“Nå er det så gjengrodd her, før kunne vi se når naboene på andre siden av fjorden slo på lyset om kvelden”, sa bonden; nærmeste nabo til feriehuset vårt i Valdres.

Da mine aner vokste opp i Valdres hadde de fleste gårdene og småbrukene sau eller geit, og i tillegg brukte man løv til å fôre dyrene med. Mindre utmarksbruk og høyere temperaturer gjør at Norge gror igjen. Men hvordan så det egentlig ut i Valdres før i tiden? Ikke bare kan du finne dokumentasjon om dette, du kan også dokumentere dette selv.

Og tar du turen innom Norsk fjellsenter i Lom kan du lære mer om dette i utstillingen “Natur i endring” fra 24. juni 2021. Den flytter fra Klimahuset i Oslo til Lom og blir stående på Norsk fjellsenter i tre år .

Verktøyene kan gjøre oss mer bevisst på naturenFor mange virker klimaendringene fjernt fra virkeligheten. Men kanskje det ikke skal så mye til for å gjøre klimaendringene mer forståelig. Er vi på tur i fjellet, kan vi legge merke til hvor høyt tregrensa og skoggrensa går, og prøve å finne det høyestvoksende treet på turen. Vi kan registrere dette med mobilen, i Naturhistorisk museums app “Natur i endring”.

Da kan vi sammenligne vårt tre mot andre tregrenser i området, og samtidig bidra til forskning på endringer i tregrensa og se om dette er en del av en større trend. Det er heller ikke vanskelig å finne fram gamle landskapsbilder fra de stedene man drar til og sammenligne med dagens situasjon, som i bildene under. Når vi kan være aktive på tur, setter vi også større pris på naturen rundt oss, og blir mer bevisst på at dagens økosystem er i endring. Da blir vi kanskje mer motivert til å ta vare på naturen også?

Endringer i skogen må inn i klimamodeller

Forandringer i tregrensa på et gitt sted kan gi høyere temperatur og endrede snøforhold lokalt. Men det er vanskeligere å studere hvordan slike endringer påvirker klimaet globalt. Endringer på stor skala er ikke så lett å observere, og derfor bruker forskere (globale) klimamodeller for å undersøke endringer over store avstander. En annen grunn til å bruke klimamodeller, er at de gjør det mulig å simulere framtiden.

Forskere over hele verden jobber med å utvikle og forbedre klimamodeller. En klimamodell er en forenkling av det virkelige klimasystemet, men selv med forenklinger har de god forklaringskraft på stor skala og over de lange tidsperioder. Standard klimamodeller har fram til nå ikke inneholdt beskrivelser av endringer i skogdekke og hvordan skogendringene påvirker opptak og lagring av karbon, men dette er på vei til å fases inn.

For å legge inn en tilstrekkelig beskrivelse av skogens påvirkning på klimaet, må man først forstå og beskrive prosessene i naturen. Dette er temaene i utstillingen “Natur i endring”, der både arbeid med klimamodeller, tilbakekoblingsmekanismer og endringer i naturen formidles gjennom eksempler fra fjellandskap. De besøkende får et innblikk i forskernes verden og får selv mulighet til å være med på vurderinger av naturens verdi.

Gamle landskapsfotografier tydeliggjør endringene

Samspillet mellom endringer i vegetasjon, temperatur, biologisk mangfold og kanskje snø og permafrost er ikke så lett å legge merke til når man er ute i naturen. Litt på samme måte som at klimamodellene hjelper oss til å få et overblikk over store områder og kontinenter, kan vi bruke en teknikk for å hjelpe oss til å få et overblikk over lange tidsperioder.

Teknikken kalles refotografering eller gjenfotografering, og handler om å sammenligne gamle bilder med dagens situasjon. Endringene blir nemlig lettere å se når vi henter fram gamle bilder fra de stedene vi drar til. Utstillingen inneholder gamle og nye bilder av landskapet slik at man kan sammenligne vegetasjonen før og nå. Endringene i landskapet blir tydelige og lett å forstå når vi ser dem på bilder. Mye lettere enn når vi får presentert modeller og statistikk fra klimaforskerne.

