Gatelivet i Old Fadama, en uformell bosetting i hovedstaden Accra.
Gatelivet i Old Fadama, en uformell bosetting i hovedstaden Accra.

En uke i Accra, Ghana

I februar var jeg en uke i Ghana for å være med på Urban Enclaving-prosjektets årlige samling. Å være del av et større forskningsprosjekt har sine fordeler. En uke med utflukter, presentasjoner og diskusjoner var på agendaen.

Publisert

For å få innblikk i forskjellige urbane prosesser i Ghana besøkte vi blant annet en uformell bosetting i hovedstaden Accra, og et stort boligprosjekt under utvikling utenfor byen og dens nærliggende landsby. Når vi snakker om byutvikling og enklavedannelser så handler det om mer enn bare de fysiske strukturene vi ser. Det handler om identitet, tilhørighet, trygghet, inkludering/segregering, og forventninger om hva byen er og kan være.

Obligatorisk gruppebilde måtte vi selvfølgelig ta. Her på campus til University of Ghana. Fra venstre: Austin Dziwornu Ablo, Edwige Enam Yawa Yekple, Anders Rubing, Idunn L. Holthe, Oda E. Maraire, Bjørn Enge Bertelsen (prosjektleder), Jason Sumich, Ragnhild Overå, Nolwazi Mkhwanazi and Sandra Manuel.
Obligatorisk gruppebilde måtte vi selvfølgelig ta. Her på campus til University of Ghana. Fra venstre: Austin Dziwornu Ablo, Edwige Enam Yawa Yekple, Anders Rubing, Idunn L. Holthe, Oda E. Maraire, Bjørn Enge Bertelsen (prosjektleder), Jason Sumich, Ragnhild Overå, Nolwazi Mkhwanazi and Sandra Manuel.

Ulike urbane prosesser i Accra

Det var alltid masse folk i gatene i Accra både på dagtid og om kvelden. I området vi bodde i Accra kunne vi gå fritt rundt i gatene i byen, selv når det var mørkt, noe som var svært forfriskende ettersom Johannesburg ikke har samme vibe. I Johannesburg er sikkerhet og trygghet et evig dilemma som gjør at folk oftest velger å kjøre bil i stedet for å gå.

Oxford Street – en av hovedgatene i Accra.
Oxford Street – en av hovedgatene i Accra.
Accra på kveldstid. I følge Ghana Statistical Services bor det over 2 millioner mennesker i Accra
Accra på kveldstid. I følge Ghana Statistical Services bor det over 2 millioner mennesker i Accra

Uformell bosetting

På samlingens første dag dro hele gruppa sammen med lokale forskere og masterstudenter til den uformelle bosetting Old Fadama. Vi hadde med oss en guide fra den lokale organisasjonen People’s Dialogue on Human Settlement. Ifølge organisasjonen finnes det over 250 slumområder i Accra.

Old Fadama er bygget på en lagune og ligger rett ved et stort marked og en skrapplass som heter Agbogbloshie. Her resirkuleres blant annet bildeler og elektronisk avfall. Mange av innbyggerne i Old Fadama jobber på denne skrapplassen under elendige forhold som påvirker helsen både til arbeiderne og resten av innbyggerne. Agblogboshie ble nylig omtalt i brennpunktdokumentaren Søppelsmuglerne.

Det var mye liv i gatene da vi besøkte Old Fadama – folk, motorsykler, geiter og kuer om hverandre. Kvinner lagde mat i store gryter, barn spilte fotball og menn resirkulerte og sorterte plast.
Det var mye liv i gatene da vi besøkte Old Fadama – folk, motorsykler, geiter og kuer om hverandre. Kvinner lagde mat i store gryter, barn spilte fotball og menn resirkulerte og sorterte plast.
Selv om Old Fadama er en uformell bosetting har den eksistert i over 20 år. Bosettingen er bygget på en lagune og overalt i bosettingen var det søppel. Vannet, bakken og luften er svært forurenset. Når en bosetting defineres som uformell betyr det at den er bygget uten tillatelse og er derfor også ulovlig.
Selv om Old Fadama er en uformell bosetting har den eksistert i over 20 år. Bosettingen er bygget på en lagune og overalt i bosettingen var det søppel. Vannet, bakken og luften er svært forurenset. Når en bosetting defineres som uformell betyr det at den er bygget uten tillatelse og er derfor også ulovlig.
For mange av innbyggerne er resirkulering og sortering av avfall eneste inntektskilde.
For mange av innbyggerne er resirkulering og sortering av avfall eneste inntektskilde.
Da jeg gikk gjennom bosettingen merket jeg hvor myk bakken var. Siden bosettingen er bygget på en lagune må innbyggerne hele tiden fylle på med materialer som sagflis og skall fra kokosnøtter for å opprettholde en tørr grunn.
Da jeg gikk gjennom bosettingen merket jeg hvor myk bakken var. Siden bosettingen er bygget på en lagune må innbyggerne hele tiden fylle på med materialer som sagflis og skall fra kokosnøtter for å opprettholde en tørr grunn.
Siden bosettingen er bygget på en lagune uten grunnleggende infrastruktur som rør og dreneringsmuligheter er området særlig sårbart for oversvømmelser. Alle husene i Old Fadama er derfor bygget på påler for å unngå at husene blir oversvømt, men dette er dessverre ikke nok.
Siden bosettingen er bygget på en lagune uten grunnleggende infrastruktur som rør og dreneringsmuligheter er området særlig sårbart for oversvømmelser. Alle husene i Old Fadama er derfor bygget på påler for å unngå at husene blir oversvømt, men dette er dessverre ikke nok.

