i nettjenesten artskart viser nesten 20 000 registrerte funn - fra lengst i sør til lengst i nord. Hestehoven finnes omtrent over hele landet, helt opp til 1300 – 1400 meter over havet. Dette gjør selvsagt at veldig mange nordmenn kjenner den – og vil vi påstå - har et forhold til den.
Tidlig ute
Vi gjorde et raskt søk på Google med søkeordene «Årets første hestehov». Resultatet ble cirka 10 000 treff! Allerede 20. februar kunne nye Troms trykke bildet av en hestehov. Avisa Frøya rapporterte den første hestehoven allerede i januar, mens avisa Raumnes kunne fortelle at Ludvig på 2 ½ hadde funnet hestehov 21. mars.
Bakgrunn for navnet
Lurer du på hvor navnet hestehov kommer fra? Det gir seg ikke selv hvis du bare ser blomstene. Men etter at blomstene for lengst er visnet ned, da kommer hestehovens blader. Og da blir bakgrunnen for navnet plutselig ganske åpenbar. Bladene er nemlig store, grønne og formet som avtrykket av nettopp en hestehov.
Hvis du bare kan ett vitenskapelig artsnavn, er det kanskje navnet på hestehov; Tussilago farfara. Tussilago kommer av at hestehov også har vært brukt som medisinplante. Navnet Tussilago har nemlig sitt opphav i ordene Tussi som betyr hoste, og ago som betyr å gjøre noe med, tolket her som å drive ut.
Og som medisinplante har den en lang historie. Ifølge botanikeren Mats Göran Nettelbladt ble hestehovens effekt mot tørrhoste og astma fremhevet allerede av Hippokrates, noe sånt som 400 år før vår tidsregning. Hestehoven inneholder imidlertid også stoffer som kan være kreftfremkallende, derfor er den ikke lenger i bruk som medisinplante.
En viktig del av vår hverdagsnatur
Hestehoven er rett og slett en viktig del av vår hverdagsnatur. Det er etter hvert mye forskning som understreker hvor viktig hverdagsnaturen er for oss. Blant annet har den positive effekter på vår helse.
Selv er vi ikke i tvil om at den første hestehoven har positiv betydning for vår helse. I hvert fall den mentale.
For oss som er litt opptatt av naturens vårtegn er selvsagt ikke hestehoven det eneste vi gleder oss over. Også andre planter, dyr og fugler forteller at våren er i anmarsj. Blåveisen er et kjært vårtegn, og et vakkert skue. Men den er ikke like utbredt, og oppleves som litt mer «eksotisk». Den liker seg jo best på kalkrik grunn, og det er det ikke så mye av her i landet.
Vårens første skjære med det som ser ut til å være en litt for lang kvist i nebbet vitner om at reparasjonene er i gang etter at vinteren har herjet med reiret. Eller kanskje har den planer om et helt nytt byggverk for året?
De første trekkfuglenes ankomst er selvsagt også et vårtegn mange har et forhold til. Sanglerka som jubler over jordene, svarttrosten som synger av full hals fra en tretopp i nærheten, og vipa så klart. Men vipa, den fortjener en helt egen historie, så den får vi komme tilbake til.
Litteratur:
- Adrian fant vårtegn i januar: – Årets første?
- Sella fant årets første hestehov
- Ludvig fant årets første hestehov – så kom Kong Vinter tilbake