Refotografering kan man enkelt gjøre selv!

Steg 1 er å finne et gammelt bilde av stedet du er. Mange har nok bilder fra de var små og var med på tur til hytta, eller kanskje fotoalbum etter besteforeldre? Nasjonalbiblioteket og museer (f.eks. https://digitaltmuseum.no/) har også flere bildesamlinger du kan søke i. Mange av bildene på https://digitaltmuseum.no/ er kartfestet slik at du kan finne ut cirka hvor det gamle bildet ble tatt.

Steg 2 er å reise til dette stedet og prøve å ta et nytt bilde. Med mindre du har god tid kan du ikke forvente å få et helt likt bilde: vær, årstid, skyggeforhold og tid på døgnet er vanskelig å gjenskape helt eksakt. Man kan likevel gjøre et forsøk! Bildene under viser utsikt over Slidrefjorden i Valdres med nesten et århundre imellom. Det gamle bildet i svart-hvitt er tatt en gang før 1932 og det nye er fra 2021. Granskogen i midten av bildet er tydeligere i dag enn den var før. De største endringene ser vi likevel ikke på slike bilder fra lavlandet, men høyere opp på fjellet.

Skogen klatrer opp på fjellet og trekker lengre nord. Tilvekst av skog er en selvforsterkende prosess: når skogen klatrer til fjells gir det høyere temperatur lokalt og dermed bedre vekstvilkår for mer skog på fjellet. Samtidig tar skogen opp karbon (les mer i denne og denne bloggposten).

Skal man forbedre klimamodellene, må man også forstå slike kjedeeffekter, og beskrive hvordan ulike prosesser påvirker hverandre. Klimamodellene beskriver fysiske prosesser med matematiske ligninger, derfor må prosessene også beskrives med tall og formler. Det kan innebære å sette et tall på skogens refleksjonsevne – albedo – (for eksempel 0,13), og en tilsvarende albedo for et område uten skog (0,20 om sommeren og opptil 0,90 fra snøen om vinteren).

Dette tallet kan imidlertid variere med årstid, fordi snødekket areal reflekterer mer sollys (høyere albedo i vinterhalvåret, og høyere albedo enn der det er skog (se denne bloggposten). Karbonopptaket i skog må også måles og tallfestes. Når dette er tatt inn i modellene kan de brukes til å teste hvilken betydning endringer i skogen vil ha for klimaet i fremtiden.

Skogplanting bør sees i sammenheng med samspillet i naturen

Naturen har utviklet et finstemt samspill mellom skoggrenser, temperatur, biologisk mangfold og snø/permafrost. Skogplanting bør sees i sammenheng med dette samspillet: skogen tar opp karbon (dempende tilbakekoblinger), men den virker også oppvarmende (forsterkende tilbakekoblinger).

Når man vurderer effekten av skogplanting må man ta summen av alle forsterkende og dempende tilbakekoblingene i betraktning.

Referanser/ressurser

• http://naturiendring.no/

• Steinum, S og Hasselberg, P.K.J. Se hvordan Norge har endret seg over 100 år. NRK 25. januar 2016: https://www.nrk.no/trondelag/xl/se-hvordan-norge-har-endret-seg-over-100-ar-1.12748301
• Her kan du sammenligne nye og gamle flyfoto: https://norgeibilder.no/

Om forfatterne:

Irene Brox Nilsen er ansatt ved Norges vassdrags- og energidirektorat, og er tilknyttet Norsk klimaservicesenter. Nå jobber hun i grenseflaten mellom forskere, beslutningstakere og planleggere/konsulenter, ofte i en tverrfaglig kontekst. Hun ble ferdig med PhD i hydrologi i 2017 og har undervist ved Universitetet i Oslo i flere år.

Thea Dalen er museumskonsulent på Norsk fjellsenter. Hun leder utstillingsprosjekter og jobber med formidling av natur- og kulturhistorie i fjellområdene i Norge.

Anders Bryn jobber ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Der forsker han blant annet på koblinger mellom vegetasjon og klima, statistisk modellering, kartlegging av natur, samt tre- og skoggrenser. Han er også tilknyttet Norsk institutt for bioøkonomi på Ås.