Klar for avreise?

Nå er jeg på vei. Bagasjen er sjekket inn. Pass, visum og billett er med. Men er jeg egentlig klar for et år på feltarbeid?

Publisert

I det neste året skal jeg bo i en utrolig spennende by med masse forskjellige, kreative og engasjerte mennesker. Johannesburg er fylt med kunstgallerier, konserter, herlige restauranter, og masse andre uventede eventyr. En by som på mange måter er helt annerledes enn Bergen.

Akkurat nå er kroppen i en blanding av nervøsitet, glede, spenning og panikk!

Jeg føler at jeg burde ha lest mer, både faglitteratur og oppdatert meg på sørafrikanske nyheter før jeg dro av gårde. Egentlig føles det alltid som det er noe mer man kunne lest, diskutert og planlagt for. Noen ganger må man bare hoppe i det, om det er feltarbeid eller andre ting i livet man forbereder seg på. Kan man noen gang bli hundre prosent klar?

En kjip side ved det å reise bort er alt man reiser fra. Det er kjipt å reise fra familie og venner. Men til syvende og sist så er det jo verdt det. Når jeg reiser vekk fra det jeg kjenner så godt så får jeg jo mulighet til å oppleve mye nytt.

Det jeg ikke kommer til å savne er regnet i Bergen og lange mørke vinterdager. Nå reiser jeg til 20 grader og sol! Yaay!

Hvordan planlegge for et år?

Før man reiser på feltarbeid må man lage en plan (heldig for meg at jeg elsker å lage planer og lister!).

Jeg har fått innvilget visum, kjøpt flybilletter og forsikring, skaffet alle nødvendige vaksiner, flyttet ut og pakket ned, og masse mer. Så må jeg jo finne seg et sted å bo i denne nye byen. Jeg har ikke funnet en leilighet enda, men det ordner seg.

Men aller først må man lage et prosjekt med en konkret problemstilling. Man må finne ut av hva ønsker man å forske på (tema) og hvordan ønsker man å utforske disse temaene (metode). Noen av det vanskeligste med forskningsprosjekter er å klare å avgrense prosjektet sitt. Heldigvis har jeg to veiledere som hjelper meg når jeg har spørsmål eller trenger råd.

Veldig ofte har man lyst til å gjøre alt for mange ting. Når man avgrenser så må man tenke på hvor mye tid man har og hvilke ressurser man har tilgjengelig. Johannesburg er en gigantisk by med flere millioner innbyggere, og jeg kan jo ikke forske på hele byen. Jeg har avgrenset prosjektet gjennom å kun utforske noen bestemte bydeler. Jeg startet som stipendiat i oktober i fjor og har allerede snevret inn mine forskningsspørsmål et par ganger.

Gjennom å lese bøker og diskutere andres forskning så blir man inspirert til å utforske nye tema. Når man leser så får man ofte vite ting man ikke visste at man lurte på, eller man blir bevisst på saker man tar for gitt.

Antropologi hjelper oss å bli kritisk til ting vi ofte tar for gitt – hva er det som egentlig er «naturlig»? Er det naturlig å håndhilse på folk eller er det sosialt lært? Hva er egentlig «norske verdier», og hvem er det som bestemmer hva det er?

Å lære om hvordan forskjellige mennesker forstår verdenen vi lever i og å utfordre min egen forståelse om verden er noe av det som gjør sosialantropologi til et fantastisk spennende fag. Og det er jo derfor jeg ønsker å forske på byutvikling og hvordan folk skaper seg et hjem i Johannesburg.

I morgen tidlig er jeg i Johannesburg! Dæven! Snakkes i 2020 Norge!