Om barn og bær i skog og mark

Da vi var barn, var bærplukking noe man gjorde. Hver høst var det ut på tur – aldri sur. Med bøtte og spann. Matkjellere og frysere skulle fylles. Det ble produsert syltetøy og saft, og noe ble frosset i bokser med sukker. Det skulle bli dessert utover vinteren. For dem som vokste opp med store egne hager, var det bare å plukke av buskene der. Rips, solbær og bringebær var vanlige. Noen hadde også stikkelsbær. Jordbær var det ikke mange som hadde selv, men her var det mulig å få billigere bær om man deltok på selvplukk hos en bonde med jordbæråker i nærheten.

Men de av oss som var byunger – vi måtte ut i skog og mark. Og det var ikke spørsmål om vi hadde lyst. Ofte hadde vi nok ikke det. Men dette var noe vi gjorde. Hvert år.

De fleste hadde sine favorittsteder. Bringebær fant man lettest på et hogstfelt som var noen år gammelt. Blåbær måtte man inn i skogen for å finne. Hadde det vært en fuktig sommer, var det åsryggene som gjaldt. Hadde det vært en tørr sommer, måtte man lete der hvor jorda holdt bedre på fuktigheten. Tyttebær var det mest av på tørre fjellrabber.

Tradisjonsrik aktivitet

Våre foreldre hadde dette med seg fra sine foreldre. De hadde det antagelig fra sine foreldre igjen. For det er en lang tradisjon for nordmenn å høste bær i skog og mark. I perioder har det også vært viktig både som en ekstra inntektskilde og som matauk.

Norge har til og med eksportert store mengder bær, og noe slik eksport skjer også i dag.

Viktigere før – men foregår fortsatt

Under krigen og i årene da mange varer var rasjonert og vanskelige å få tak i, var det spesielt attraktivt å plukke bær. Mange steder ble det satt opp egne buss- og togavganger for folk som ville ut i marka og plukke bær på søndagene. Og det var store volum som ble brakt hjem fra skogen. I september 1949 kunne for eksempel NTB melde:

«Det har vært stor innrykk av bærplukkere i Rømskog i Østfold. En buss fra Horten hadde en dag med seg 37 passasjerer som plukket 1600 liter.» For å unngå at noen plukket kart og umodne bær, ble det etablert regler for når plukking kunne starte. Og i Aftenposten kan vi lese om den siste søndagen i august 1943 - da 800 mennesker fra Rjukan dro på tyttebærtur - og plukket 24 000 liter tyttebær!

Den mest vanlige friluftslivsaktiviteten i 2024 var å gå tur i parker og andre grøntområder nær der man bor, kan SSB fortelle. Over 90 % av oss hadde gjort det, mens tre av fire hadde gått fotturer i skog og mark.

Og det er fortsatt mange som plukker bær og sopp. SSB viser at fire av ti nordmenn gjorde dette i 2021, og i 2024 hadde bær- og soppsanking økt med fem prosentpoeng siden 2021. Aktiviteten står dermed omtrent like sterkt som på slutten av 1990-tallet.

Mer rekreasjon enn matauk

I våre dager er nok bærplukking mer som rekreasjonsaktivitet å regne, konkluderer SSB. Det betyr imidlertid ikke at det er mindre viktig. For friluftsliv er også en viktig del av folkehelsearbeidet. SSB understreker også at det er positive sammenhenger mellom deltakelse i friluftsliv og opplevd helse og livskvalitet.

En aktivitet som fortjener å fremsnakkes

Allemannsretten gir oss i Norge gode muligheter til å ferdes i utmark og plukke bær og sopp. Og det er mye bær i norsk utmark. Forskere har anslått at det produseres rundt 111 500 tonn tyttebær i norske skoger hvert år! Med andre ord mye mer enn vi mennesker klarer å plukke.

Nettopp det at det er store mengder bær som aldri blir plukket var grunnlaget for et forskningsprosjekt der kolleger i NIBIO deltok. De ønsket å se nærmere på tyttebær, et sunt bær som vokser over store deler av landet. Et av målene var å vurdere mulighetene for å utnytte tyttebær i norske skoger kommersielt, slik det blant annet gjøres i våre naboland. Det viste seg imidlertid å være utfordringer, blant annet fordi det varierte så mye mellom årene hvor det var mye bær å finne. 

Men vi holder fortsatt på 

Noen av oss som var utskremte byunger på bærtur som barn plukker fortsatt bær. Ikke fordi vi må for å skaffe mat, men fordi vi ser på bær som en utrolig ressurs. Vi vil derfor fremsnakke bærplukking! I en tid med stress og bekymring om skjermbruk er dette en utrolig fin aktivitet, med et skrytebilde av dagens beste bærbusk som det eneste vi bruker mobilen til.

Ikke noe syltetøy er dessuten like godt som hjemmelaget. Det blir også billigere, det koster først og fremst litt tid. Men den tiden bidrar til bedre helse og livskvalitet. Og det er enormt tilfredsstillende, synes vi, å se glass etter glass med hjemmelaget syltetøy på kjøkkenbenken. Syltetøy vi dessuten vet akkurat hva inneholder, og hvor mye sukker du vil blande i – ja det velger du selv.

Vi har en unik mulighet i Norge til fritt å høste mange slags bær i skog og mark, uavhengig av hvem som eier grunnen. La oss benytte oss av den!