(Foto: Oda Eiken Maraire)
(Foto: Oda Eiken Maraire)

En antropolog i storbyen

Byene i verden vokser. I Afrika og Asia vokser byene raskest. Det er derfor særlig viktig å forstå hvordan folk bor i byer og hva folk mener er viktig for sin hverdag i byen slik at vi kan bygge bedre for fremtiden.

Publisert

Nå bor cirka 55% av verdens befolkning i byer. FN estimerer at 68% av verdens befolkning kommer til å bo i byer og urban områder innen 2050. Med raskt voksende urbane områder kommer også utfordringer om nok boliger, tilfredstillende infrastruktur (slik som vann, elektrisitet og veier), helsetilbud, arbeid og utdanningsmuligheter.

For å møte utfordringene med byutvikling på best mulig måte trengs det perspektiv fra alle fagretninger. Dette prosjektet ønsker å bidra til å forstå hvordan folk skaper seg et hjem og deres visjoner for bylivet ved å bli kjent med noen av de som faktisk bor i en av de større byene på det afrikanske kontinentet – Johannesburg.

Johannesburg er en by i vekst og det er et stort behov for flere boliger. Byen er en stor smeltedigel av mennesker, kulturer, språk og kreativitet, samtidig som det er store økonomiske forskjeller mellom innbyggerne. Johannesburg har tidligere blitt definert som en av byene i verden med størst ulikhet. Byen har blitt definert som en delt by, en by av ekstreme kontraster, og det moderne afrikanske (Beall et al. 2002, Murray 2011, Nuttall og Mbembe 2008).

Et antropologisk perspektiv

Å ha sted å bo handler ikke bare om å ha tak over hodet. Antropologer er opptatt av å vise hvordan byutvikling og bosted også handler om rettigheter, identitet, tilhørighet, tilgang på ressurser og familierelasjoner. For eksempel kan sted og identitet være knyttet sammen. Hvor man bor, enten om det er nabolaget eller regionen, kan (men må ikke) være med på å definere noens sosiale og økonomiske status. Hva tenker du hvis jeg for eksempel sier Fana, Loddefjord, Bærum, Oslo, Bergen, Nord-Norge eller Sør-Norge? Folk kan ofte ha meninger om hvem man er og hvordan man oppfører seg kun ut ifra hvor hvor man bor, selv om dette ikke nødvendigvis er sant. Slike forestillinger kan påvirke folk sin identitet både bevisst og ubevisst.

Det er mange aktører som er med på å forme byen og som har fremtidsvisjoner for byen. Man har store internasjonale og nasjonale selskaper som investerer i byprosjekter, statlige institusjoner og lokale initiativ fra innbyggerne selv. Og så har man alt midt imellom, for innbyggerne er jo heller ikke en homogen gruppe. Det er kanskje forskjell på hvordan en gateselger ønsker at byen skal utformes og en småbarnsfamilie?

I tillegg til økonomiske interesser handler byutvikling også om klasse, klimaendringer, sikkerhet og tilgang til fritidsaktiviteter, skole og arbeid. God byutvikling er derfor ingen enkel oppgave.

Hvem og hva bestemmer hvordan fremtidens byer blir? (Foto: Oda Eiken Maraire)
Hvem og hva bestemmer hvordan fremtidens byer blir? (Foto: Oda Eiken Maraire)

For antropologer er det viktig å være tilstede over tid. I tillegg til å intervjue folk ønsker vi også å være med på aktiviteter, møter og hverdagssituasjoner for å få en dypere forståelse for menneskene vi studerer. Det kaller vi ofte for deltakende observasjon. Ved å erfare og være med skaffer man seg kunnskap, innsikt og forståelse om temaene som det forskes på og hva innbyggerne er opptatt av. For vi er ikke bare opptatt av hva folk sier, men også hva folk gjør. Det er derfor jeg skal være i Johannesburg i nesten et år for å samle inn data om bylivet.

Planen for mitt prosjekt er at jeg skal samarbeide med eiendomsmeglere. Jeg tror at eiendomsmeglere står i en unik posisjon til å forstå hva som påvirker valgene innbyggere tar når de skal kjøpe sitt neste hjem eller selge. I tillegg skal jeg oppsøke lokale initiativ i enkelte forsteder i Johannesburg der innbyggerne har satt i gang dugnader og felles prosjekter for å bedre nabolaget sitt. Og jeg vil finne ut hva det egentlig betyr å gjøre nabolaget bedre?

Små steder, store spørsmål

Antropologer skaper kunnskap om variasjoner, sammenhenger og endringer i sosialt liv både fjernt og nært. Selv om jeg skal gjøre en studie i Sør-Afrika så kan vi også bruke denne kunnskapen til å forstå globale prosesser eller byutvikling i lille Norge.

Hvem er det som får bestemme hvordan byen skal være i dag og i fremtiden? Og hva skal til for at prosjekter regnes som god utvikling? Vi må stille slike spørsmål i alle byer. I Norge ser vi for eksempel utfordringene med hva som er god byutvikling gjennom bompengedebatten, hvor bybanen skal gå i Bergen eller Tøyenløftet i Oslo. For å kunne møte utfordringene i byene på en god måte trenger man perspektiv fra forskjellige fagretninger og fra forskjellige kontinent.

Referanser

  • Beall, Jo, Owen Crankshaw and Susan Parnell 2002 Uniting a Divided City: Governance and Social Exclusion in Johannesburg, London: Routledge
  • Murray, M. J. 2011 City of extremes. The spatial politics of Johannesburg. Durham: Duke University Press
  • Nuttall, Sarah and Achille Mbembe 2008 Johannesburg: The elusive Metropolis, Durham and London: Duke University Press