Jordbruket, både i Norge og mange andre land, har fått mye kritikk for å ha gjort stor skade på naturmangfoldet. Mye av kritikken har vært berettiget. I effektiviseringens ånd forvant åkerholmer, gårdsdammer, åpne grøfter og ulike typer restarealer i jordbrukslandskapet. Målet var ganske ensidig. Her skulle det produseres så mye mat som mulig. Det skulle dessuten skje med så liten innsats som mulig, og det skulle selvsagt gi inntekt.

Opphør av drift er heller ikke bra

Men som på mange andre samfunnsområder er situasjonen nå en ganske annen.

To viktige endringer har skjedd. Mange er blitt oppmerksomme på at jordbruk i Norge slett ikke er utelukkende negativt for naturmangfoldet. Tvert imot er det ganske mange arter som faktisk avhenger av jordbruksdrift. Dette kommer til syne i den norske rødlista for arter, der «opphør av drift» nå er en av de viktigste trusselfaktorene.

Når naturen overlates til seg selv er det naturlig suksesjon som overtar. I Norge betyr det i praksis at det meste av landarealet vil bli skog. Granskog der forholdene ligger til rette for det. Furuskog mange andre steder. Det kan ta tid, men det er i den retning det går der jordsmonn og klima gjør forholdene egnet.

Kantsoner er noe spesielt

Men skog er noe vi har mye av i Norge allerede. Hele 37,8 prosent av landarealet er dekket av skog. Til sammenligning er cirka 3,5 prosent dekket av jordbruksareal. Når vi i tillegg vet at kantsoner, for eksempel mellom skog og jordbruksareal generelt er svært artsrike, blir utfordringen åpenbar.

I et nylig avsluttet prosjekt så vi på mangfoldet av planter i ulike kantsoner i jordbrukslandskapet. 

Gitt at vi kun befant oss på Sør-Østlandet, og kun oppsøkte noen titalls kantsoner, synes vi det var ganske fascinerende at vi registrerte hele 332 arter i veikantene alene. Det er i praksis 10 prosent av den norske floraen.

Vi registrerer også humler og dagsommerfugl langs noen kantsoner hvert år. De utnytter – og avhenger av – denne floraen som finnes langs disse kantene.

Viltkamera

I vårt siste prosjekt har vi imidlertid tatt i bruk noe som for oss var en helt ny metode. Vi har kjøpt viltkamera! Etter å ha grublet litt over hvor vi skulle plassere det, landet vi på en åkerholme omgitt av fulldyrka mark på alle kanter. Det er kun en smal åkerreine, en stripe med gress og ugress, en markering av en gammel eiendomsgrense, som skaper en forbindelse gjennom åkeren. Men den gjorde at vi kunne komme oss frem og tilbake på lovlig vis, uten å tråkke rundt i maten.

Vi fikk tillatelse av bonden, og en vakker vårdag var vi ute og hang opp viltkameraet vårt. Teknologien er jo fantastisk, så når noe løser ut sensoren i kameraet fikk vi beskjed om det. Så da var det bare å vente spent.

Vi trengte ikke vente lenge. Og for en «fangst» vi fikk!

Åkerholmen hadde flere innbyggere

Denne åkerholmen, som i areal er 2,8 dekar, eller cirka 2800 kvadratmeter, den viste seg å ha et langt mer mangfoldig dyreliv enn vi hadde trodd. Åkerholmen har noen trær, og mye rydningsstein. Kanskje har det en gang for veldig lenge siden stått et uthus eller en annen bygning også på denne grunnlendte knausen.

Her bodde det blant annet en revemor med fem valper. På film sjarmerte de oss i senk med sine utflukter og sin lek rundt inngangen til hiet. Og revefamilien fikk besøk. Grevlingen var innom ved flere anledninger, og det var også minst to ulike rådyr.

Vegetasjonen på arealet var nok ikke spesiell på noe vis. Det var flere større løvtrær, men også rødhyll. Vi så bregner og gullris og geitrams blant annet. Likevel var fuglesangen nesten øredøvende.

Og alt dette på en liten øy i et hav av monokultur og intensiv jordbruksproduksjon.

Hverdagsnatur

Hverken rev eller grevling eller rådyr er sjeldne arter. Tvert imot kan vi nesten si. De er en del av hverdagsnaturen. Og hverdagsnaturen finnes også i jordbrukslandskapet. Det er det viktig å være oppmerksom på i en periode der jordbruket er i endring, og trussel om ytterligere effektivisering eller nedlegging er like reell som noen gang, mens antallet som driver jordbruk fortsetter å synke. Åkerholmer dekker kanskje ikke så store arealene, men de kan ha stor betydning. Det er da også derfor vi overvåker dem i overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap (3Q).

Muligheter for å oppleve og studere natur er en økosystemtjeneste. Den leverer også jordbrukslandskapet.