Gatekunst og graffiti

Publisert

Jeg kjører på motorveien gjennom Johannesburg sentrum, og med sitt store gjenkjennelige MaMa-veggmaleri ser jeg bydelen Maboneng fremfor meg. Over de siste tiårene har graffiti og gatekunst blitt et varemerke for bydelen. En bydel som tiltrekker seg lokale og internasjonale kunstnere, kreative, investorer og turister.

Maboneng-distriktet med sitt ikoniske MaMa-veggmaleri laget av ESPO i 2012
På vei hjem fra skolen stopper de tre jentene opp foran et av veggmaleriene i Maboneng. De står der i kanskje fem minutter, snakker, peker og tar på veggmaleriet. Jeg lurer på hva de snakker om og hvorfor de stoppet akkurat der…
BILDEGALLERI: Gatekunst og graffiti kan være historisk og politisk. Her refereres det til Sharpeville-massakren 21. mars 1960 der 69 mennesker, i hovedsak svarte sør-afrikanere, ble drept og flere hundre såret under en demonstrasjon mot apartheid-regimet. Steve Biko (1946-1977) var leder av The Black Conscious Movement (BCM) og var en viktig aktivist og stor stemme mot regimet (Foto: OEM, Oktober 2019)
Med flere små stensiler kommer historisk viktige personer til syne. Både sør-afrikanske og internasjonale personer får mye plass langs gatene i Maboneng. Her er det også en kommentar til studentdemonstrasjonen #feesmustfall i 2015. En demonstrasjon mot høye og økende studieavgifter ved sørafrikanske universitet. (Foto: OEM, Oktober 2019).
Sitatet «Its expensive to be poor in SA now» av Steve Biko (1946 – 1977) er fremdeles relevant i Sør-Afrika 2019. Les mer fra Steve Biko her. (Foto: OEM)
Gatekunst handler også om midlertidighet. Gatekunst og graffiti kan forsvinne. Det blir slitt vekk på grunn av vær og vind, revet ned, malt over, vegger og overflater sprekker opp, sementen flasser av, eller at andre kunstnere legger sitt verk oppå det eksisterende. Gjennom disse visuelle uttrykkene kan jeg oppleve hvordan urban rom er dynamiske, hvordan de kan endres og brukes til å uttrykke meninger og følelser (Foto: OEM, Oktober 2019)
Nytt veggmaleri er snart ferdig i Maboneng. Jeg lurer på hva som var på den veggen før… (Foto: OEM, Oktober 2019).
Med fem seks personer i arbeid er veggmaleriet snart ferdig. (Foto: OEM, Oktober 2019).
Gatene i Maboneng er ikke kun for å observere gatekunsten, det er også rom for uttrykke egne ønsker og planer. (Foto: OEM, Oktober 2019)
Dette veggmaleriet er en reklame for artisten Samthing Soweto sitt nye album ‘Isphithiphithi’. På siden er det lagt ved en QR-kode som gjør at forbipasserende med et tastetrykk finner musikken. Denne måten å bruke offentlig rom viser også hvordan flere sanselige medium kommer sammen og hvordan kunstneriske og kommersielle interesser overlapper. (Foto: OEM, Oktober 2019)
Verket av Hannelie Coetzee heter Trapsuutjies som betyr kamelon på Afrikaans. I motsetning til majoriteten av gatekunsten i Maboneng som bruker maling og spraybokser er Trapsuutjies risset inn i selve veggen. Arbeidet handler om noen som prøver å skape en tilknytning til byen (Foto: OEM, Oktober 2019)

Trykk på pilene for å navigere bildegalleriet over.

Maboneng er lagt opp for besøkende som ikke kjenner bydelen, med piler og kart installert ved gatehjørner finner jeg enkelt frem. Jeg følger pilene som forteller meg hvor jeg skal gå for å oppleve kunsten, butikkene, utelivet, maten og gatene. I flere timer utforsker jeg gatene i Maboneng på egen hånd og fotograferer (noe av) bydelens gatekunst og graffiti. Noen ganger må jeg gå nært for å få med meg alle detaljer og andre ganger må jeg se verkene fra avstand, slik som MaMa-verket.

Gatekunst og graffiti har mange dimensjoner. Disse visuelle uttrykkene i byrom kan være knyttet til politikk, identitet, tilhørighet, markedsføring eller bare eksistere for sitt eget kreative uttrykk. Gatekunst og graffiti kan være ulovlig, lovlig eller bestilt arbeid, arbeidene er både laget av lokale kunstnere og internasjonale.

Folk har også ulike syn på disse uttrykksformene, er det hærverk eller er det kunst? Det blir elsket og hatet. Uansett om man liker det eller ikke vil jeg si at graffiti og gatekunst bidrar til å fremme både individuelle og kollektive uttrykk og meninger i byrom som er tilgjengelig for alle.

Graffiti skaper muligheter for deltakelse i debatter. Det er en måte å ytre meninger på som ikke krever formelle kanaler og tilganger. Derfor er graffiti kanskje mer demokratisk enn plattformer og uttrykksformer som krever formel tilgang (som for eksempel bestilte verk, aviser, gallerier, radio)?

Maboneng er et Sotho ord som betyr ‘Place of Light’ på engelsk. Sotho er et av de 12 offisielle språkene i Sør-Afrika.

