Plante med avansert forsvarssystem

Likevel må det være lov å bli litt fascinert av brenneslen. For maken til avansert forsvarssystem. Det er nemlig plantens kjemiske forsvar som gjør at du brenner deg når du kommer borti den. Hårene på plantens stengel og blader er hule. Når de treffer deg knekker spissen av, og en sylskarp nål gir deg en liten innsprøyting av aminer. Dette irriterer huden, som reagerer med blemmer, svie og kløe. Som om dette ikke var nok, inneholder brenneslen også maursyre. Også denne irriterer huden. Men har du et insektbitt som plager deg, da kan det lønne seg å gni bittstedet med saften av brennesle. Det skal nemlig hjelpe.

Brennesle er en nyttig plante

Brennesle, eller stornesle som den egentlig heter, er faktisk en plante som er nyttig til så mangt. Bladene kan spises som spinat. Dog bør de nok kokes først, for når de er kokt brenner de ikke. Fra gammelt av ble brennesle brukt mot en rekke ulike lidelser. Planten skal hjelpe mot gikt og den skal være vanndrivende. Avkok har også vært brukt mot astma og hoste. Det er ikke godt å vite om planten var like effektiv som kjerringrådene skal ha det til, men det er et faktum at den inneholder mye A- og C-vitamin.

Kan brukes til garn og tekstiler

Noe av det mest fascinerende med brennesle er likevel at planten også kan brukes til å lage garn og tekstiler av, på samme måte som hamp og lin. Da bruker man fiber fra laget mellom barken og veden. Prosessen er imidlertid komplisert, og det er først og fremst andre neslearter enn vår stornesle som brukes der det er produksjon i noe omfang. I Norge er bruk av nesle til tekstil først og fremst knyttet til ivaretakelse av gamle husflidstradisjoner. Høsting og bruk av nesle var ikke avhengig av dyrka jord, planten er som kjent ganske villig og lite kravstor til voksested. Derfor ble tekstiler laget av nesle også kalt «fattigmannslin» og «fattigmannssilke», forteller Store Norske Leksikon.

At nesle kunne brukes til tekstiler er noe man antar har vært kjent gjennom veldig lang tid. Det skyldes ikke minst at klær med fiber av nesle ble oppdaget hos Ismannen Ötzi. Du husker kanskje han som levde for 5000 år siden og ble funnet i en isbre i de italienske alper?

Også i Norge arbeides det med å øke kunnskapen om bruk av nesle til tekstiler. Ved Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen pågår prosjektet «Fra plante til plagg» (https://www.nesle.no/). Og som de skriver på nettsiden sin: «Absolutt ALT på planten kan benyttes fra tidlig vår til sen høst.» Brennesle er dessuten en fantastisk plante på en annen måte - den hindrer jorderosjon, trenger ikke sprøytemidler og bidrar til å øke humusinnholdet i åkeren.

For noen arter er den helt nødvendig

Vår interesse for brennesle bunner egentlig i noe helt annet. Nemlig dagsommerfugler. For mens vi mennesker kanskje har et litt anstrengt forhold til brennesle – er det andre arter som er helt avhengig av den. Du kjenner kanskje neslesommerfuglen? En vakker sommerfugl som mange setter pris på. Med sin klare oransje farge lyser den opp i landskapet. Neslesommerfuglens larver lever på nesle og er helt avhengig av denne. Det er den ikke alene om. 

Andre sommerfugler som admiralen, dagpåfugløye og hvit-c er arter med vakre farger og som svært mange setter pris på. Skal vi fortsette å glede oss over disse neslespisende sommerfuglene, ja da må vi også ha nesle i landskapet. Det er noe av utfordringen med å sikre leveområder til sommerfugler. Det må finnes matplanter til både larvene og til de voksne individene.

Kanskje noe å tenke på neste gang du vurderer å ta på hanskene for å dra brenneslen opp med roten?

Kilder:

https://snl.no/nesle

https://www.artsdatabanken.no/Pages/144820/Neslesommerfugl

https://handverksinstituttet.no/prosjekter/brenneslegarn

https://www.nesle.no/