Privat by under bygging

40 kilometer utenfor Accra bygges det nå en såkalt privat by – Appolonia City. I kontrast til Old Fadama som var full av liv, var det helt stille i Appolonia City. Jeg hørte bare gravemaskiner og bygningsarbeidere. Appolonia City er et stort prosjekt som har mål om å huse hundre tusen innbyggere. I tillegg til boliger skal det bygges kjøpesenter, kontorbygg og parker.

Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase så majoriteten av området er ikke bygget ut, men noen har allerede flyttet inn i de nye husene. Husene er bygget på linje, med velstelte hager og nyklippet gress. Jeg spurte en av de som jobbet i Appolonia City hva som tiltrekker folk til å kjøpe tomt eller bolig i Appolonia. Han svarte: «peace of mind».

Å komme vekk fra byens kaos og støy er noen av faktorene som er viktige for de som ønsker og bo her
Å komme vekk fra byens kaos og støy er noen av faktorene som er viktige for de som ønsker og bo her
The Oxford, er en av flere boligprosjekt under bygging i Appolonia. Utbyggerne promoterer The Oxford som en urbant nabolag som gir komfort og lykke, rettet mot middelklassen.
The Oxford, er en av flere boligprosjekt under bygging i Appolonia. Utbyggerne promoterer The Oxford som en urbant nabolag som gir komfort og lykke, rettet mot middelklassen.
Appolonia er nå en stor byggeplass. Det blir spennende å følge utviklingen av dette mega by-prosjektet.
Appolonia er nå en stor byggeplass. Det blir spennende å følge utviklingen av dette mega by-prosjektet.
I Appolonia City møtte vi på noen sikkerhetsvakter fra militæret, og han ene ville veldig gjerne ta bilde med meg (han kalte meg «journalisten», mest sannsynlig fordi jeg hadde det største kameraet i gruppa). Jeg prøvde å ha like mye attitude som vakten, men han vant definitivt.
I Appolonia City møtte vi på noen sikkerhetsvakter fra militæret, og han ene ville veldig gjerne ta bilde med meg (han kalte meg «journalisten», mest sannsynlig fordi jeg hadde det største kameraet i gruppa). Jeg prøvde å ha like mye attitude som vakten, men han vant definitivt.
Etter besøket i Appolonia City spiste vi lunsj og drakk palmevin i landsbyen som ligger ved siden av by-prosjektet. Lauritz Isaksen (UiB) skrev sin masteroppgave om landsbyen og Appolonia City med fokus på hvordan dette nye byprosjektet transformerte og skapte nye fremtidsvisjoner både innenfor og utenfor grensene til Appolonia City. Les mer om oppgaven til Lauritz her.
Etter besøket i Appolonia City spiste vi lunsj og drakk palmevin i landsbyen som ligger ved siden av by-prosjektet. Lauritz Isaksen (UiB) skrev sin masteroppgave om landsbyen og Appolonia City med fokus på hvordan dette nye byprosjektet transformerte og skapte nye fremtidsvisjoner både innenfor og utenfor grensene til Appolonia City. Les mer om oppgaven til Lauritz her.

Nytten av samarbeid på tvers av land

Siden alle forskerne jobber med egne del-prosjekt til studien er det veldig viktig og møtes en gang i året for å diskutere og problematisere foreløpige funn og hjelpe hverandre videre.

For min del var det veldig nyttig å presentere noe av mitt etnografiske materiale (det vil si hendelser og historier fra felt-hverdagen, se nøkkelbegreper – empiri) for gruppa. Ved å lage en presentasjon ble jeg tvunget til å skrive om datamaterialet og formulere noen foreløpige funn og tema jeg kan jobbe videre med. Siden jeg er midt i feltarbeidet er det kaos i hodet mitt. Alt materialet jeg har samlet inn hittil føles som en lapskaus der alt surrer sammen uten at jeg helt vet hva jeg har.

Det er helt vanlig med mentalt kaos midt i et feltarbeid, men det gjør det ikke mindre frustrerende. Derfor er det en veldig god øvelse å jobbe med og analysere datamaterialet underveis slik at jeg kan finne en tydeligere retning for siste del av feltarbeidet. Og det viktigste av alt, få bekreftelse fra de andre i prosjektet at jeg faktisk gjør noe riktig på feltarbeid. Jeg synes det er vanskelig å stole på egen kunnskap, særlig når man føler at alle andre har «alt på stell». Det var veldig godt å få konstruktive tilbakemeldinger og tips fra de andre.

Neste år blir det samling i Johannesburg. Jeg gleder meg!