Derfor skal vi lære programmering
Programmering har stor innflytelse på mye som angår din og min hverdag. Dette nettstedet er bygget opp av programmerere som har satt rammer for hvordan innhold kan presenteres. Programmerere skriver også algoritmer inn i søkemotorer. De tolker dine tastetrykk, likes, tid du har brukt på ulike nettsider osv. som uttrykk for dine interesser. Dermed kan digitale aktører automatisk sende deg målrettet reklame, anbefalte nyhetssaker, foreslåtte artikler og filmer. Programmering kan også brukes til å simulere konsekvensen av handlinger – som terningkast. Du kan programmere at en terning skal kastes 1000 ganger og raskt beregne hvor mange 6'ere du ville fått hvis du trillet reelt. Eksemplene er mange og det er lett å forstå at vi som lever i et samfunn som er sterkt preget av digitalisering bør forstå hva som skjer på den digitale «backstage».
Noen mener at alle, særlig barn og unge, bør lære litt om programmering. Hvorfor? Blant annet fordi programmering trener «computational thinking» som inkluderer algoritmisk tenkning, logikk, feilsøking og problemløsning (Rubio, Romero-Zaliz, Mañoso & Angel, 2015). Det å lære programmering ser ut til å kunne gi noen kognitive fordeler fordi man løser problemer som ofte krever at man resonnerer og forholder seg til noen gitte kriterier. Forskningen indikerer imidlertid at programmering særlig stimulerer til kreativitet (Scherer, Siddiq & Sánchez Viveros, 2018).
Computational thinking er en premiss for å forstå og kunne ta del i samfunnet generelt, men er også sentralt i utvikling av industri, næringsliv og forskning. Forskere hevder til og med at computational thinking kan styrke menneskers forutsetninger for å forstå sosial atferd og hvordan andre tenker (Rubio, Romero-Zaliz, Mañoso & Angel, 2015). Vi tror de kan ha rett, men må understreke at det ikke er noen automatikk i at det å programmere gjør mennesker sosialt klokere. Likevel, forestill deg hvilke kommunikasjonsferdigheter du trener når du skal få en person med bind for øynene til å pusle et puslespill vedkommende ikke ser. Eller når du sitter rygg mot rygg med en annen som skal tegne det som bare du ser. Dette er begge eksempler på analoge programmeringsøvelser (Aranda & Ferguson, 2018) som oppøver evne til å uttrykke seg presist og forstå den andre.
Digital programmering er noe annet. I Silicon Valley er det spesielt mange som driver med det. Og hvem er de typisk? Som regel hvite menn over 40 år, sies det. Det er dessuten urovekkende at antallet kvinnelige programmere ser ut til å synke. I 2010 var bare 17 % av de som tok programmeringsgrader kvinner (Thompson, 2019) og andelen ser ut til å synke ytterligere (Rubio, Romero-Zaliz, Mañoso & Angel, 2015). På 80 tallet var andelen 37 %.
Årsakene er trolig mange og bildet kan variere internasjonalt. Enkelte løfter frem manglende kvinnelige rollemodeller som betydningsfullt (Lockwood, 2006). Videre avdekker en internasjonal undersøkelse fra 39 land (Drabovitcz, 2014) at gutter på 15 år som regel bruker datamaskiner langt oftere enn jenter på samme alder. Det ser dessuten ut til at jenter har svakere tro på sine programmeringspotensialer enn gutter (f.eks. Alvarado, Lee & Gillespie, 2014; Carter & Jenkins, 1999). Carl Andreas Myrland fra «Lær kidsa koding» advarer mot digital analfabetisme og sammenligner situasjonen med den gang det kun var kirkens overhoder som kunne lese bibelen. De som ikke kunne lese, ble brikker i et religiøst system der innsikten var forbeholdt de med leseferdigheter. Gjør vi ikke noe, opprettholder vi en situasjon der kun en svært begrenset andel av befolkningen, primært menn, har kunnskap om mekanismene og funksjonene som er «skrevet inn» i den digitale teknologien de fleste mennesker bruker daglig. Det gir mye makt til få hender.
Internasjonalt og nasjonalt tas det mange og ulike grep for å gjøre noe med saken. Den globale kodetimen er ett. I Norge er dessuten ansvaret for programmering og «computational thinking» tydeliggjort i Fagfornyelsen. Lærere stilles dermed overfor ulike valg og vurderinger, som: Hva er et fornuftig programmeringsnivå å strekke seg mot? Hvilke programmerbare ressurser og programmeringsspråk er å foretrekke når og hvorfor? Er noen undervisningsvalg mer hensiktsmessige enn andre? Osv.
Det er sjelden enkle svar på opplæringsspørsmål. Likevel tyder forskning på at en lærer kan ta noen undervisningsvalg som kan hjelpe oss å bygge ned, ja, kanskje til og med fjerne kjønnsforskjellene beskrevet over. En gruppe forskere (Rubio, Romero-Zaliz, Mañoso, & Angel, 2015) sammenlignet to grupper studenter. Den ene gruppen fikk en teoretisk introduksjon om programmering fra læreren og studentene diskuterte noen programmeringsprinsipper før de jobbet alene på lab med å løse abstrakte oppgaver. I den andre gruppen viste læreren hva som skjedde når han/hun programmerte fysiske ting (– som å få en robot til å gjøre noe, animere en historie eller lage lyssymfonier –). Deretter gjorde studentene det samme i par. Sistnevnte gruppe fikk størst læringsutbytte og forskjellene mellom gutter og jenter forsvant. Forskerne oppmuntrer til å gjøre lignende undersøkelser på tvers av utdanningsnivå i forsøk på å styrke kunnskapen om hva som er hensiktsmessige didaktiske tilnærminger til programmering på ulike utdanningsnivåer. Innsikten kan hjelpe lærere i arbeidet med å heve programmeringskompetansen generelt og jenters kompetanse spesielt.
Referanser:
Aranda, G., & Ferguson, J. P. (2018). Unplugged Programming: The future of teaching computational thinking. Pedagogika, 68(3), 279-292. Hentet 15.06.2020 fra https://ojs.cuni.cz/pedagogika/article/view/1305
Drabowicz, T. (2014). Gender and digital usage inequality among adolescents: A comparative study of 39 countries. Computers & Education, 74, 98-111.
Lockwood, P. (2006). “Someone like me can be successful”: Do college students need same-gender role models?. Psychology of Women Quarterly, 30(1), 36-46.
Rubio, M. A., Romero-Zaliz, R., Mañoso, C., & Angel, P. (2015). Closing the gender gap in an introductory programming course. Computers & Education, 82, 409-420.
Scherer, R., Siddiq, F., & Sánchez Viveros, B. (2018). The Cognitive Benefits of Learning Computer Programming: A Meta-Analysis of Transfer Effects. Journal of Educational Psychology. Hentet 11.06.2020 fra http://dx.doi.org/10.1037/edu0000314
Thompson, C. (2019). The Secret History of Women in Coding. New York Times. Hentet 15.06.2020 fra https://www.nytimes.com/2019/02/13/magazine/women-coding-computer-programming.html