Vi er interesserte i natur og landskap. Egentlig all slags natur og alle typer landskap. Som de fleste andre lar vi oss fascinere av dramatiske fossefall og spisse fjell, isbreer og stupbratte fjellsider som møter dype fjorder. Det er vel kanskje slike landskap de fleste forbinder med Norge, og det er vel ofte slike landskap vi reklamerer med når vi skal trekke til oss turister.

Akkurat her vi bor og tilbringer de fleste dagene våre er det imidlertid ikke så mye av hverken spisse fjell, ville fossefall eller dype fjorder. Det vi ser i det daglige er bølgende jordbruksarealer, skogkledde åser og sakteflytende elver. Og det trives vi godt med, det må vi også si. Riktignok ikke landskap fra «norgesreklamen». Men dette er altså våre hverdagslandskap. Ditt hverdagslandskap kan være noe helt annet.

Hverdagslandskap er de landskap der folk faktisk bor og arbeider skriver Miljødirektoratet (2009). I det siste har hverdagslandskapet og hvordan vi håndterer det også vært et tilbakevendende tema i media. 

Vi tenker for eksempel at illustrasjonene i NRK-saken Norge i rødt, hvitt og grått også inneholder mange hverdagslandskap. Statistisk sentralbyrå har analysert planlagt utbygging frem mot 2030. 

Resultatene viser omfattende planer for videre utbygging (SSB 2020). Resultatene viser også at størstedelen av den planlagte utbyggingen forventes å skje nær eksisterende tettsteder kanskje nettopp i ditt hverdagslandskap?

En landskapskonvensjon

Visste du at hverdagslandskapet har sin egen konvensjon? Den Europeiske Landskapskonvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 20. oktober 2000. Den ble signert av Norge allerede året etter, og i 2004, da et tilstrekkelig stort antall nasjoner hadde signert den, trådte den i kraft (Council of Europe Treaty Series no. 176).

Målet med konvensjonen, slik det står i artikkel 3 var «…å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere samarbeid mellom partene.» Det var denne konvensjonen som for alvor satte begrepet hverdagslandskap på agendaen, selv om begrepet også har vært brukt tidligere (Aasbø 1999).

Hverdagslandskap og hverdagsnatur?

Vi syntes begrepet hverdagslandskap er et veldig godt begrep. Det får oss til å tenke at det også burde finnes noe som heter hverdagsnatur. Og det er åpenbart at vi er flere som har tenkt dette!

Hva mener så vi med hverdagsnatur? Hverdagsnatur er den naturen du kommer i kontakt med i nærområdet der du bor. Langs veien til skole eller jobb. Der du lufter hunden. Eller i hagen. Et piggsvin i veikanten, en tistelsommerfugl som flagrer forbi, en flaggspett som trommer på en tørr trestamme. Det er natur du verken må reise langt, eller investere i spesielt utstyr for å oppleve. Det er den naturen du opplever på hverdagene. Om du er oppmerksom.

Hverdagsnaturen er også viktig

Betyr den noe for oss? Å ja. Det vi kan kalle hverdagsnatur betyr mye for veldig mange. Dette er også denne naturen barna lettest kommer i kontakt med.

Forskning har vist at barns kontakt med natur har betydning for deres holdninger til natur og bevaring av naturen senere i livet. I tillegg viser forskningen at selve det å oppleve natur, og få et forhold til natur, har positive effekter på barns fysiske og mentale helse og at det er positivt for deres kognitive utvikling (Chawla 2020).

Hverdagsnatur har ikke bare betydning for barn. Allerede i 1984 ble det publisert en artikkel om viktigheten av å ha natur utenfor vinduene på sykehus. Roger Ulrich ved Universitetet i Delaware hadde sammenlignet sykehistorien til to grupper pasienter som hadde gjennomgått samme operasjon. 

Den ene gruppen pasienter fikk et rom med vindu og utsikt til grønn natur. Den andre gruppen hadde kun utsikt til en murvegg. De som hadde utsikt til natur, ble fortere friske og trengte i mindre grad smertestillende medisiner etter operasjonen.

Bor du i byen?

Finske forskere publiserte nylig en artikkel etter å ha studert hvorvidt besøk i byparker hadde noen helseeffekt. De brukte en helseundersøkelse der mer enn 7000 personer fra tre store finske byer deltok. Resultatene viste at de som besøkte parker 3-5 ganger i uken hadde mindre sannsynlighet for å bruke medisiner blant annet mot astma eller søvnproblemer.

Andre forskere har studert om det er noen sammenheng mellom opplevelse av lykke og urban grønnstruktur. Også her har man funnet en sammenheng.

Det er med andre ord ikke bare fjern og sjelden natur som er viktig. Hverdags- og nærnaturen kan ha stor positiv betydning for helsa vår – i hvert fall om vi legger merke til den og benytter oss av den.

Litteratur:

• Chawla, L. Childhood nature connection and constructive hope: A review of research on connecting with nature and coping with environmental loss. People Nat. 2020; 2: 619– 642.
• Miljødirektoratet 2009. Den europeiske landskapskonvensjonen. Hverdagslandskapet.  
• Statistisk sentralbyrå, 2020. Planlagt utbygd areal 2019 til 2030. Notater 2020/10. 
• Aasbø, S. 1999. History and ecology in everyday landscape. Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, 53:2-3, 145-152.