Trærne må få større plass i byen

Ikke bare hus i byen

Byer inneholder mye forskjellig. Bygninger og asfalt. Betong og biler. Parker og plener. Og trær. Plantede trær i form av alléer og trerekker langs gater og torg, trær i hager, parker og på kirkegårder. Samt enkelte gamle trær som står igjen som minner om en svunnen tid.

Å være bytre er imidlertid ikke en enkel oppgave. Ofte er det trangt også under bakken, der rør og kabler, kan skape utfordringer for røttene. Det er asfalt oppå bakken som gjør at regnvannet renner av og ikke ned. I parken er det fort en ivrig gressklipper som skader stammen, og i trafikkerte gater kan det være en utfordrende dårlig luftkvalitet.

Trær kan også skape problemer for oss. Gamle trær kan miste grener eller blåse over ende. Skadene kan bli store og problemene omfattende, for eksempel i trafikken.

Årsak til mange nabokrangler

Trær kan av og til bli større enn man hadde sett for seg. I hager for eksempel. Plutselig har den lille busken man plantet foran terrassen blitt veldig stor, og den skygger både for egen hage og for naboens. Faktisk handler veldig mange nabokrangler i norske byer og tettsteder om nettopp trær. Og det er flere eksempler på saker der en ergerlig nabo har kappet ned et tre på den andre siden av gjerdet.

Trær: mange funksjoner i et bymiljø

Men trær skaper ikke bare problemer. Trær leverer det vi kaller økosystemtjenester, det vil si goder, tjenester eller produkter som naturen gir menneskene. Trær bidrar til å dempe flomrisiko, ved at de både fanger opp og bremser mye vann når det regner, og ved at de tar opp vann som senere fordamper. Trær bidrar til å bedre luftkvaliteten i byen, gjennom å ta opp karbondioksid og omdanne den til oksygen. I en studie i Washington i USA anslo de at byens trær fjerner noe sånt som 540 tonn luftforurensning per år, noe de mente hadde en verdi tilsvarende 2,5 millioner dollar.

Videre har det lenge vært kjent at temperaturen i byer er høyere enn i landskapet rundt. Det skyldes blant annet at luftstrømmer begrenses av bygninger, at det er mindre vegetasjon som gir skygge og at de harde og ofte mørke flatene som det erP mye av i byen, lett varmes opp og deretter avgir denne varmen til omgivelsene. På kart som viser temperatur synes derfor byene som «varme øyer» i et kaldere hav . Undersøkelser har vist at byene kan være så mye som 10 – 15 grader varmere om sommeren enn landskapet rundt. Da kan det å plante trær være et godt tiltak.

Trær skaper leveområder

Trær skaper leveområder for mange ulike arter. Noen lever i trærne, noen lever på trærne og noen lever av trærne, eller i hvert fall av det trærne produserer. Mange trær produserer frø eller frukt, noen trær har blomster med nektar eller pollen, næring som tiltrekker seg ulike insekter.

Lind for eksempel er et slikt tre. Når linden blomstrer for fullt, høres det ut som om hele treet summer på grunn av alle biene, humlene og alle de andre insektene som jobber i trekronen. Men trær kan jo også produsere frukt som vi kan nytte, ikke bare epler og pærer, men også kastanjer, hasselnøtter og eikenøtter.

Mange fuglearter bygger reir i trærne, men trærne yter mer enn bare boplass. De bidrar også med både byggematerialer og næring for mange arter. Ofte lever det også et mangfold av insekter under barken eller i veden.

Verdien av et tre

Trær leverer med andre ord en rekke økosystemtjenester til nytte for oss. I tillegg er trær nyttige, ja til og med helt nødvendige for mange andre arter. Det gjør trær verdifulle. I en studie av trær i Oslo beregnet forskere i NINA at byens trær er verdt mange milliarder kroner. Tilsvarende undersøkelser er gjort i andre land, med samme resultat.

Derfor – neste gang du ser deg rundt og irriterer deg over et tre som kaster skygge på terrassen eller løvet på parkeringsplassen. Tenk på alle de positive effektene av trær.