Byen er ikke et nøytralt og universelt sted som betyr og eksisterer likt for alle. Gjennom disse visuelle uttrykkene skapt av gatekunst og graffiti kan jeg lettere utforske hvordan steder har flere lag, forstå hvordan steder er sosialt konstruert, og betyr forskjellige ting avhengig av hvem som opplever stedet.

Jeg kan se hvordan graffiti og gatekunst fysisk preger byen som igjen kan gi meg noen hint om hvordan (noen) innbyggerne relaterer til byen. Hvordan steder har blitt skapt i fortiden og hvem som skaper stedene og hva som eksisterer i dag kan også fortelle oss noe om fremtiden.

Graffiti handler også om identitet og tilhørighet. Graffiti og gatekunst kan bli forstått som en kommentar på hvem som har rett og tilgang til byen og offentlige rom, og hvordan personer også prøver å utforske denne tilgangen.

Under apartheid ble graffiti og gatekunst særlig brukt til å uttrykk misnøye og motstand mot regimet som segregerte samfunnet og diskriminerte mennesker på bakgrunn av rase og kultur. Nelson Mandela ble særlig brukt til å fremme budskap i det urbane landskapet. Mandela er fremdeles en viktig del i det urbane kunstneriske landskapet i Johannesburg.

«En turist i landet som er ditt fødested?» er skrevet på Afrikaans og kanskje er det en kommentar på hvem det faktisk er som besøker og oppholder seg i Maboneng?

Det er ikke bare i sentrum av Johannesburg man finner store veggmalerier og internasjonale gatekunstnere. Jeg har vært i Westdene, et middelklassenabolag i Johannesburg.

Westdene består i stor grad av hus og ikke leiligheter. Jeg ser sjelden husene når jeg kjører gjennom gatene, jeg ser bare murveggene som skiller gaten fra husene og hagene til folk. Slik er de fleste nabolagene i Johannesburg, men murene i Westdene skiller seg fra andre nabolag allikevel. Når jeg beveger meg gjennom nabolaget dukker det opp fargerike og intense veggmaleri og kunstverk i stort og smått.

Siden 2015 har innbyggerne i Westdene gitt murveggene sine til gatekunstnere. Gatekunstnere får i stor grad fritt spillerom til å dekorere veggene til disse huseierne. Prosjektet som heter Westdene Graffiti Project er et samarbeid mellom kunstnere og huseiere. Med prosjektet ønsker de å vise hvordan kunst bringer folk sammen. Veggmaleriene er med på å endre urbane rom. Prosjektet har skapt engasjement og tilhørighet til nabolaget og menneskene som bor her.

Et veggmaleri i Westdene laget av den tyske gatekunstneren Norm Abartig. I Johannesburg sine gater finnes verk av både lokale og internasjonale kunstnere (Foto: Oda Eiken Maraire; Oktober 2019).
Westdene graffiti project. (Foto: Oda Eiken Maraire, Oktober 2019)
Westdene graffiti project (Foto: Oda Eiken Maraire, Oktober 2019).

Ifølge Alexandra Parker, Samkelisiwe Khanyile and Kate Joseph (2019) er det noen forskjeller mellom graffiti-prosjektet i Westdene og gatekunsten i Maboneng. I Westdene kan gatekunsten bli forstått som et forsøk på å styrke identitet og samhold innad i forstaden, mens graffiti i Maboneng er en klar strategi for urban fornyelse, med særlig fokus på investeringer fra den private sektor og turisme. Disse to områdene av Johannesburg viser et lite glimt av hvordan gatekunst og graffiti kan ha forskjellige utgangspunkt og kan brukes til å oppnå og skape forskjellig typer tilhørighet og identitet til steder.

Dette kreative mediumet er en viktig del av hvordan vi kan forstå hvordan byen brukes, endres og skapes igjen og igjen.

Dette og det første bilde (på topp) er begge del av et langt veggmaleri av kunstneren Nelson Makobo. Veggmaleri ble fullført i 2014 og betalt av Maboneng City Improvement District. Arbeidene til Makobo handler i stor grad om barn og ungdom som bor rundt og i byen. Han er opptatt av hvordan vi hele tiden tilpasser oss, endrer oss og beveger oss mot nye oppdagelser

Bygningene i Johannesburg er mer enn bare bygninger laget av murstein, sement, stål og treverk. Gjennom gatekunst og graffiti uttrykkes følelser, meninger, politikk, historie, fremtid og kreativitet i samspill med byens fysiske strukturer. Dette er selvsagt ikke særegent for Johannesburg. Se rundt deg der du selv bor.

Referanser:

  • Parker, Alexandra, Samkelisiwe Khanyile and Kate Joseph (2019) «Where do we draw the line? Graffiti in Maboneng, Johannesburg», GCRO OCCASIONAL PAPER # NO. 13, the Gauteng City-Region Observatory (GCRO), a partnership of the University of Johannesburg, the University of the Witwatersrand, Johannesburg, the Gauteng Provincial Government and organised local government in Gauteng (SALGA).
  • Mashego, Ofentse 2019 «Westdene Graffiti Project», Africa in Words, 23 September 2019
Powered by Labrador CMS