Veikanten - den lengste blomsterenga
Veikanter finnes i lavlandet og i fjellet, i sør og i nord, langs kysten og i innlandet. De kommer i mange slags utforminger; brede, smale, bratte, flate. Noen slås flere ganger hvert år, noen aldri. Dette har betydning for det biologiske mangfoldet.
Veikantene er mye forskjellig
Har du tenkt over hvor mange veikanter vi har her i landet? Noen er brede, noen er smale. Noen er bratte skråninger, noen er bare en dyp grøft. Veikantene langs motorveier der farten er høy skal være mange meter brede. Veikantene langs mindre kommunale eller private veier er kanskje bare en meter.
Men en ting har de felles
Men alle veikanter er lange. Samlet utgjør de derfor et kjempestort areal, nesten uavhengig av hvor smale eller brede de er. Andre typer areal, som slåtteenger eller beitemark, ligger ofte igjen som små adskilte «øyer» i landskapet. På et kart ser de ut som en flekk her og en flekk der. Slik er det ikke med veikantene. De henger sammen.
Men mens enger som slås regelmessig blir mer sjeldne, så blir det stadig flere veikanter. En amerikansk undersøkelse omtalte veikanter som «the longest meadow» - den lengste enga (Schullery 1987). Det var fordi at veikantene fikk noe av den samme behandlingen som engene fikk.
Ulike naturforhold og ulik natur
Selv om veikanter skjøttes på samme måte, er de fra naturens side svært forskjellige. Veikanter finnes på mange ulike typer jordsmonn, noen er fuktige andre er steinete og tørre. Noen har busker og kratt, mens andre bare har gress og urter. Noen er solvendte, mens andre nesten alltid ligger i skygge.
Lokale forhold, som lys og fuktighet, påvirker hvilke planter som vokser der. Langs de større veiene der det saltes om vinteren, kan veikantene minne om strandenger påvirket av salt sjøsprøyt. I dette miljøet kan du noen ganger finne plantearter som ellers bare finnes nær havet.
Med så stor variasjon i vekstforhold og så stor geografisk utbredelse ble vi nysgjerrige på hva de inneholdt av plantearter. Denne nysgjerrigheten ble ikke mindre av at mange av dem fortsatt slås, da vi vet at slått har betydning for hvilke plantearter som kan leve og trives. Samtidig er veikanten en del av alle hverdagslandskap. Dette til tross - vi synes veikanter har fått litt lite oppmerksomhet så vi hadde lyst til å se litt nærmere på noen av dem.
Vi hadde også liggende noen registreringer av plantearter som vokste i veikantene som ble gjort for cirka tjue år siden – dermed hadde vi noe å sammenligne med.
Hva vokser egentlig i veikanten?
For å finne ut mer om veikantenes flora reiste vi ut og undersøkte. Nå var dette mindre veier, og begrenset til veier på Sør-Østlandet, men vi ble overrasket over hvor mange arter vi fant. Hele 332 ulike plantearter fant vi langs de 143 veistrekningene vi kartla. Dette utgjør om lag 10 % av alle planteartene som hører til i Norge (Solstad og Elven 2021).
Artene fordelte seg slik man ofte ser. Noen arter finner vi nesten overalt. I vårt tilfelle var det blant annet løvetann, rødkløver og fuglevikke. De vokste alle langs mer enn 75 prosent av de kartlagte veikantene. Andre arter fant vi bare noen få steder. For eksempel fant vi den vakre akeleien – men bare fem steder. Andre eksempler var ballblom som vi fant ett sted, småengkall fant vi også bare ett sted, mens vi fant jonsokkoll på to steder. Dette er et typisk mønster, som blant annet Geir Hestmark (1998) omtalte da han skrev «Sjelden å være vanlig – vanlig å være sjelden».
Noe hadde endret seg
Vi kunne også se at det hadde skjedd noen endringer på de cirka tjue årene som hadde gått mellom registreringene. For eksempel hadde føllblom og vrangdå blitt mer vanlige. Nå er endringer ikke nødvendigvis negativt i naturen, men noe vi syntes var bekymringsfullt var at flere arter var blitt mer sjeldne.
Hvitkløver, løvetann og fuglevikke fantes ikke lenger i like mange veikanter nå som for tjue år siden. Dette er spesielt bekymringsfullt fordi alle disse er populære næringsplanter blant insektene.
Mange arter
Vi ble altså litt overrasket over hvor mange ulike plantearter vi fant langs veikantene vi undersøkte. Men hadde vi tenkt oss godt om burde det kanskje ikke kommet som noen overraskelse.
Det har vært flere undersøkelser tidligere som har pekt på at veikantene kan spille en viktig rolle, både når det gjelder å ta vare på et plantemangfold, og gjennom å være viktige områder der insekter kan finne nektar- og pollen-planter de trenger.
Ikke et sær-norsk fenomen
I Storbritannia, har de for eksempel slått fast at det samlede arealet av veikanter er omtrent like stort som det arealet de har igjen med artsrike grasmarker (Bromley m.fl. 2019). Langs disse veikantene vokser cirka 700 arter ville planter. Det tilsvarer nesten 45 % av den britiske floraen!
Likevel er de bekymret for en uheldig utvikling. De har nemlig registrert en nedgang i mangfoldet på cirka 20 %.
Her i Norge kommer vi sannsynligvis ikke til å få veldig mange nye enger som slås regelmessig. Men vi kommer til å ha veikanter også i fremtiden. Kanskje vi til og med får noen nye.
Veikantene er viktige for trafikksikkerheten, men de har også andre viktige roller. Men da må de skjøttes riktig, slik Bromley og kollegene påpeker.
Forvaltning er viktig
I en av økologiens fire lover (Commoner 1979) heter det at «i naturen henger alt sammen med alt». Derfor bør vi kanskje tenke ekstra nøye om hvordan vi forvalter veikantene våre. Det er nærliggende å tenke at et høyt plantemangfold, gir et rikt insektmangfold, som igjen gir et rikt mangfold av større insekter og fugler som spiser disse insektene.
Og som om det ikke er nok. Veikantene er en del av hverdagsnaturen, den naturen du kommer i kontakt med på vei til skole eller jobb, mens du venter på bussen eller lufter bikkja. Har du sett nøye på veikantene der du bor? Kanskje blir du overrasket over mangfoldet du finner der?
Litteratur
- Bromley, J., McCarthy, B. og Shellswell, C. 2019. Managing grasslands and road verges. A best practice guide. Plantlife 2019.
- Commoner, B. 1971. The Closing Circle, Nature, Man & Technology. Random House Inc.
- Hestmark, G. 1998. Planter I åkerlandskapet – sjeldent å være vanlig, vanlig å være sjelden. I: Framstad, E. og Lid, I.B. (red). Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Side 113-120.
- Schullery, P. 1987. The longest meadow. American Forests: September/October, s. 51-52.
- Solstad H. og Elven R. 2021. Artsgruppeomtale karplanter (Pteriodophyta, Pinophyta og Magnoliophyta). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.
Du kan lese mer om undersøkelsen av veikanter her: Veikantene – levested for mange plantearter og pollinerende insekter.
Vi har også laget en kartfortelling om veikanter