F*ck F*ck F*ck er ikke dekkende for konferansen i Alta. Men så er det likevel det første sterke minnet derfra. 

Tirsdag 28.10 fikk vi være med på uteteater i en fattig plussgrad på torget. Stykket er et samarbeid mellom Hålogaland Teater, Beaivváš samiske nasjonalteater og Kvääni-teatteri. 

F*ck F*ck F*ck handler om Sannhets- og forsonings-kommisjonens rapport fra september 2024, som heter Duohtavuoða- ja soabahankommi-šuvdna på nordsamisk og Totuus- ja sovintokommuuniuni rapsuuni på kvensk. 

Det handler om trestammers møte og skuespillerne brukte pickup-er, røyk, rock og rap for å beskrive forholdet mellom folk i nord. Det var kaldt og røft, moderne og selvironisk – og dødsens seriøst samtidig. 

Stykket utgjør også en halv times kondensat og levendegjøring, for dem som ikke leser hele rapporten (det tar 37 timer). Uforglemmelig.

Alta/ Áltá/Alattio en by i hjertet av Sápmi

I fjor sommer inviterte NABU til årskonferanse ved UiT campus Alta 28-30. oktober. Hovedansvarlig var Mona Kvivesen: 

«en åpen og mangfoldig tilnærming til hva bærekraft kan bety – i teori og praksis, i forskning og undervisning. Vi ønsker å utforske hvordan natur, geografiske, kulturelle og historiske særtrekk ved nordområdene, og andre områder, kan åpne opp for forståelser av bærekraft og bærekraftig utvikling, både i utdanningsfeltet og i samfunnet for øvrig. Bærekraft er en sammensatt verdi – miljømessig, sosialt og økonomisk – og utdanning spiller en nøkkelrolle i å utvikle og formidle ulike perspektiver på bærekraft» 

Det ble understreket at et mål for konferansen var å utgjøre en «arena for refleksjon, diskusjon og utvikling». Med LK20 i mente: 

«hvordan kan vi som undervisere og forskere arbeide med bærekraft på måter som favner kompleksitet, lokalt engasjement og globale sammenhenger? Hvilke muligheter og utfordringer gir ulike teoretiske og praktiske perspektiver på bærekraft i utdanning?» 

For undertegnende ble det: faglig påfyll, gode diskusjoner, nettverksbygging og opplevelser.

Første dagen var det veldig folksomt på campus Alta, for kronprinsen var på besøk og det krydde av politifolk og unge entreprenører som møttes til konferanse i Alta.

Hovedtalere

Det ble heldigvis plass til tre hovedforedrag. Først ute var førsteamanuensis Marikaisa Laiti som har erfaring fra Sámi allaskuvla (samisk høgskole) og er programleder for samisk barne-hagelærerutdanning med særlig fokus på sosial og kulturell bærekraft. Laiti utforsker: 

«hvordan den samiske verdensforståelsen, med verdier som luondu (naturen), ovttastallan (relasjonalitet) og birget (å mestre livet), kan integreres i utdanningen. Gjennom en øko-kulturell tilnærming legger hun vekt på naturtilknytning, autentisitet og styrking av samiske språk som grunnlag for å bygge en bærekraftig fremtid for samiske barn.»

Onsdag åpnet Carola Kleeman, førsteamanuensis i norsk ved UiT. Hun vektla særlig språkbruk norsk/engelsk/samisk: 

«Hennes forskningsinteresse er bærekraftige språkpraksiser i norske og samiske barnehager, med fokus på å støtte og styrke urfolks kultur og språk. Hun forsker på flerkulturelle og flerspråklige praksiser, inkludert pedagogisk og spontan trans-languaging. Forskningsprosjektene hennes inkluderer tospråklig rollelek på nordsamisk og norsk, språk-revitalisering gjennom pedagogisk translanguaging og bruk av narrativ utforskning i samisk pedagogikk.»

Torsdag startet Jan Höper, førstelektor i naturfagdidaktikk ved UiT. Han forsker på 

«å integrere naturfag med undervisning utenfor klasserommet, der han ser spesielt på hvordan skolegården og nær-området kan brukes som læringsarena for kjemi. Han er involvert i internasjonalt samarbeid, for eksempel prosjektet GlacierXperience som tar elever med til isbreer for å få en forståelse av isbreenes betydning for klimaendringer.» 

