Samarbeid med arbeidslivet styrker lærerstudenters forståelse av bærekraftsutfordringer
Arbeid med bærekraftig utvikling i skolen blir ofte kritisert for å snevres inn til individuelle valg, som å plukke søppel eller redusere kjøttforbruk.
Skal fremtidens lærere klare å undervise om de massive globale miljøutfordringene, trenger de en mer helhetlig forståelse som inkluderer både politiske og økonomiske perspektiver. En ny studie viser at samarbeid mellom lærerutdanning og bedrifter kan skape et hybrid læringsmiljø som bidrar til å gi studentene denne innsikten. En ny studie viser at samarbeid mellom lærerutdanning og bedrifter kan skape et hybrid læringsmiljø som bidrar til å gi studentene denne innsikten.
Hva vi ville finne ut, og hvorfor det er viktig
Bakgrunnen for prosjektet «Bærekraftige hav» var behovet for å knytte lærerutdanningen tettere til reelle problemstillinger i samfunnet. En slik global problemstilling er marin plastforurensning, som berører både økologi, helse, økonomi og politikk.
Bærekraftundervisning må gå utover det individuelle nivået for å adressere de strukturelle, systemrelaterte og politiske årsakene til bærekraftsutfordringer.
Vi ønsket å undersøke hvordan et samarbeid mellom lærerutdanningen og en lokal bedrift som arbeider med marin forsøpling, kunne bidra til å styrke lærerstudentenes kunnskap om plastforurensning som et globalt problem, øke deres engasjement for egen framtidige bærekraftundervisning og styrke deres tro på at de kan innarbeide bærekraft i all praksis i skolen.
Hvordan studien ble gjennomført
Studien tok for seg seks lærerstudenter som ble fulgt i arbeidet med sine masteroppgaver. Forskningsprosjektet ble gjennomført over to år med to ulike studentgrupper. Tre studenter ble fulgt en periode det første året, mens tre andre studenter ble fulgt en tilsvarende periode det andre året.
Prosjektet ble designet som et hybrid læringsmiljø bestående av to deler:
Feltarbeid: Studentene deltok i ryddeaksjoner og møtte profesjonelle kystrenovatører og ledelsen i en bedrift spesialisert på marin plastforurensning.
Praksis: To uker senere underviste studentene selv elever i ungdomsskolen om temaet, basert på erfaringene de hadde gjort seg under feltarbeidet.
Gjennom skriftlige svar og gruppeintervjuer fikk vi innsikt i studentenes erfaringer og læringsutbytte. Mellom de to årene ble det gjort justeringer i prosjektet, spesielt for å forbedre kommunikasjonen mellom de ulike aktørene.
Fra søppelplukking til systemforståelse
Et av hovedfunnene var at studentene utviklet en mer helhetlig forståelse av kompleksiteten i miljøutfordringene. Ved å snakke med eksperter i bedriften fikk de konkret innsikt i hvordan havstrømmer, industriell praksis, økonomiske rammer og politiske tiltak henger sammen.
Møtet med virkeligheten ute i havgapet ga studentene en form for «realitetsorientering». Gjennom arbeidet med å rydde marint avfall i kystlandskapet erfarte de på nært hold omfanget og kompleksiteten i plastforurensningen. Under ryddearbeidet observerte studentene hvordan plast som over flere tiår hadde blitt dekket av jord og vegetasjon, gradvis hadde gått i oppløsning og blitt integrert i jordsmonnet.
Da plastavfallet som lå øverst ble fjernet, oppdaget de lag på lag med plastavfall nedover i bakken. Det kan beskrives som «plastjorden», et jordsmonn som inneholder plastforurensning fra flere tiår tilbake og som vitner om den langsiktige påvirkningen av marin forsøpling i naturmiljøet. Å fjerne all plastforurensningen syntes derfor som komplett umulig.
Samarbeid med eksterne aktører gir studentene verktøy til å designe meningsfull undervisning som kan overføres til andre temaer enn plast.
Studentene reagerte emosjonelt både på mengden plast som hadde havnet i naturen og på erkjennelsen av hvor mye avfall som fortsatt ble liggende igjen selv etter at ryddeaksjonen var over. En av studentene kommenterte: «Det er store mengder [marint plastavfall] og alt lar seg ikke plukke opp, og vi måtte gå fra det uten å være ferdig». En annen student la til: «Det er frustrerende å gå ifra når det er mye igjen».
Erfaringen ga dem en kroppslig og sanselig forståelse av miljøproblemet, som gikk utover det de kunne tilegne seg gjennom teoretisk undervisning alene. Dette bidro til en dypere innsikt i de langsiktige miljøkonsekvensene av plastforurensning og understreket alvoret i utfordringen.
Erfaringen fra feltarbeidet sammen med kystrenovatørene skapte engasjement og ga studentene et erfaringsgrunnlag som de kunne bygge videre på i undervisningen og veiledningen av ungdomsskoleelevene (figur 2). Kanskje forstod de hvorfor bærekraft er viktig?
Økt selvtillit i lærerrollen
Gjennom prosjektet utviklet studentene større trygghet i å se for seg bærekraftundervisning som framtidige lærere. De så verdien av å bruke lokale ressurser og eksterne samarbeidspartnere for å gjøre undervisningen relevant og virkelighetsnær.
Flere av studentene uttrykte at de ønsket å gjennomføre lignende prosjekter i sin fremtidige jobb som lærere, og at de nå følte seg bedre rustet til å fungere som «endringsagenter» i skolen.
Veien videre
Selv om studien er liten, peker den på at lærerutdanningen har mye å vinne på å åpne dørene mot samfunnet. Skal vi utdanne lærere som kan håndtere komplekse bærekraftsspørsmål, må vi legge til rette for et struktureret samarbeid med arbeidslivet.
Dette krever at lærerutdannere utvikler kompetanse i å designe slike hybride løp der akademisk kunnskap og praktisk erfaring smelter sammen. Slik kan vi legge til rette for at fremtidens lærere forstår hvorfor bærekraft er viktig og at de spiller en rolle i fellesskapet som må håndtere problemene.
Kilder:
Ervik, H., Rønning, B., Remmen, K. B. (2026). Supporting Preservice Teachers’ Understanding of Sustainability and Marine Plastic Pollution (S&MPP) Through a Hybrid Learning Environment Project. International Journal of Sustainability in Higher Education.
DOI: 10.1108/IJSHE-06-2025-0533