Hva er det egentlig som skaper det vi oppfatter som store naturopplevelser? Kanskje er det øyeblikkene der vi fryder oss litt ekstra over naturen rundt oss, eller de som vekker en særlig glede – eller også en stille tristhet. Slike opplevelser er ofte de som blir værende lenge i minnet.

Av og til kan man sitte igjen med inntrykket av at slike opplevelser bare er forbeholdt ekstreme situasjoner eller utilgjengelige miljøer – på en avsidesliggende fjelltopp eller på havets bunn. Kanskje i møte med fjellgorillaer i Kongo eller hvithai utenfor Australias kyst, ofte akkompagnert av dramatisk musikk på TV. 

Slike erfaringer fremstår som lite tilgjengelige for de fleste av oss, og er dessuten ofte redigerte fremstillinger laget for å maksimere den dramatiske TV-effekten.

Vi tviler ikke på at slike steder kan gi store og uforglemmelige naturopplevelser. Men i tråd med tanken bak denne bloggen vil vi fremsnakke de litt mindre, litt mer tilgjengelige og kanskje også ganske mye vanligere naturopplevelsene. De som ofte kommer i litt enklere innpakning. Evnen til å oppdage det lille som noe stort kan også gi store naturopplevelser.

Litt sånn som Arne Næss beskrev sitt forhold til de ville plantene som vokser rundt hytta hans Tvergastein ved Hallingskarvet. Gleden ved de små fjellplantene ble vekket nettopp fordi de ikke er avlet for effekt, de uttrykker selvstendighet og inngår i et livsfellesskap der mennesket ikke er målestokk. 

Bøyer man seg langt nok ned vil man oppdage at de faktisk er vakrere, mer dramatiske og at de har en funksjon i økosystemet som hageplantene ikke har, skriver Arne Næss.

Noen eksempler fra våre hverdager

På vei hjem fra kontoret, gjennom NMBUs fantastiske park, ble Wenche en dag oppmerksom på noe lite som beveget seg på gangveien. Ved nærmere ettersyn viste det seg å være en frosk, ikke større enn en tommelfingernegl. Begeistret og fascinert lå hun på kne og fulgte med. Bare det å ta seg frem gjennom graset var utfordrende nok, men målbevisst strevet den seg videre.

Christian ble en dag kontaktet av en kollega som ønsket hjelp med en fugl. Det viste seg å være en fuglekonge, den minste av alle norske fugler. På ett eller annet vis hadde den kommet seg inn i kontorbygget vårt, og den virket både kald og sliten. 

Christian lot den varme seg i hendene hans og mobiliserte en kork med vann som den kunne drikke av. Da den kviknet til ble den båret forsiktig ut og sammen fulgte vi glade med da den tok til vingene og satte kursen mot den lille skogen like bortenfor.

Dette er også naturopplevelser. De varer ikke så lenge og de er kanskje ikke så storslåtte. Men de gir like fullt et innblikk i den naturen vi har rundt oss. De koster heller ikke penger, og de krever ikke lange og omfattende forberedelser. I stedet er det kanskje typisk at de kommer litt overraskende på oss. Vi må imidlertid følge med, se og lytte til det som er rundt oss.

Ingen lager TV om boltiten

Vi er opptatt av at denne naturen, denne hverdagsnaturen kan vi kanskje kalle det, også er viktig. Vi tenker Øystein Sunde var inne på noe av det samme da han i sin tid skrev sangen «Boltiten». 

I teksten påpeker Sunde at «Ingen lager TV-program om boltiten. En gråbrun unnselig fjellvadefugl som verken er giftig, slem eller ful .» Og Sunde fortsetter med et humoristisk spark «De som lager Animal Planet, de vet hva de driver med. Farlige dyr er god butikk, det er ingen tvil om det».

Men dette er jo ikke den naturen vi møter i hverdagen.

Nettopp hverdagsnaturen er i fokus i forsker Ingunn Skalstad i sin doktoravhandling fra 2021. Hun skriver om hvordan naturen synes å stimulere barns nysgjerrighet for naturfaglige tema, både i barnehagen og skolen. 

Hun refererer videre til undersøkelsene sine når hun beskriver en situasjon med ivrige utrop, barn som bøyer seg ned for å se nærmere etter, og hender som rører ved meitemarker, myrull og frosker. 

Barna ønsker å ta på og å vise fram til andre, noe hun mener er tydelige tegn på at barna blir engasjert og nysgjerrige på naturen. Det er med andre ord ikke vanskelig å skape engasjement om det legges til rette for det i hverdagen, for eksempel i barnehage eller skole.

Barns opplevelser kan få langtrekkende betydning

Forskning har vist at barn som får oppleve natur har større sannsynlighet for å engasjere seg for å ta vare på natur og miljø senere i livet. 

Forsker Louise Chawla har lenge vært opptatt av dette temaet. Hun skriver om hvordan en rekke studier har funnet at voksne som engasjerer seg for å ta vare på natur og miljø viser til opplevelser og aktiviteter i barndommen når de skal forklare hvor engasjementet deres kommer fra. Men også at effekten av opplevelsene blir størst når det er engasjerte voksne rundt dem.

Vi trenger dette engasjementet

På en planet der rundt en million arter står i fare for å bli utryddet er det engasjementet virkelig noe vi trenger. Så vår oppfordring til alle foreldre og foresatte, besteforeldre, lærere og barnehageansatte, hjelp oss å skape begeistring for naturen hos barna.

Vi tenker at det ikke trenger å koste mye, eller kreve mye. Denne naturen finnes i veikanter, i fuglekassa på veggen eller langs gjerdet der hestehoven vokser. Dette er også natur.

Begeistring er dessuten smittsomt. Lik og del er derved oppfordringen!