Eksemplene han viste problematiserte også søppelorganisering i Tromsø kommune og kompleksiteten ulike former for plast og hvordan disse kan håndteres eller ei.

Bidragsytere

I abstraktsamlingen på nettsidene kan dere gå dypere inn i innholdet av enkeltbidragene. Her vil jeg bare nevne noe som indikerer mangfoldet: 

• Jakt og slakting av dyr i utdanningsløpet (Tove A. Utsi og Inger W Krempig, UiT)
• Studenter møter bærekraft i undervisningen (Ingerid Straume, HVL)
• Behovet for en tids-uavhengig logikk for å kunne være i og med verden (Tayo van Boeckel, NMBU)
• Hva betyr solidaritet i en bærekraftdidaktikk (Ole A. Kvamme, UiO)
• Hvordan kan samisk naturforståelse berike utdanning for bærekraftig utvikling – muligheter og utfordringer (Siw T. Killengreen, UiT) 
• Hvilket språk snakker klimakrisen? Systemkritiske perspektiver på bærekraftig utvikling i engelskfaget (Ida M. Olsen, UiA)
• Miljøbevisst medborgerskap i høyere utdanning for å restaurere våtmarker i Slovakia (Elisabeth Iversen, NMBU) 
• Klimaendringer i nordnorsk natur – COAT som ressurs i undervisning (Ingrid Jensvoll, UiT)

Mest om Nord

For min del var dette den andre NABU konferansen og et utmerket påskudd til å reise nordover. 

På campus Alta har de selvsagt lavvo med reinsdyrskinn og trestubber rundt et varmende bål. Vi fikk valget om å presentere inne eller ute i lavvoen. 

Siden konferansen var liten, fikk alle med seg alle presentasjonene. Det ble gode opplevelser med tips til deling av ideer og aktiviteter. Alle hadde kledd seg godt, men jeg hadde undervurdert hvor mørkt det blir i en lavvo utover ettermiddagen i oktober. 

Heldigvis hadde andre lommelykter som ble lånt ut. Mitt bidrag handlet om sosial bærekraft med utgangspunkt i Petro Querinis forlis og opphold på Røst i 1432.

Arrangementskomiteen sørget for at konferansedeltagerne følte seg velkomne og ivaretatt. Konferansen var gratis og vi fikk gode, sunne lunsjer begge dagene. Vi betalte for en økonomisk og deilig lasagnemiddag med salat første kvelden. 

Flere pauser hadde program (kalt kafédialog), det vil si at vi fikk oppdrag om hva vi skulle snakke med andre deltagere om. Slik fikk flere bidra og engasjementet steg. Vi fikk også smake reinsdyrtunge og hjemmelaget ost. 

I en pause forklarte studenter hva de hadde laget på en studentutstilling. Det var også flotte kunstneriske innslag, eksempelvis joik. Det ble også organisert årsmøte NABU om veien videre.

Vi besøkte Alta museum som i tillegg er verdensarvsenter for bergkunst. Selv om uteområdet ikke skal brukes på vinterstid, fikk jeg sett litt, da jeg snek meg ut med kikkerten. Det var tradisjonell reinsdyrmiddag (og vegansk alternativ) på restauranten Sámi Siida, med egne reinsdyr i innhegning og et moderne bygg i form av en lavvo. Her fikk vi også høre joik i en annen stil. Stedet rommet også egen pub-lavvo med levende bål.

Innenfor bærekraft har det vært fokus på transformasjon og endringer på individnivå. Som samfunnsfagunderviser er jeg likevel fristet til å minne på om at systemer, institusjoner, offentlig og privat sektor – med andre ord meso-nivået er vel så viktig. 

Denne type «nudging» som skjer når engasjerte kollegaer deler erfaringer på NABU konferanser er viktig. 

For meg, er det særlig inspirerende å sette av tid til å tenke bærekraftig utdanning med andre som har tenkt kloke tanker. 

Det inspirerer til undervisning med lærerstudenter, som igjen kan føre til at studenter prioriterer lignende tematikker i sine fremtidige klasserom. Det kan også føre til forskning.